Nettet er i ferd med å snøre seg rundt Guds sanne menighet verden over og mange
aner det ikke. Selv i den vestlige verden ser vi hvordan statlige og lokale myndigheter i økende grad iverksetter tiltak for å hindre utøvelse av bibelsk tro. Ofte ser vi også at politisk korrekt kristen-media står på «systemets» side når kristne verdier og det kristne synet på etikk og moral er under angrep. Det er en ånd av kompromiss som preger den vestlige kristenhet, mens Guds sanne menighet i fattige land, kjemper til blodet for Jesu Kristi skyld. Dog, vil også vi, dersom bibelens eskatologi er riktig, snart bli innhentet av det som andre troende verden over opplever. Nemlig at det har sin pris å følge Jesus, og vi vil, dersom vi står for hele Guds ord, få kjenne at lykke og velstands-profetene spådde feil. De talte ikke Guds ord, men proklamerte det deres grådige hjerter begjærte
«Vi skriver til dere brødre, om de som ble martyrer og om den salige Polykarp…Men 
den beundringsverdige Polykarp ble ikke redd da han hørte om forfølgelse. Dag og natt gjorde han ikke annet enn å be for alle mennesker og for alle menighetene i verden. Og en gang han ba, tre dager før han ble arrestert, fikk han et syn. Han så at hodeputen hans stod i brann..Han sa til dem som var sammen med ham. «Jeg skal brennes levende.» …Det var umulig for Polykarp og holde seg skjult, siden de som forrådte ham hørte til hans egen husstand. Politisjefen som tilfeldigvis hette Herodes skyndte seg å føre ham til arenaen. Slik skulle Polykarp fullføre sin skjebne og få del med Kristus… Sent på kvelden kom de dit Polykarp var og fant ham liggende i et rom ovenpå. Han kunne ha flyktet et annet sted, men valgte å bli å sa «La Guds vilje skje»…Da han hørte at de var der, gikk han ned og samtalte med dem. De som var tilstede, undret seg over hans høye alder og over hans ro. De undres om det virkelig hadde sånn hast å arrestere en så gammel mann. Polykarp bød så at det skulle settes frem mat og drikke til dem, og han spurte om de kunne la han be uforstyrret i en time. De gav han lov, og han ba, fylt av Guds nåde, han ba uten stans i to timer. Og de som hørte det, ble slått av undring og mange av dem angret at de hadde dratt ut mot en slik gudfryktig gammel mann. Han avsluttet omsider bønnen etter at han hadde nevnt alle dem han hadde truffet en gang, både liten og stor, høy og lav og for hele Guds menighet i verden.
Kompromiss?
Da tiden for å dra var kommet, satte de den gamle på et esel og førte ham inn i byen.Politisjef Herodes og hans far Niketas møtte ham og flyttet ham over i sin vogn. De satte på hver sin side av den gamle og prøvde å overtale ham: «Hva er galt med å si «Keiseren er Herre?» og å ofre for å frelse seg selv? Først svarte ham dem ikke, men da de fortsatte sa han: «Jeg vil ikke gjøre som dere råder meg til:» Da de ikke lykkes i å overtale ham, begynte de å true ham og skjøv ham ut av vognen med slik voldsomhet at han skrapte opp skinnleggene da han falt ned….Han ble ført til arenaen der det var slik voldsom ståk…Da Polykarp gikk inn på arenaen, kom det en røst fra himmelen: «Vær sterk Polykarp, vis deg som en mann!» Ingen så den som talte, men de av våre (de troende) som var der, hørte røsten. Så ble han ført frem og det ble et voldsomt ståk da det hørte at Polykarp var arrestert. Da han var ført frem, spurte prokonsulen om han var Polykarp. Han bekreftet det. Prokonsulen forsøkte da å få ham til å fornekte troen og sa: «Tenk på din høye alder.» Han la til slik som de pleide å si: «Sverg ved keiserens lykke» (Genius) (Ordet er her brukt som gjengivelse av det latinske genius som etter gammel romersk tro var betegnelsen på et usynlig guddommelig vesen som var knyttet til det enkelte menneske. Å sverge ved keiserens genius betyr å sverge til hans personifiserte lykke) -Kom på bedre tanker og si: «Bort med gudsfornekterne!» Men Polykarp så med alvorlig blikk på hele mengden av lovløse hedninger som var på arenaen, strakte ut hånden mot dem, sukket, så opp mot himmelen og sa: «Bort med gudsfornekterne!».
Advarsel
Men prokonsulen advarte ham og sa: «Sverg, så skal jeg løslate deg, hån Kristus!» Da svarte Polykarp: «I åttiseks år har jeg tjent ham, og han har aldri gjort meg noe 
ondt, hvordan skal jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?» Men da prokonsulen bare fortsatte å sa: «Sverg ved keiserens genius» (lykke) -svarte han: «Hvis du innbiller deg at jeg vil sverge ved keiserens lykke (genius), -som du sier, og later som om du ikke vet hvem jeg er, så skal jeg si deg det rett ut: Jeg er en kristen. Og hvis du vil lære mer om kristentroen, så gi meg en dag og lytt. ….Da sa prokonsulen: «Jeg har villdyr og vil kaste deg for dem, dersom du ikke forandrer mening.» Men Polykarp svarte: «Kall på dem! For det er umulig for oss å vende om fra godt til ondt, men det er rett å vende seg fra ondskap til rettferd.» Igjen tok prokonsulen til orde: «Hvis du ikke bryr deg om villdyrene, så skal jeg la ilden fortære deg -dersom du ikke forandrer mening.» Men Polykarp svarte: «Du truer med en ild som brenner en stund og snart slokner, for du kjenner ikke den ild som venter de ugudelige i den kommende dom og evige straff. Men hvorfor nøler du? Gjør det du vil!» Med disse og mange andre ord talte han, og han var fylt med mot og glede. Hans ansikt strålte av nåde så han slett ikke brøt sammen av frykt på grunn av det som ble sagt til ham. Det var tvert i mot prokonsulen som ble forskrekket.
En advarsel fra vår tids profetiske røster
Røster i vår tid har advart om hva som ligger foran Guds menighet, nå i vår egen tid. Dem som står helt på Guds Ord vil måtte unngjelde, dem som går på kompromiss vil slippe unna. Vi vil snart komme til å se forskjellene, også i vårt eget land. Vi ser det i vår egen kirke. Selv mange av dem som kalte seg konservative og bibeltro, valgte under årets kirkemøte å stemme for noe de hevdet seg å være i mot. Mens Polykarp og de mange andre hellig martyrer tilhørte Jesu Kristi foraktede kirke, men vår norske folkekirke, nå tilhører den voksende familie av apostat-kirker som tilslutt vil være endel av en religiøs skjøge. Vi som elsker Jesus og står på utsiden i en hellig enhet knyttet sammen i en åndens enhet bygd på kjærlighet til Kristus og troskap mot Guds Ord, bør gjøre oss rede. Vi bør lytte til advarslene fra Guds tjenere som ved Ånden taler om det som ligger foran oss:
Dommen
Han sendte sin herold midt ut på arenaen og kunngjorde tre ganger: «Polykarp har bekjent at han er en kristen.» Da ropte folkemengden, både hedninger og jøder i Smyrna med ustyrtelig raseri og høy røst: «Denne mannen er ugudelighetens lærer, de kristnes far, han som ødelegger våre guder, han som lærer mange at de verken skal tilbe eller ofre. Da ropte folkemassen at løven skulle slippes løs, men asiarken sa at det ikke gikk siden dyrekampene var slutt. Da fant de på å rope samstemt at han skulle brenne Polykarp levende. …Så skjedde det svært raskt, raskere enn det kan fortelles. Folkemengden samlet sammen ved og buntet med småkvist. Da bålet var ferdig, tok Polykarp av seg alle klærne sine, løste beltet og prøvde også å ta av seg sandalene. Dette pleide han ellers ikke gjøre, fordi alle de troende var ivrige etter å være den første til å berøre hans kropp. For også før han led martyrdøden, ble han vist all mulig heder på grunn av sin gode livsførsel. Han ble raskt bundet til det stillaset som var laget til bålet. Men da de også ville nagle ham fast, sa han.»La meg stå slik, for han som gir meg kraft til å utholde ilden, vil også gi meg kraft til å stå i ro på båldet, uten å være naglet fast. Derfor naglet de ham ikke fast, men de bandt ham.
Straffen
Han la hendene på ryggen og ble bundet, som en prektig vær tatt fra en stor flokk for å bli ofret, gjort i stand som et brennoffer til Guds behag. Han så opp mot himmelen og sa: «Herre Gud, du allmektige Jesu Kristi Far. Gjennom din elskede og velsignede Sønn har vi fått kunnskapen om deg. Du er Gud over engler og makter, over hele skapningen og de rettferdiges slekt. De som lever for ditt åsyn. Jeg priser deg fordi du har funnet meg verdig til denne dagen og timen for å bli regnet blant martyrene å få drikke Kristi beger for å oppnå evig liv….Derfor lovsynger jeg deg for alle ting, jeg priser deg, jeg ærer deg ved den evige og himmelske øversteprest, Jesus Kristus, din elskede Sønn. Ved ham og sammen med ham og Den Hellige 
Ånd tilkommer æren deg. nå og i de kommende tider. Da han hadde latt sitt amen stige opp og avsluttet sin bønn, tente mennene på bålet. En veldig flamme blusset opp. Og vi, som var gitt å se det, fikk se et under. Og vi som er blitt skånet for å kunne berette for andre det som skjedde. Ilden dannet liksom en hvelving og omsluttet martyrens kropp som et seil som fylles av vinden. Og han som stod der inne, lignet ikke kjøtt som brenner, men snarere et brød som blir stekt, eller gull og sølv som blir glødet i en ovn. Og vi kjente en vellukt som duften av røkelse eller kostbar parfyme. Da de lovløse mennene til slutt så at kroppen hans ikke kunne bli fortært av ilden, gav de ordre om at skarpretteren (den som gir nådestøtet til en gladiator) -skulle gå bort og støte et sverd i ham- Og da han gjorde dette, kom det ut en due (sjel) og mye blod. Ilden sloknet og hele folkemengden undret seg over at det var så stor forskjell mellom de vantro og de utvalgte. Og blant de utvalgte var nettopp Polykarp, og slik avsluttes historien om den hellige Polykarp i boken «Polykarps martyrium» som fant sted i 155 eller 156 etter Kristus. Dette skriftet finnes i bokverket «de apostoliske fedre» -og skriftet forteller om den forfølgelsestid som rammet Guds menighet i den tidlige kirkehistorie. Blant de viktigste skatter den kristne kirke besitter, er martyrene, -og tusener på tusener av hellige Guds menn og kvinner har for Jesu navns skyld gått frimodig i døden
Nå er tiden kommet til oss
En rekke røster har lenge advart om en kommende kristenforfølgelse i Europa og Amerika. Bibelen sier at det i de siste dager vil komme vanskelige tider, og Guds ord sier videre at enhver som vil leve gudfryktig i troen på Jesus Kristus skal bli forfulgt. 
Nå er tiden kommet til oss. Nettet rundt Guds folk i den vestlige verden er i ferd med å snøre seg sammen. Vi blir stadig mer uglesett og de store tradisjonelle kirkene er ferd med å vende Herren Jesus ryggen og har gått på kompromiss med verden. De har bøyd sine knær for Baal, de har sverget ved keiserens genius og gitt opp sin Herre og frelsers ord for å være pragmatiske. Den verdslige kompromisskirke snakker mer om toleranse enn om Herrens ord og bud. Kravet om hellighet og en overgitt livsstil er blitt forlatt og erstattet av religiøs politisk korrekthet, men det finnes en hjord som står i mot. Det er til henne profetene taler og advarer og roper med advarende røst. Er vi rede til å betale den fulle pris og er vi villig til å gå i Polykarps og andre martyrers fotspor eller vil vi svikte vår Herre og frelser, den dagen vi selv står foran en ildprøve? Martyrene i Sudan, Nigeria, Iran, Irak, Syria og Pakistan må nå gjennomleve det, -og kirkene i vest er tause. Kanskje vi er blitt som åpenbaringsbokens Laodikea eller er vi rett og slett døde, døde som Sardes? Måtte Gud gi oss sann vekkelse og et modig hjerte.
Måtte ordet om korset prege vår forkynnelse. Det er ikke frelse i noe annet navn enn Jesus Kristus! Ordet om korset alene er nok til frelse og helliggjørelse!
Jeg tenker at forførelsen er det største problemet her i vesten og førfølgelse i østen. Men skal ikke si at vi ikke måtte lide forfølgelse her også..
Tenker litt på profetien fra kvinnen fra valdres er høyaktuell i vår tid.
Du nevner setningen, «Den sanne menighet.» Av og til kan jeg undres over hva Hvermansen mener med denne setningen. Ingen er gode nok, virker det som…Egentlig så er det bare de første kristne som holder mål, slike som apostelen Peter og Paulus, Johannes o.s.v. Og aller helst bør de dø som martyrer!
Jeg mener selvfølgelig ikke dette selv, men den forståelsen kan jeg få når jeg leser de mest hatfulle kommentarene om all verdens kristne.
Benny Hinn, Reinhard Bonnke, og sådanne flere blir hyppig nevnt som nærmest frafalne.
Det er faktisk nok bare vi stemmer på et «feil» politisk parti!
http://www.evangeliekirken-arendal.no
Hvis du tror Benny Hinn er en kristen så eier du ikke åndelig dømmekraft i det hele tatt. Hinn er en svindler og bedrager som har tjent seg styrtrik på å love fattige og nødlidende økonomisk velstand og perfekt helse i Jesu navn. Han har i flere årtier blitt tatt for løgn, økonomisk svindel og falske profetier, og har aldri forkynt bibelens ord om synd og nåde uten å love penger, helse, luksus og fremgang i samme slengen. Hvem sann Jesu disippel har eget jetfly, hus til 30 millioner og kjører limousin? Stikk motsatt av Jesus og apostlenes levestandard og budskap. Håper allikevel Hinn kommer til omvendelse og frelse. Hvis ikke er han i dyp og evig trøbbel.
Dette synet fikk olav rogdes i 1952 Tror det er vedr å lese dette.
Olav Rogdes syn om borttykkelsen
En guddommelig åpenbaring av menighetens borttykkelse
Borttykkelsen vil si at alle sanne kristne blir hentet av Jesus på den måten at de blir tatt opp til Himmelen uten å dø. I praksis kommer det til å bli en mengde mennesker som plutselig forsvinner uten å vende tilbake.
Olav Rogde fikk et syn angående dette i 1952:
-Det kom for meg at jeg skulle skrive det ned, men det sto ikke akkurat for meg som noen åpenbaring. Jeg ville liksom slå den tanken fra meg, og sa til meg selv at det bare var fantasi, men jeg fikk ikke ro i mitt indre.
Jeg sa til Gud: ”Jeg kan ikke huske alt dette. Skal det nedskrives, så må du gi meg det en gang til.” Det gikk et par uker, så kom det over meg igjen. Det var som å sette seg ned og lese en beretning fra en avis eller en bok. Klokka var ti på kvelden. Jeg fikk tak i en blyant. Det lå en gammel skrivebok der som jeg skrev ned i. Jeg skrev og skrev til klokken var nærmere ett på natten. Da orket jeg ikke mer. (Jeg var da i mitt 79 år). Jeg ba om å få hvile, og om det var mer, at Gud ville gi meg det neste dag. Jeg la meg og sovnet fort. Nå gikk det enda en uke. Men så kom synet tilbake en kveld klokken ti. Det var en direkte fortsettelse fra der det sluttet sist:
”Klokken er ni på formiddagen. Fru Andersen sitter ved radioen og lytter til barnetimen for de minste. Det var så fint i dag, litt religion var det også med, og det burde det jo være. De små har ikke godt av for mye religion, det kunne bli usunt. Det kan ha gått fire-fem minutter, da programlederen plutselig blir avbrutt. Det er en sensasjonell meddelelse fra Oslo: -Byen er i vill panikk! Politiet meddeler at det har skjedd noe utenom det vanlige. Ganske mange, det kan ikke sies nøyaktig hvor mange, barn og voksne, er sporløst forsvunnet. Myndighetene kan ikke påta seg å etterlyse de saknede, da det dreier seg om altfor mange, men de oppfordrer de familier som har mistet noen av sine kjære, til å gi så utførlige opplysninger som mulig om når og hvordan forsvinningen skjedde. Det er nødvendig å få en oversikt, og komme til bunns i mysteriet. Noen minutter senere meddeler radioen at på Stortorvet forsvant et par av de handlende plutselig mens de sto og handlet. En kunde som sto og kjøpte blomster, fortalte at hun skulle betale for blomstene, og mannen sto og fant fram vekslepenger fra en stor veske, da han helt plutselig forsvant. Hun hørte at han sa: – Takk Jesus! – Men hun så ham ikke mer. Hun gned seg i øynene, for hun syntes det var blitt så tåkete foran henne. Men mannen var borte, og tåken forsvant også med en gang. I det samme begynte en ung kvinne å skrike forferdelig, samtidig som hun rev og slet i en tom barnevogn. Hun sprang og ropte: -Noen har stjålet barnet mitt! Det er en gutt på åtte måneder! Hvor er han? Hvor er politiet? Jo, politiet var der, men hva kunne de gjøre? Fra alle hold lød rop om hjelp. En stor, tykk forretningsmann kom springende ut fra sin forretning, og ropte: Hjelp! Hjelp! To av mine ekspeditører forsvant rett og slett ved disken! Men hva er dette? Også fra Stockholm kommer det meddelelse om en masseforvirring i likhet med den i Oslo, og byen er i vill panikk. Det meddeles at flere politikonstabler er blant de som er forsvunnet. Nå har også København og Helsingfors sendt ut en melding om lignende hendelser. Fra andre land begynner det også å strømme inn meldinger om alle som er forsvunnet. Overalt er det barn og voksne som har kommet bort. Politiet står rådville og maktesløse overfor dette mysterium. -Nei, og nei, sier fru Andersen. Herre Gud, hva er det? Hun reiser seg, går til porten og ser nedover gaten. Det er et vakkert villastrøk, fine små hus med haver omkring. Der kommer fru Håland. Hun holder for sine øyne, og roper så uhyggelig: -Ruth! Ruth! Så får hun øye på fru Andersen, og spør: -Har du sett at noen fremmede har reist forbi? Ruth er forsvunnet! Hun satt på trappa utenfor huset vårt mens jeg sto og ordnet med en rosebusk, og så forsvant hun. Helt borte! Jeg ropte og skrek på Ruth, men ingen svarte. Jeg syntes jeg så at noe for opp langs veggen, men man blir jo aldeles forvirret. Så det er nesten så det går rundt for en. Man ser og tenker så mye rart. Men Ruth! Ruth! Hvor er du? Hvem har tatt henne? Hun gråter i fortvilelse. Men der kommer fru Andersen. -Kommer du nå på denne tiden? Spør fru Andersen. – Klokka er bare halv ti. -Ja, jeg orket ikke å holde på lenger, det er jo rene virvaret alt sammen der borte på verkstedet. Mange arbeidere har blitt borte på en mystisk måte. Flere maskiner har stoppet, og man trodde i begynnelsen at flere ulykker hadde hendt. Vi lette rundt, men vi fant ikke et spor etter noen av de som hadde forsvunnet. Men så begynte han som hadde sagt at han var en kristen og gikk på møter – jeg husker ikke hva han heter – å si: -Nå har det hendt! Nå har det hendt! -Hva er det som har hendt? Spurte jeg. -Jesus har hentet alle sine. –Han vred hendene og storgråt og ropte: -Jeg er blitt tilbake! Jeg er igjen! -Jeg ba ham slutte med det pratet, men han bar seg bare verre. Det var fryktelig å høre på ham. Ja, det var visst flere som hadde det på samme måten. Men nede i byen var det enda verre. Det var rent trafikkaos. Sjåfører og passasjerer hadde blitt borte fra busser og biler. Trikkene hadde stoppet opp, og dannet lange køer, og de busser og biler som hadde sjåfører, forsøkte å komme seg fram. Men folk var helt fra seg, og sprang rundt og lette etter sine kjære. Politiet sto maktesløs. Fru Håland gråter, vrir hendene sine og springer hjem. Andersen og hans hustru går inn. Radioen står innstilt på Bergen: -Fra alle hold meldes det om personer som er forsvunnet. Telefonen har ringt i hele formiddag med spørsmål og meldinger om denne uhyggelige hendelse. Fra flere fartøyer på havnen har folk forsvunnet. På fødeklinikken på sykehuset har alle nyfødte forsvunnet. Mødrene jamrer seg i fortvilelse. Jordmødrene og sykepleierne er skrekkslagne, men også noen av dem er borte. På gamlehjemmet er flere kommet bort. Klokken elleve meddeler radioen – denne gang fra London – at ved ni-tiden i dag begynte det å komme inn meldinger fra hele Storbritannia, at en masse barn og voksne var forsvunnet uten at man kunne finne de minste spor. Av de som forsvant, var ingen vendt tilbake. Det hele er et mysterium. En del prester har sammenkalt forsamlingene, og har funnet at det er de mest gudfryktige, og de som ba mye av deres medlemmer, som er borte. Også en hel del prester og predikanter skal være med blant dem som har forsvunnet. En biskop i et større trossamfunn, har sammenkalt sine prester til et møte i kveld. Nå er det tre og en halv time siden den første meldingen kom fra Oslo, og det viser seg at det hele tiden kommer inn nye rapporter fra alle land om personer som er forsvunnet. I det fjerne Østen kommer det fra Korea de mest oppsiktsvekkende meldinger. Det regnes med at det har forsvunnet flere hundre tusen mennesker der. Å beskrive hendelsene, slik som de har vært i disse første timene, er helt umulig. Alle er skrekkslagne. På gatene springer folk frem og tilbake og vrir hendene, særskilt mødre som har mistet sine barn. Men mange spotter og forbanner både Gud og mennesker. En mann kommer springende nedover gaten. Han vrir sine hender, og roper: -Pass dere! Pass dere! Vi blir nok snart tatt alle sammen! – Han hadde nok mistet forstanden. En eldre kvinne står ved et gatehjørne med foldete hender, og ser opp mot himmelen. Så sier hun: -Å, nei, når vi ikke gjorde oss ferdige slik at vi ble med når han var her, så blir nok ingen hentet heretter. Herre Gud! Jesus, hjelp oss! Nå har det skjedd! Jeg har vært religiøs i hele mitt liv, men jeg trodde ikke han kom så fort. Jeg har ikke tatt alt så nøye. Fra jernbanen meldes det at det ennå ikke har inntruffet noen direkte ulykker. Men et tog står på Finse uten fører og konduktør. Det har blitt sendt to ordre til alle banevoktere om å lete nøye langs hele linjen etter mennesker som muligens kan ha hoppet av fra østgående tog, og muligens blitt drept, for det er nemlig flere reisende som har blitt borte. Likeså fra fjord- og kystbåtene meldes det om mennesker som har forsvunnet. I kveld kom det en redegjørelse i Dagsnytt, der man oppfordret folk til å være i ro og ikke være redde. Politi og myndigheter arbeidet for fullt alle steder for å få fastlagt antallet på personer som er forsvunnet. Likeså er vitenskapsmennene – særskilt meteorologene – i arbeid for å finne årsaken til dette merkelige fenomen. Nå har det også kommet inn meldinger fra USA, om at det har begynt å strømme inn meldinger til politiet i Øst-Statene av lignende art som i Norge. Det meldes om store katastrofer i trafikken og mange mennesker er blitt drept. Avisene mener at man i morgen tidlig skal få en mer utførlig oversikt over hva som har hendt i Statene. Klokken er nå 20.00, og av nyhetssendingene framgår det at denne katastrofe virker på samme måte over hele verden. Hittil er det de større byene man vet mest om, men også fra de mindre stedene begynner nå antallet på de som har forsvunnet å strømme inn. På den sydlige halvkulen har det inntruffet lignende ting, og det ser ut som om det har foregått parallelt med hva vi har opplevd her. En forferdelig uro råder overalt. Det ser ut som om ikke folk tør å gå til ro i natt. På gatene diskuteres det hysterisk om det som har hendt. Man kommer mer og mer til den slutning at det har med de kristne og kristendommen å gjøre. De som kjenner de som har forsvunnet, forteller – i likhet med det de andre også sier – at det utelukkende er kristne fanatikere og uskyldige barn som har kommet bort. En bryggearbeider sa i kveld: -Ja, Hans Olsen er borte nå, og han har vel fått det på den måten som han har prekt om, at Jesus skulle komme og hente ham snart! -Ja, svarer en annen, vi hadde også en slik en, og han kom også bort. Men nå må vel myndighetene ta hånd om saken, og forby all religion, så noe slikt ikke hender en gang til. -Å, nei, utbrøt en i hopen, det kommer aldri til å hende mer! De har nok hatt rett likevel, disse kristne, for de hadde en anelse om dette hele tiden. Hadde vi hørt på dem, så hadde vi kanskje hatt det bedre nå, enn å være nødt til å leve videre i dette helvete og dette kaos som vi nå har over oss, og som vi kommer til å få mer av. -Jaså, du trodde på dem, du? Da burde du slått følge med dem da de reiste! sa en. -Jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet! svarte han bare, og gikk. Noen ropte etter han: -Du burde henges, både du og alle de andre, som befatter seg med denne sinnssvake kristendommen! Neste dag kunne avisene i alle land ikke gi noen forklaring. Alt er og blir et mysterium. Fra alle land kommer lignende rapporter. Fra misjons felter berettes det om at masser av kristne har forsvunnet. Bare et fåtall av de kristne er blitt tilbake der. Det viste seg at det var ganske mange prester og predikanter som var tilstede på det sammenkalte kirkemøtet, men mange var også rykket bort. Det hersket en nervøs og dyster stemning. Mange var helt ulykkelige, sier rapporten. Men det rådde ikke den minste tvil om hva som var skjedd, det var de helliges borttykkelse, eller brudens opptagelse. Noen erkjente at de, til tross sin pedagogiske utdannelse og sine studier av Guds ord, aldri tenkte seg at det skulle skje på denne måten. De var fremmede for den nye fødsel og barnekårets ånd. En ung prest ytret: -Jeg har aldri lært det på denne måten. Professorene talte aldri om det på den måten som det har hendt i disse dager! Det var en tendens til diskusjon, men sinnene var for oppskaket til at den kunne bli saklig, skrev journalisten. Da politiet hadde henvendt seg til allmennheten for å høre dens oppfatning, ble det skrevet en rapport fra kirkemøtet som de fleste av møtedeltakerne var enige i: -Det som har hendt er en forutsagt bibelsk hendelse, den såkalte ”Brudens borttykkelse” – eller at Jesus har hentet alle sine. Dette er alt vi kan si i dag. Politiet ville ikke offentliggjøre prestenes uttalelse, da de mente at dette var et foster av en nervøs og hysterisk fantasi. Hendelsen var også av så vidt omfattende beskaffenhet, at saken måtte tas opp i regjeringen. Har det noe med den kristne religion å gjøre, da burde man inntil videre stenge alle kirker og religiøse forsamlingslokaler, til man får bedre oversikt, og alt blir klarlagt. Dette er jo et problem som har rammet alle nasjoner, så det må kanskje bli en felles innstilling til saken. Da må vel FN bli det rette forum til å ta opp saken og undersøke den grundig. I de kristnes leir synes stemningen å være veldig trykkende. I går, søndag, var alle kirker og lokaler fullsatte av folk. Mange forsamlinger var uten predikanter, og mange av medlemmene var saknet. I mange trossamfunns forsamlinger var det få troende igjen, men til gjengjeld var det en veldig tilstrømning av utenforstående, og i de fleste tilfeller av de, hvis hjem var ”rammet av den store ulykken”, som man uttrykte det. Folk ville høre Guds Ord, men det var liksom borte. En forsøkte å lese. Han sa: -Jeg kan ikke lese. Andre gråt. Den store massen syntes å være enige om at kristendommen var den direkte årsaken til denne tragiske hendelsen, og mente at de kunne få en rimelig forklaring på denne saken hos de kristne. Mange kom også for å søke Guds hjelp. De var dypt ulykkelige. På de fleste møter rådet det likevel en stor forvirring. En mann sto med knyttede never, og ropte til en predikant: -Det er din skyld at så mange av oss er blitt tilbake! Du talte aldri om at Jesus snart skulle komme og hente sine, og enda mindre om å ha et rent hjerte og være fylt av Den Hellige Ånd, samt ha alt oppgjort med Gud og sine medmennesker. Jeg vet hva som holdt meg tilbake, det er bare småting, ja småting, men – men…Herre Gud, hjelp! -Ti, sa predikanten. Han mente at han hadde gjort sin plikt, og på denne måten skyldte den ene på den andre, under gråt og fortvilelse. De banket på, men døra var stengt. Tilstanden var ikke til å beskrive, slik som det utviklet seg. Folk var klar over at en fryktelig tid sto for døren. Det lå liksom i luften at alt håp var ute. Porten var stengt. De banket og ropte – alle disse som hadde nøyd seg med tomme fraser og talemåter. Noen hadde vært med for kameratenes skyld, andre bare for ulike interesser i sang og musikk og lignende – alle uten å være født på ny, og uten å eie barne skapet og dermed også arveretten. Ja, for mange hadde forsamlings livet bare vært et foreningsliv, en hobby for å få fritiden til å gå fortere. Men nå banket de alle på den stengte døren: -Herre! Herre! Lukk opp for oss! Til alt dette kom de uhyggelige ryktene om at den tredje, store verdenskrigen kom til å bryte ut når som helst. Den diplomatiske forbindelsen mellom Øst og Vest var brutt. Når det gjaldt borttykkelsen og de kristne, så tok det ikke myndighetene lang tid før de hadde tatt sin beslutning. Fra Øst statene kom det melding om at kommunistlandene gikk i spissen, og forbød all kristen virksomhet og kristne sammenkomster. Det ble dødsstraff for dem som nevnte Jesus-navnet. Landene skulle renses for all kristen litteratur. Med Bibelen øverst, skulle alt brennes. Det betydde døden å være i besittelse av det aller minste som bar preg av eller minte om Kristus. I de vestlige land tok det litt lenger tid før man satt i verk slike forbud. Men den gudløse massen – både blant de ledende og blant folket – var oppskaket over hva som hadde hendt, og fordret at noe måtte bli gjort. Majoriteten seiret, og da kristendommen var hendelsens årsak, var resultatet klart. Så begynte den forferdeligste av alle tider i menneskehetens historie…En stor mengde av de kristne som var blitt igjen fortsatte å rope til Gud, og ville ikke etterkomme myndighetenes forbud. Det ble fengselsstraff med forhør etter ekte Gestapo metoder. -Om du vil forbanne og fornekte Jesus Kristus, så kan du redde ditt liv! Det var parolen. Men tusener var standhaftige og massemordene var ubeskrivelig. Mange ble pint på en grusom måte til de døde. Det var ingen lov og rett mer. Satan var sluppet løs. -Ve jorden og dem som bor på den! Det var mange som ga etter under torturen. De hadde ingen steder å fly til, for ”hele verden var i den ondes vold”. Alle land var enige om at de kristne måtte utryddes. Denne verdens fyrste hadde tatt makten. Barn forrådte sine foreldre til døden. Nå gikk det i oppfyllelse som står skrevet i Luk.21;16-17: ”Dere skal til og med bli angitt av foreldre og brødre, av slektninger og venner. De skal drepe noen av dere. Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld.” Det er umulig å beskrive denne tilstanden, men Gud har skildret det hele i Åpenbaringen. Og det store ropet fra disse ulykkelige var: -Herre! Du må forkorte disse dager! Kjære venn! Du må ikke risikere å bli tilbake. Gå inn for den allmektige Guds ansikt, be ydmykt om lys og nåde. Ennå i dag er det tid, ennå i dag kan du bli beseglet som Jesu Kristi eiendom, og du kan bli med når Han henter alle sine. Stikkord om de som ble med i borttykkelsen: De mest gudfryktige…De som ba mye…Når vi ikke gjorde oss ferdige slik at vi ble med når han var her, så blir nok ingen hentet heretter…Jeg har vært religiøs hele mitt liv, men jeg trodde ikke han kom så fort. Jeg har ikke tatt alt så nøye…De som kjenner de som har kommet bort, forteller – i likhet med det de andre også sier – at det utelukkende er kristne fanatikere og uskyldige barn som har kommet bort…Noen erkjente at de, tross sin teologiske utdannelse og sine studier av Guds Ord, aldri tenkte seg at det skulle skje på denne måten. De var fremmede for den nye fødsel og barnekårets ånd…Det som har hendt er en forutsagt bibelsk hendelse, den såkalte ”Brudens borttykkelse” – eller at Jesus har hentet alle sine…De banket og ropte – alle disse som hadde nøyd seg med tomme kristelige fraser og talemåter. Noen hadde vært med for kameratenes skyld, andre bare for ulike interesser i sang og musikk og lignende – alle uten å være født på ny, og uten å eie barne skapet om dermed også arveretten. Ja, for mange hadde forsamlings livet bare vært et foreningsliv, en hobby for å få tiden til å gå fortere. Men nå banket de alle på den stengte døren: Herre! Herre! Lukk opp for oss!…Det er din skyld at så mange av oss er blitt tilbake! Du talte aldri om at Jesus snart skulle komme og hente sine, og enda mindre om å ha et rent hjerte og være fylt av Den Hellige Ånd, samt ha alt oppgjort med Gud og sine medmennesker. Jeg vet hva som holdt meg tilbake, det er bare småting, ja småting, men – men…Herre Gud, hjelp!…
Slik verden har blitt idag og som forblir i morgen, tror jeg ikke det er mange såkalte kristne i vestlige land som vil komme inn i Guds rike uten å vende om. Det er bare å se på kirken i f.eks Norge eller USA. Statskirkene er stivnet i politikk og har åpnet for Sodomi. I de såkalte karismatiske kirker, som f.eks pinsebevegelse, Oase og lignende, er man opptatt av overflod, lykke og matriell velstand. Praten går hvor man skal reise på ferie i år. USA , Syden eller Thailand. Og hvor man finner den beste maten, det beste hotellet. Ellers dreier samtalen i kafeen etter møtet om neste bil en skal kjøpe, neste huset en skal ha eller det dyre klesplagget. Samtidig på andre siden av jorden, i midtøsten, Afrika, Kina, Nord Korea, Burma, blir folk stil på valgt om de vil følge Jesus Kristus eller dø. Mennesker blir idag i 2016 halsugget for Jesu Kristi navns skyld, noe som bibelen snakket om for 2000 år siden. I Mens sitter vi i våre kirker og psyker hverandre opp på overflod og lykkekristendom.
Sannsynligvis det beste innlegget som noensinne er skrivd her «Z».
Akkurat sånn er det.