Den kjente norske lovsangslegenden Thorbjørn Baksvær er død, melder avisen Norge i Dag. Både Thorbjørn og hans kone, Wenche som døde i 2012 har begge satt dypt preg på skarer av mennesker gjennom sin lovsang til Guds ære. Thorbørn Baksvær ble 70 år gammel. I dag er det flere som har tatt til Facebook for å beskrive sine minner etter den markerte lovsangsartisten som gjennom sin sang og musikk har gledet mange. «I dag reiste mannen til Wenche Baksvær, Torbjørn Baksvær hjem til Jesus. Wenche reiste hjem i 2012 og nå høsten 2018 reiste han etter? Jeg vil minnes dem begge med kjærlighet og takk i hjerte for lovsangen de har lagt bak seg, til glede og oppbyggelse for oss som gjør samme livsreise i båten med Jesus. Fred og kærlighet følger i deres farvann,» skriver Ingunn Mikalsen i en post på Facebook
«Torbjørn Baksvær er en av de mest overgitte og hengivne lovsangsleder jeg har stått sammen med. Vi fikk bli kjent ned han og kona på samme Bibelskole i Sverige og i samme menighet i Bergen. For en god mann og menneske! Himmelen har nå fått en mann etter Guds Hjerte,» skriver Frank Robert Fiskvik mens Tove Refstad skriver dette: «Vår gode venn Torbjørn Baksvær, døde igår, bare 70 år gammel. Savnet er stort, men samtidig, så er jeg glad for at han endelig har kommet hjem til vår himmelske Far. Jeg sitter igjen med mange gode minner fra et nært venne forhold, både til Wenche og Torbjørn igjennom over tretti år.
Begravelsen skal være i Hønefoss på tirsdag, og Bjørn og jeg skal selfølgelig dit. Vi fikk desverre ikke besøk Torbjørn til jul, som vi hadde planlagt, men samtidig godt å vite at han har kommet hjem, og er fri for sykdom og smerter. Det er alltid smertefullt og miste noen man er glad i, Bjørn og jeg kjenner at det har oppstått et stort tomrom etter både Wenche og Torbjørn. De var høyt elsket av Bjørn og meg, og det var gjensidig fra dem,» skriver Refstad som brukte Facebook til å utrykke sin sorg og savn.
Det er alltid trist når de vi er glade i dør. Fra Guds side er det alltid trist når hvem det måtte være dør. Han er jo selve opphavsmannen til livet og derfor vår himmelske Far. Utgangspunktet var jo at mennesket skulle leve evig her på jorden og utbre paradiset i Eden til hele jorden.
Men Djevelen narret Eva og deretter valgte Adam å følge Eva i stedet for å bli værende trofast mot Gud. Det står jo at Gud følte dyp sorg da Han måtte la vannflommen ødelegge det da fullstendig fordervede menneskesamfunnet.
Men heldigvis hadde og har Gud en frelsesplan for sitt skaperverk. Han lar seg ikke pille på nesen av et opprør eller ti. Det er derfor Guds bestemte vilje å la Kristus og hans brødre i det himmelske riket fullføre profetien om ”alle tings gjenopprettelse”.
Derfor kan vi være forvisset om at de aller fleste mennesker som dør og har dødd den adamittiske død vil få en oppstandelse til nytt menneskelig liv på ”den nye jord der rettferdighet bor”. Der kan vi få møte dem igjen når de står opp fra minnegravene til et nytt og bedre liv enn her i vår gamle, onde verden.
Dette er ”det gode budskap” til trøst for folkene. Vi har derfor virkelig grunn til ”ikke å sørge på samme måte som hedningene” slik Guds ord sier så trøstende til alle.
Men for de som får oppleve den ytterste dag er det viktig å holde oss nær til både Gud Fader og Kristus. For den dagen disse griper sin makt vil ikke de som da dør for Guds og Kristi hender ha noe håp om en oppstandelse slik de som dør i dag.
Vær derfor edrue og våk, for vi vet ikke i hvilken time det hele starter. Men at det ikke er lenge til viser verdensbegivenhetene med all tydelighet.
Dette var virkelig trøstende ord fra deg Vaktmann. All medfølelse til Wenche og Thorbjørn Baksværs nærmeste etterkommere og venner.Det kommer en ny dag etter dette. Det kan alle kristne se frem til med stor forventning.
Vaktmannen skriver om ”Kristus og hans brødre”. Det er riktig at Kristus kalte alle sine disipler for sine ”brødre”. Dette er et veldig godt argument mot treenighetslæren. For ingen tør vel våge å påstå at de er broren til Vårherre Gud selv. Nei, vi er brødre til sønnen Hans.
Det var virkelig trist å lese. Visste ikke en gang at Wenche var gått bort. Hørte mye på musikkken dems tidligere og synes det var en god atmosfære i musikken som jeg ble velsignet av. Det er et savn at de er borte begge to, men en glede at de er hjemme hos Jesus.