Blogger Jan Kåre Christensen må nå punge ut hele beløpet advoktat Ole Sperre har avkrevd ham for å ha bistått Christensen med noen brev i forbindelse med hans konflikt med Plan og bygningsetaten i Oslo. Christensen hadde i utgangspunktet sagt at Storebrand forsikring vil dekke hans omkostninger til advokat, men siden forsikringsselskapet hadde dekket et advokat-salær for ham, satte de foten ned når han søkte på nytt. Når Christensen fant ut at forsikringen ikke ville dekke hans utgifter til advokat, ga Christensen advokaten sparken -og fikk tilsendt en faktura på 24 000 for arbeid advokaten hadde gjort i forbindelse med saken. Christensen nektet å betale siden han mente at han hadde satt som betingelse for at Ole Sperre skulle ta saken, var at forsikringen betalte.
Imidlertid har disiplinærutvalget for advokater nå avgjort at advokat Ole Sperre ikke har brutt regler for god advokatskikk og advokaten ble under dissens frifunnet og salæret blir ikke satt ned. Dermed må Christensen bite i det sure eplet og betale fakturaen til advokat Sperre på knappe 24 000. I disiplinærutvalget mente et flertall at advokaten ikke har gjort noe galt eller krevd for mye betalt for det arbeid han har gjort for Christensen. For Christensen er dette nok et kostbart nederlag i en sak som har pågått siden 2015.
Her er avslaget, full seier til meg og min kone når Gutteklubben grei går imot sine egne.
Har ingen planer om å betale 1 krone.
Dette vil jeg bestride og sende inn en klage!
Fikk delvis medhold, ikke dårlig det i gutteklubben grei
Ved avgjørelsen har Disiplinærnemnden delt seg i et flertall og et mindretall.
Disiplinærnemndens flertall, bestående av medlemmene Niels Selmer Schweigaard og Leif Oscar Olsen samt varamedlem Bjørn Dyrland har kommet til samme resultat som disiplinærutvalget.
Det springende punkt i saken er hvorvidt oppdraget var betinget av at tvisten var dekket av klagers rettshjelpsforsikring.
Da kontakt ble etablert mellom partene, hadde klagers tvist med kommunen pågått i ca. fem år. I denne perioden var han uten advokatbistand. Hans klager var avvist av Fylkesmannen, og kommunen hadde den 13. august 2020 sendt ham et nytt brev hvor tvangsmulkten var opprettholdt og forfall var satt til 1. september 2020.
Oppdrag kom i stand 13. august 2020. Vilkårene for oppdraget fremgår av oppdragsavtale datert 13. august 2020, supplert med alminnelige oppdragsvilkår, som ble sendt ut med e-post samme dag. Det fremkommer her ikke noe annet mht. oppdrag og salær enn det som er vanlig ved etablering av advokatoppdrag, dvs. at klient er ansvarlig for å betale salær iht. oppdragsavtalen.
Det fremgår videre av oppdragsbekreftelsen at i saker med rettshjelpdekning vil fakturering ofte bli utsatt. Det ble tatt forbehold om at salæret ikke er begrenset til det beløp som forsikringsselskapet finner å ville dekke og at klienten er fullt ut ansvarlig for salæret.
Klager besvarte e-posten med oppdragsavtalen samme dag, dvs. 13. august 2020. Av de bilag som Disiplinærnemnden har fått tilgang til fremgår at svaret hadde fem vedlegg, hvorav det ene har tittelen «Ole Sperre Advokat MNA», hvilket er den samme overskriften som word-dokumentet klager bygger sin sak på. Innklagede har ikke kommentert dette, eller bestridt å ha mottatt dette. Nevnte vedlegg innledes på følgende måte:
«Hei igjen
For at vi aksepterer at du/dere tar på ansvaret å hjelpe oss i det lite hyggelige forholdet vi er kommet med ovenfor Oslo kommune. Da i særdeleshet PBE, så skal vi få dekket salæret hos vårt forsikringsselskap Storebrand.»
Etter flertallets syn er formuleringen uklar. Da dette er et svar på oppdragsavtalen klager akkurat hadde mottatt, er det nærliggende å anse svaret som relatert til avtalen, dvs. at «vi aksepterer at du/dere tar på ansvaret å hjelpe oss …».
Resterende del av e-posten utgjør en saksopplysning om at det lite hyggelige forholdet til kommunen særlig gjelder PBE, og at «vi [skal] få dekket salæret hos vårt forsikringsselskap Storebrand…». En slik forståelse, er etter flertallets syn mer nærliggende enn den forståelse klager har gitt uttrykk for, og den har også støtte i etterfølgende opptreden.
Den fremlagte korrespondansen viser at det omgående ble igangsatt arbeid med saken. Dagen etter at oppdragsavtalen ble inngått, sendte klager en e-post til innklagede hvor han opplyser at «jeg har 100.000 på advokatsalær gjennom Storebrand…» og hvor han ber innklagede konsentrere seg om spørsmålet «om det er juridisk rett til å trekke oss på nytt som de nå prøver å gjøre gjennom kommunal inkasso, videre Namsmannen som får saken nå». Klager uttrykker seg her som at det er utvilsomt at han har forsikringsdekning, og det tas ikke forbehold av noe slag. Påfølgende uke sendte klager en SMS hvor han tok initiativ til en befaring med innklagede.
Det foreligger ingen holdepunkter for at klager ønsket at innklagede skulle avvente sin innsats, til etter at søknad om rettshjelpsdekning var behandlet og innvilget. Tvert imot, den vedlagte korrespondansen viser tydelig at klager hadde en forventning om umiddelbar oppfølging av saken. Saken var også slik at den krevde umiddelbar oppfølgning. Innledningen av oppdraget forløp etter flertallets syn på en helt adekvat måte.
I en slik situasjon kan ikke flertallet se at innklagede har påtatt seg risikoen for at klager har rettshjelpsdekning som omfatter nevnte tvist. Enn mer gjelder det når forsikringen som klager opplyser å ha, er tegnet etter at tvist var oppstått og derfor falt utenfor dekningen. Risikoen for at forsikringen ikke kom til anvendelse må ha vært synbar for klager, og han kan ikke med henvisning til den uklare formuleringen av 13. august 2020, være uten betalingsansvar for den bistand han beviselig har fått.
På denne bakgrunn har Disiplinærnemndens flertall kommet til at det ikke foreligger brudd på Regler for god advokatskikk, og at salæret ikke skal nedsettes.
Disiplinærnemndens mindretall, som består av medlemmet Kaja Breivik Furuseth og varaleder Øyvind Panzer Iversen, har kommet til et annet resultat enn disiplinærutvalget og flertallet i nemnden.
Mindretallet er for så vidt enig med flertallet i at klagers svar på oppdragsbekreftelsen kan være noe uklart. Svaret kan etter mindretallets syn tolkes både slik flertallet legger til grunn, og som en antydning om at advokatoppdraget er avhengig av at tvisten var dekningsmessig under rettshjelpsdekningen. Når denne uklarheten først oppstår må advokaten sørge for at uklarheten ryddes av vegen.
Særlig synlig blir dette når klager i korrespondanse kort tid etter gir uttrykk for at han har finansiering for sine advokatkostander via rettshjelpsdekningen; «jeg har 100.000 på advokatsalær gjennom [forsikringsselskapet]…». Slik mindretallet ser det kunne advokaten både raskt og med enkle midler ha sørget for å rydde denne uklarheten av veien. Når dette ikke gjøres foreligger det etter mindretallets oppfatning et brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1.
På bakgrunn av Disiplinærnemndens flertalls votum går mindretallet ikke nærmere inn på hvilke konsekvenser dette burde få.
I samsvar med flertallets votum blir advokaten å frifinne og salæret blir ikke satt ned.
Beslutningen er avsagt med slik dissens som fremkommer over.