Vi befinner oss nå i en postkristen kultur og gradvis blir samfunnet mer og mer avkristnet. Kristendommen blir jagd ut av skole og samfunnsinstitusjoner som påvirker den oppvoksende slekt. Lover og etisk moral som tidligere var bygd på det bibelske verdensbildet og kristen etikk blir nå erstattet av lover og forordninger i direkte strid med Skriftens ord. Også kirken og religiøse institusjoner er nå langt på vei blitt avkristnet, og her hjemme har vi en folkekirke som i bestefall kan kalles kristen i navnet. Det samme kan sies om KrF og flere av de lutherske organisasjonene som slutter opp om den norske kirke. Det er rett og slett som om en usynlig kraft suger ut all sann bibelsk etikk og bibelsk åndelighet av befolkningen og erstatter det med noe annet. Sannheten er den at stadig færre av oss har Jesus som den suverene nummer en i livene våre, -og derfor er vår åndelige motstandskraft lav.
Som troende i det sekulære Europa er vi blitt godt vant med å være pragmatiske i hva vi legger i kristendommen. Straks noen taler om at vonde ting som skjer i samfunnet, kan være enten Guds straffedom eller og et tegn på at Guds lampe ikke lenger skinner over vårt folk og vårt kontinent, skriker vi opp og hoster opp vårt selvskapte bilde av Gud og kristendommen. «Gud kan ikke være så grusom at Han hadde noe med 22 juli tragedien å gjøre,» «-og Han kan heller ikke være så grusom og ond at han sender mennesker i en evig pine og straffedom. – En slik guddom vil i hvert fall jeg ikke ha noe med å gjøre,» sier
andre mens de hoster opp noen argumenter om at helvete og fortapelse er noe midlertidig som vil ha en ende. «Vi er kristne men vi er uenige i alt det Jesus og apostlene i Bibelen sa om synd, evig pine og smerte.» -sies det mens man siterer et vers om kjærlighet. «En kjærlig Gud kan da ikke ha tillatt eller villet at det som skjedde 22 juli fikk skje,» sier noen troende som åpenbart må mene at Gud var skikkelig ondskapsfull da han lot ild og svovel regne ned over Sodoma. Sannheten er at i Sodoma ble tusener på tusener av kvinner, menn og barn -brent til døde -men Skriften sier at det som skjedde da var forårsaket av Gud. I det gamle skriftet Didachè som kan dateres til år 70-90 står det skrevet dette om vår tid: «For i de siste dager skal de falske profeter og forførerne bli tallrike. Sauene skal forvandles til ulver, og kjærligheten vendes til hat. For ettersom lovløsheten tiltar, skal de hate og forfølge å angi hverandre. Og da skal verdensforføreren komme til syne som Guds Sønn og gjøre tegn og under.» (Didachè 16,3-4)
Det sømmer seg altså ikke å bare kalles kristne, men også være det -Er en setning skrevet av Ignatius fra ca år 110. Allerede da, 70-80 år etter Jesu død og oppstandelse var det mennesker som sa og trodde de var kristne, men som ikke var det. Også disse hadde erstattet det Gudsbildet de fant i Skriften ((som da var GT samt ulike brev og skrifter fra apostlene som verserte i de kristne menighetene i Midt-Østen og deler av Europa. Den kristne menigheten på den tid gjennomgikk store ytre forfølgelser og titusener av kristne ble pågrepet og mange ble martyrer for Jesu skyld, deriblant også Ignatius. Disse var ubøyelige kristen som stod fast i troen og betalte prisen, men det var også denne ånd som førte kristendommen til seier. Men i likhet med nå, var lovhøshetens
krefter allerede virksom, men ikke i samme grad som i vår tid, -hvorfor absolutt alt av makter og myndigheter nå kjemper intenst for å fordrive kristendommen og gjøre den til en isolert privatsak. Sekulær påvirkning tømmer Guds folk for åndskraft og de tallløse mange falske profeter som tilbyr nye og ubibelsk karismatisk ild, har gjort millioner av kristen selvsentrerte og pengegriske fordi noen kløktige åndskrefter har skapt en ny type kristendom som promoterer personlig lykke og rikdom. 
For å bøte på den sanne Hellige Ånd som opphøyer Jesus har vi i vår tid «profeter» som skyter noe de kaller «Den Hellige Ånd» på sine tilhørere, puffer dem i bakken eller tilbyr «åndelig dop» slik at troende raver rundt som fulle og opptrer ubehersket. Andre troende igjen lulles inn i en slags religiøs overtro hvor man har forventninger om en massevekkelse i de siste dager -som aldri kommer. Guds folk må få øynene opp for virkeligheten. Norge og Europa er i ferd med å vende Gud ryggen -og alt som kreves for å se det -er at du åpner øynene. Europa er blitt et døende kontinent, mens vi myrder millioner av vår egne barn, trenger vi å importere hundretusener av immigranter fra andre land for å holde holde befolkningen oppe. Europa og vårt eget land er i ferd med å bli et hedensk kontinent. Ta an titt!
https://www.youtube.com/watch?v=smXs9355k_o
Om en tror på alle forvirrende selvmotsigelse, fordummende leveregler og falske fabler i Skriften, har Gud selv satt i gang menneskenes fall. Han styrer alt egenrådig og allmektig og kjenner godt til hvorhen alt ender. Selv små barn innser den grenseløse sadismen i slike forestillinger 🙂
Om en derimot tror på fornuft og kunnskap om den virkelige verden, vil en kunne kaste av seg gammel overtro og forbedre samfunnet til ALLES beste. Guds terroriserende og usiviliserte ørkenmoral har kunnet overleve i enkle klansamfunn preget av død, fordervelse og overgrep og i patriarkale skrekkregimer med mer avansert virksomhet, men i moderne og uendelig mye mer kompliserte samfunn trengs sannhet og solidaritet får å oppnå stadig større lykke! 🙂
Enig! Religøs fanatisme som nykarismatikk er ikke svaret på vår tids utfordringer! Det er tvert om farligere enn smårare konspirasjonsteorier og uskyldig krystalltro! Men all overtro er like uintelligent. Som om dumskap og uopplysthet er et ideal. Ufoer, jesus og jødemafia – nei takk!
KF, du er meget naiv. Uten troen på vår skaper tror du at lykken vil oppnås. Du glemmer å ta menneskets natur i betraktning, hva som egentlig bor i det enkelte menneske. Ta en god titt på deg selv så forstår du hva jeg mener.
Jeg blir bare så oppgitt, ja, nesten sint, på alle undertryktes vegne når uvitenhet og dumskap brukes for å gjøre tilværelsen lettere. Istedenfor religiøs fundert intoleranse, for eksempel overfor homofile, intellektuelle eller mennesker som er litt annerledes enn det kunstig konstruerte dogmer tillater, burde vi ønske velkommen toleranse, respekt og fornuft og kunnskap. Jeg synes mange mennesker, ja, kanskje de fleste, gjør livet mye mer komplisert enn det trenger å være. Det er slett ikke lett å være menneske. Det er en kamp om og for materielle verdier, og det er en krevende øvelse å håndtere egen og andres følelser. I denne kampen gjelder det å prøve å forstå, løse problemer og skape gode ordninger grunnlagt på fornuft – ikke videreformidle og forsterke utdaterte vrangforestillinger. Barn blir født ateister. De trenger ikke troen på Tor med hammeren som forårsaker lyn, handikapp som straff for tidligere livs dårlige gjerninger eller at en allvitende og allmektig ørkensadist skal straffe verdiløse mennesker i all evighet. Sånt skaper problemer, det løser ingen. Det duger ikke engang som trøst for all den frykten religionen skaper. Nei, la oss heller hjelpe enn å fordømme medmenneskene!
Kardemummeloven virker svært besnærende. Vi skal alle være snille og dermed har alle det godt. Men dessverre, mennesket er syndig og det er kun en som har makt til å rense hjertene og gi sin hellige ånd i vårt indre. Det er Jesus Kristus, han som sonet våre synder på Golgata kors og ga oss den største gaven vi noensinne kan få; den hellig ånd i vårt hjerte og adgang til hans fremtidige rike. Men som med alle gaver, den må tas imot og pakkes opp for at man skal ha glede av den.
Bibelen forteller at vi lever i den siste tid og at ondskap og urett bare vil øke. Det skal bli tilstander som det aldri før har vært og stor redsel skal ramme jorden. Denne er menneskeskapt og vi vil til sist stå ovenfor utslettelse av menneskeheten. Bibelen forteller detaljert om de kommende ting, men gir håp ved å minne om at vi som tror på Jesus Kristus er lovet en ny renset jord der all ondskap er fjernet.