Norman Baratt som blant annet startet gruppene Baratt band, og var med i Gravy Train og Alwyn Wall Band, var en av de musikere som var med på å prege kristen rockemusikk i flere tiår. Norman Baratt ble født i Storbritannia i februar 1949 og døde 30 juli 2011 bare 61 år gammel som en følge av komplikasjoner i etterkant av en operasjon. I sin lange karriere oppnådde han betydelig anseelse og han blir ansett som en gitar legende. Han begynte sin karriere som en sekulær artist i bandet Gravy Train, men ble brått en gjenfødt kristen og bestemte seg for å bruke musikken og sine ferdigheter på kristen musikk
Under sine mange år i den kristne musikkbransjen spilte han sammen med navn som Steve Taylor, Cliff Richard, Barry McGuire, Jessy Dixon, Sheila Walsh, Phil Keaggy, Debbie Boone, Paul Young, Andy Pratt, og Steve Camp. At mannen kunne traktere gitar er dette klippet fra 2008 et vitnesbyrd om. Det er ikke uten grunn at mange har uttalt at Norman Baratt var en av de beste gitarister innenfor moderne kristen musikk.
Norman Baratt fikk i løpet av sine år som kristen musiker utgitt en rekke plater og han la aldri skjul på at han var en artist som ønsket å bruke musikken og tekstene han skrev for å fortelle mennesker at Herren Jesus er den eneste og at han hadde et «bad life» før han møtte Ham som er verdens frelser og håp.
En annen låt som peker hen på Kristus og hans nåde og omsorg er » I never seen your face» spilt inn under Greenbelt festivalen i 1982. Nå, i 2019 er Norman Baratt i Herrens omsorg og nåde og hans radikale omvendelse kom til å prege hans liv, musikk og livsstil da kristentroen preget ham i de valg han foretok.». It was a privilege to know him and his life has been a testimony to the Lord he loved. Now he HAS seen the Lord! We do not mourn as those who have no hope – one day we will meet again!» skriver en av dem som stod han nær. Norman Baratt er blitt beskrevet som en ydmyk mann med en levende tro på frelseren
Ikke verst.
Hadde ikke hørt om ham. Synd han gikk bort så tidlig. Tenk nå har han sett Hans ansikt. Født samme år som Knopfler ser jeg.
Glemte å takke deg Kjell. Får ikke glemt sisteklippet du la ut og spiller det om og om igjen. (selv om den går på repeat inni hodet mitt) En nydelig solo på slutten med skjønne moll-toner i. Som setter prikken over i-en på låten. Er ikke glad i synthesizeren her, men den dempes fra 4:40-5:40 NYT her sier jeg bare… WOW!
Enda en grunn til å glede seg til å reise dit jeg hører hjemme…