Tydelig innlegg av Arne Helge Teigen som reagerer på Gjermund Eikli og åndelig maktspråk fra Eikli som er i lederskapet i Oase  -«Jeg er bekymret for den «profetiske» virksomheten som har pågått i flere år i Oase. Det som har skjedd har vist at «profetiene» har vært falske.»  Arnt Helge Teigen  Gjermund Eikli responderer på mine artikler om Oase og karismatisk elitisme i verdidebatt.no 25.06.2016. Han velger overskriften «Frarøvet en velsignelse», og stiller meg en rekke spørsmål om hva jeg er «for og imot» når det gjelder karismatikk og Oases virksomhet. Avslutningsvis advarer han mot at man frarøver andre en velsignelse, når man kritiserer Oase slik jeg har gjort, skriver Teigen i et innlegg postet på Verdidebatt. (Illustrasjonsfoto)

-Med adresse, ikke bare til det jeg har skrevet, men også til det jeg står for, skriver han: «Når dette tankegodset blir gjeldende i våre forsamlinger og menigheter, frarøves mennesker den velsignelsen som Gud vil gi gjennom sine gaver. Nådegavene som utrustning til liv og tjeneste og for å vinne andre blir uforløste. Da blokkeres den veksten som Den Hellige Ånd lengter etter å gi til mennesker og menigheter. (…) Derfor vil Oase enda mer enn før fortsette å undervise om og forkynne om Guds kraft, Åndsfylde og nådegaver. Og vi vil fortsette å vitne om synlige tegn og under når det skjer.

Eikli praktiserer her en form for åndelig maktspråk. Den som setter Oase under kritikk anklages for å frarøve mennesker velsignelse, og «blokkerer» veksten som Den Hellige Ånd, ifølge Eikli, lengter etter å gi. Jeg defineres med andre ord som motstander av Den Hellige Ånds virksomhet. Jeg lar meg ikke skremme av slik retorikk. Man begår ingen åndelig risiko ved å reise kritiske spørsmål til Oases virksomhet. Det er etter min mening mer risikofylt å ikke gjøre det. Særlig nå når Oase har invitert en såkalt døde-oppvekker til denne sommerens stevne. Eikli ber meg ellers svare på en rekke spørsmål, og skriver følgende:

«Hva i Oases undervisning – det som forkynnes fra talerstolen – og hva i Oases praktiske karismatikk er Teigen imot? Hva er han evt. for? Når Teigen stadig vil kritisere «ytterliggående» og «ekstrem» karismatikk: Finnes det da en moderat karismatikk som Teigen er for? Eller avviser Teigen all karismatikk? Hvilken plass har Teigen til nådegaver som tungetale, tydning, profetiske gaver og helbredelse i dag?»

Jeg velger å ta imot innbydelsen til å avklare hva jeg er «imot» først, og vil i den anledning foreta et tilbakeblikk på noe av Oases virksomhet. Jeg nevner kort den såkalte Torontobevegelsen som Oase bidro til å føre inn i norsk kristenliv på nitti tallet. I den forbindelse også såkalt Soaking, fysiske manifestasjoner av Ånden, og lignende virksomhet. Jeg tror ikke at Den Hellige Ånd manifesterer seg ved at mennesker faller i Ånden, får såkalt hellig latter, krampetrekninger eller vibreringer i kroppen.

Det er likevel en annen side ved Oases praksis som har bekymret meg mer. Jeg tenker på den «profetiske» virksomheten som har pågått i flere år. Jeg vil utdype mine reservasjoner i det følgende, fordi jeg mener det er relevant i henhold til det som er blitt avdekket i vår, etter at serien «Frelst» ble sendt på VGTV.

Oase har gjennom årene utviklet diverse kurs for å lære folk å motta informasjon fra Gud, ved å «lytte til Åndens stemme», formidle «personlige profetier», tolke såkalte bilder, motta visdomsord, kunnskapsord etc. Denne virksomheten bærer preg av å være en form for manipulering av menneskers fantasi og evne til ønsketenkning. Selv om den sikkert er velmenende, har den gjennom årene blitt problematisk for mange. Kari Holmås oppgjør med «bestilling av profetier» ved Oase i 2013 er vel kjent, og var meget nødvendig. Mitt inntrykk er dessverre at det hun påpekte ikke har ført til nevneverdig selvkritikk innad i Oase.

Enda mer alvorlig er at Oase gjennom årene også har formidlet en bestemt type nasjonale «profetier». Disse er gjort gjellende i en årrekke, og har et påfallende stereotypt mønster. Det heter at fremtredende statsledere i Norge skal bli frelst, at det skal komme en veldig vekkelse over Norge, og at norske karismatikere skal ha avgjørende betydning for re-kristianisering av Europa.

Jeg har sporet denne type profetier tilbake til 1987, da den såkalte «norgesprofetien» kom. Lignende «profetier» er siden gjort gjellende i norske karismatiske miljøer nesten årlig, frem mot vår tid. Vel å merke uten å bli oppfylt. De har primært vært formidlet av utenlandske talere, såkalte «profeter» som har tilknytning til ytterliggående karismatiske nettverk i Amerika og Afrika.

Slike «profeter» har vært invitert til Oase ved flere anledninger. Supresa Sithole, som nå er invitert til årets Oase, gjestet Oase også i 2007. Han fortalte at han hadde hatt syner om Norge, og om betydningen norske kristne skulle få for re-kristianisering av Europa. I 2009 kom Bob Fraser fra Mike Bickles nettverk International House of Prayer med lignende profetier. I følge Fraser, skulle Norge få ny grunnlov, og flere i regjerningen skulle omvende seg. Deretter hevdet også han at norske (karismatiske) kristne skulle re-kristianisere Europa. Var man ikke lydig mot profetiene ville det bli krig, hevdet Fraser. Til dette se; http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=16383 og http://www.dagen.no/Kristenliv/Skal_forklare_profetier-54421

I 2014 deltok Rachel Hickson ved Oase. Hun kom med sine profetier om Norge allerede i 2002, ien tale på Hedemarkstoppen. Her hevdet også hun at det skulle komme store vekkelser og at Norge så skulle bli en «forløpernasjon» for Europa.

De nasjonale profetiene som er formidlet under Oase stevnene, føyer seg sammen med profetisk virksomhet som har pågått i en årrekke i norske karismatiske miljøer.

Hva har disse profetiene ført til? La meg forsøke å gi noen svar:

I vår har vi som kjent hørt flere sørgelige historier om unge mennesker som har tatt konsekvensene av den type profetier som jeg her har skrevet litt om. De har slitt seg ut i troen på at de tilhører en utvalgt gruppe kristne som skulle revolusjonere eller re-kristianisere Europa. De har sett på seg selv som åndelige elitesoldaer, og har vært drevet av den type profetier som Oase har vært med å formidle. De vonde erfaringene er i seg selt vitnesbyrd om at disse profetiene har vært falske.

Kritikken som har kommet i vår har særlig vært rettet mot de som lærte unge mennesker opp til å bli Jesus-soldater. De som har formidlet profetiene som de har fulgt, har sluppet billigere fra det. Etter min mening har de vel så stort ansvar som de som forsøkte å virkeliggjøre dem.

Eikli skriver altså at jeg, med det jeg står for, «frarøver» noen «den velsignelsen som Gud vil gi». Han forsikrer ellers at han vil fortsette å vitne om Guds undere i vår tid. Jeg for min del spør hva som ville vært «frarøvet» oss dersom de profetiene som jeg har skrevet om ovenfor aldri hadde blitt fremført. Jeg tror det ville spart oss for mye. Kanskje ville flere vært beveget i en annen og sunnere retning med tanke på å utøve misjonstjeneste?

Dersom Eikli ønsker å tale om Guds undere i vår tid, bør han ikke da også ta initiativ til at Oase tar en smule selvkritikk? Jeg mener det er nødvendig, særlig med tanke på å komme dem til hjelp som sliter med mange spørsmål og vanskeligheter etter å ha involvert seg i virksomhet som har vært drevet frem av den type «profetier» som jeg har ekt på her.

La meg så svare kort på Eiklis øvrige spørsmålet.

Jeg tror at Gud gjør undere i vår tid. Jeg tror vi kan be for syke, også om helbredelse. Når det gjelder praksis i den anledning, viser jeg til Jakobs brev 5: 14, der det står at forbønn for syke skal skje i det stille. Jeg kjenner noen få personer som har blitt helbredet. Ellers mener jeg man gjør klokt i å erkjenne at slike undere er meget sjeldne. Jeg tror også på Bibelens lære om nådegavene, men er uenig i den karismatiske koblingen mellom nådegaveutrustning og en bestemt opplevelse kalt dåp i Ånden eller opplevelse av «Åndens fylde». Hva angår tungetale, omtales den i Skriften som bønn til Gud eller som takksigelser, ikke som et budskap som meddeles fra Gud til mennesker.

Finnes det en moderat karismatikk som Teigen er for, spør Eikli? Jeg opplever ordet karismatikk problematisk fordi det ikke brukes entydig. La meg likevel forsøke å svare. Den karismatiske bevegelse betegner en retning som kom på 1960 tallet. I faglitteraturen kalles den gjerne den andre pentekostale bølge. Det forutsettes da at pinsebevegelsen er den første bølgen. Fellesnevneren mellom pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse er læren om Åndens dåp, som i karismatisk sammenheng også kalles læren om «Åndens fylde», senere også «Åndens salvelse». Man skjelnet mellom to trinn i det kristne livet, og to slags kristne. De som er åndsfylt og de som ikke er det. Bærende for karismatisk tenkning er troen på at nådegaveutrustning er betinget av den nevnte åndsmeddelelsen. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor.

Jeg velger å kalle den opprinnelige norske lutherske karismatikken for moderat. Det var slik jeg i sin tid møtte den som tenåring, og slik den presentere seg da. Jeg er som antydet, uenig med læren om Åndens dåp/Åndens fylde, enten det nå gjøres gjellende av moderate eller ytterliggående karismatikere. På luthersk-teologisk grunnlag avviser jeg derfor hele det karismatiske grunnkonseptet. Det betyr imidlertid ikke at jeg avviser Bibelens lære om nådegaver. Jeg tror Gud utruster til tjeneste slik han ser det er best, uavhengig av en bestemt åndsopplevelse.

Mitt inntrykk er ellers at koblingen mellom åndsopplevelse og nådegaveutrustning lett fører til at noen tror de har et slags monopol på dette med å formidle nådegaver. Når det gjelder profetiske gaver, har jeg en helt annen oppfatning enn den som praktiseres i Oase. Jeg tror at det som Det nye testamentet i hovedsak sikter til med uttrykket «tale profetisk» er forkynnelse som bekrefter, eller søker å bevise, at Jesus Kristus er oppfyllelsen av Det gamle testamentets messiasprofetier.

Jeg ser frem til at Oase kommer med sin orientering. Jeg håper man da tar stilling til den teologien som har båret den tredje bølge, og som nå er bærende i nettverk som NAR, og i diverse andre karismatiske nettverk. Jeg er særlig spent på hvordan man vil vurdere den type karismatisk restorasjons teologi som er utviklet gjennom årene. Den læren som blant annet går ut på at det i de siste tider skal fremstå en gruppe kristne som skal motta en spesiell salvelse, og gjøre større under enn Jesus i tiden frem mot Jesu gjenkomst. Den type eskatologi som er konkretisert i læren om Joels Army, Elias generasjonen, og som synes å ligge til grunn for de uoppfylte profetiene som gjennom mange år er proklamert, blant annet gjennom Oase bevegelsen.

Innlegget er skrevet av Arnt Helge Teigen opprinnelig publisert på Verdidebatt som svar på dette innlegget av Gjermund Eikli