Flaggene bør senkes på halv stand i sorg over 15 000 årlige fostermord! Årets 17 mai tog kunne ha vært betydelig større dersom ikke de norske fosterdraps-
bødlene var tillatt å utføre sine skjenselsverk på barna i mors liv. Hvert eneste år blir ca 15 000 ufødt barn slått i hjel på norske sykehus, og ti årskull ganger 15 000 aborter innebærer at vi savner ca 150 000 barn under årets 17 mai feiring. «Det er ingen grunn til feiring, og flaggene burde hvert senket på halv stang,» Ludvig Nessa Facebook.
«Det er vel snarere 1-2 millioner barn som mangler etterhvert, nedslakting av den norske befolkningen begynte for rundt 40 år siden, siden dengang har vi slaktet flere hundretusen 
nordmenn. Tilsammen 600 000. Disse ville idag hatt barn og barnebarn. Alle de menneskene som ville kunnet stelt og tatt vare på den gamle skrotten vår når den tid snart kommer. Alle de barna som ville fylt våre gater med barne latter og gråt og mye glede. Så ble det ikke slik, på gata er det stille, barna ligger enten i søppelcontaineren bak slaktehuset, nei unnskyld, sykehuset mente jeg selvsagt. Eller, de få som har fått leve da, blir indoktrinert i barnehagen. Farvel du gamle Norge, håper muslimene som overtar steller bedre med sine barn,» skriver Christian Schiffer i en kommentar til Nessa’s facebook-post. «Eg er alltid trist 17.mai, Ludvig. Så lenge det skjer femten tusen fosterdrap årleg, nyttar det ikkje å koma i feststemning-sjølv ikkje på nasjonaldagen,» skriver Magnar Tanem i en kommentar på Ludvig Nessa’s facebook side som du kan sjekke ut her
Foto: Willy Haraldsen http://www.touristphoto.no/
Selv om jeg absolutt synes abortprestenes kamp er på sin plass kan jeg ikke fri meg fra å se problemene i sammenheng. Nemlig de direkte årsakene til tusenvis av uønskede svangerskap, hvor mange av dem faktisk også blir fullført med varierende resultat. Årskakene til både uønskede svangerskap og bruk abort som prevensjon ligger i den sosiale kulturen folk lever i. Jeg tror det finnes visse lovmessige sammenhenger i åndelig forstand og at det er ganske vanskelig å gå inn på et punkt midt i en årsakssammeheng for å påvirke hele handlingsrekken. Det som dypest sett styrer alt i utgangspunktet er hva folk tror og hva som motiverer dem til å gjøre akkurat det de gjør. Det er på dette man bør fokusere.
I dag lærer barn at de bare er en konsekvens av en lang rekke tilfeldige sammentreff i den darwinistiske utviklingen. De kommer fra ingenting og blir ganske snart til ingen ting igjen. Ikke noe har dypere mening ut over dette. Alt er bare tilfeldige blandinger av atomer og molekyler i et tidølst univers.
Kanskje burde man i større grad spørre seg om hva som blir den evige skjebnen til alle de barna som faktisk blir født?
Jeg har fått med meg at mange i dag ønsker å trekke paraleller mellom sine egne virksomheter og vekkelsen i kjølevannet av Hans Nilsen Hauges virksomhet. Men finnes det noen som er sterke nok? Vet folk i det hele tatt noe om den kampen Hauge gjennomgikk?
I det man begynner å peke på de virkelige syndene i stedet for syndenes konsekvenser kan den virkelige åndskampen begynne. Den som må utkjempes for å skape det som tradisjonelt kalles vekkelse. Hauge kjempet. Han ble tilbudt lykke og velstand hvis han bare ville velge bort sitt kall. Han ble motarbeidet av myndighetene. Kirken fremstillte ham som en fanatisk ekstremist. Folk førte opphissede debatter om ham i datidens avis, «Intelligenssedlerne». (eller noe slikt) Til slutt ble han satt i en liten celle på Akershus festing for å dø. Han døde nesten. I 1814 ble han dømt skyldig for å ha forkynt sitt fanatiske budskap uten autorisasjon. Men han ble kjøpt fri fra dommen av en del velstående troende. Han levde ikke så veldig mange år etter dette pga ødelagt helse. Men han fikk se noen av svakhetene i det kristne nettverket han hadde bygget opp. Noen ble sektledere og andre usunne maktmennesker. Men han fikk også se og oppleve at hele samfunnet hadde forandret seg. Noe var skjedd.
Noe som virkelig har fasinert meg er tanker om hvordan man kan bygge opp kristne menighetssamfunn etter Bibelsk modell. Og noe som virkelig har sjokkert meg er hvor sterke motreaksjoner man kan få hvis man prøver å si noe om dette til kristne ledere.
Og det som har vært aller mest sjokkerende er å oppdage hvorfor man møter slik motstand i dagens kristenhet. Og dette tror jeg henger nøye sammen med kristenhetens sterke tilbakegang.