Biskop emeritus Olav Skjevesland ut av presteforeningen i protest,og  biskop Ingeborg Midttømme vurderer det samme

Spørsmålet omkring kirkelig vigselsliturgi for såkalte likekjønnede ekteskap har nå ført til massive utmeldelser fra den kontroversielle kamporganisasjonen for homofile ekteskap, Den siste som nå har forlatt presteforeningen er tidligere biskop i Agder, Olav Skjevesland og nåværende biskop i Møre Ingeborg Midttømme sier i følge avisen Dagen at hun vurderer det samme. Med andre ord ser vi nå hvor splittende spørsmålet om kirkelig aksept egentlig er nå et stort antall prester forlater den kontroversielle kamporganisasjonen som i utgangspunktet var en fagforening for prester. At også tidligere og nåværende biskoper tar steget å melder seg ut av presteforeningen i protest, demonstrerer med all tydelighet at spørsmålet om homofile ekteskap i seg selv kan ha kirkesplittende sprengkraft. 

Kommentar: De krefter i Den Norske Kirke som nå toner flagg i homosaken og forteller verden at de melder seg ut av presteforeningen i protest mot at foreningen har vedtatt å jobbe for kirkelig aksept av homo-sex demonstrerer med all tydelighet at det ennå finnes krefter i Den Norske Kirke som ønsker å stå på Herrens ord og bud. Dette er godt signal om det ennå finnes en rest av hellig kampvilje blant norske kristenledere og presteskapet. Dette gjør at vi igjen vil løfte frem de navn i den norske kirke som underskrev Øyvind Benestads underskriftskampanje «Nei til kirkelig vigselsliturgi for homofile og lesbiske ekteskap» som fikk langt flere underskrifter enn underskriftskampanjen lagd av Maren Lockertsen, Harald Hauge og Thore Wiig som alle vil tvinge kirken til å akseptere det Bibelen klart og tydelig fordømmer. Listen over sunne prester og forkynnere kan du finne her, mens en oversikt over hvilke prester og prestinner som står for frafall og Jesabels ånd kan du finne her.  I etterkant vet vi at mange flere hadde villet signere Benestads underskriftsliste men ikke var klar over at den eksisterte og det er derfor gledelig at både tidligere biskop Olav Skjevesland og Møre-biskop og tidligere leder i presteforeningen, Ingeborg Midttømme, vurderer om hun skal trekke seg som medlem i Presteforeningen. Tidligere har en rekke prester, deriblant Arne H Fjeldstad meldt seg ut av presteforeningen i protest. I ett innlegg på verdidebatt.no begrunner Fjeldstad sin utmeldelse slik: » Etter min mening gjør representantskapet vedtak saken enda verre! Et vedtak som i realiteten sier: Sentralstyrets vedtak står fast, men vi skal selvfølgelig prate og prate og prate om det . . . oppleves som manglende respekt for medlemmer der dette handler om bibeltroskap og Bibelens autoritet. Etter mitt syn har Presteforeningen nå valgt å bli en teologisk kamporganisasjon i et spørsmål der Kirkemøtet ennå ikke har fattet noen avgjørelse, og Bispemøtet er splittet. Jeg mener at Presteforeningen dermed signaliserer at denne saken er viktigere enn fagforeningsspørsmål, og har gjort et valg som gjør det umulig for meg å være medlem lenger.» Hele hans innlegg kan leses her (Link til verdidebatt)

Lekmannsorganisasjonene og frikirkene bør tone flagg tydeligere!

Den pågående homostriden i den norske kirke har så langt ikke fått eksempelvis Norsk Luthersk Misjonssamband til å tydelig signalisere at organisasjonen vil forlate den norske kirke. Vi er derfor glade for at Normisjons avtroppende leder Rolf Kjøde tydelig signaliserte at han melder seg ut av kirken dersom kirkemøtet skulle åpne for vigselsliturgi av homofilt samliv. Imidlertid savner vi en tydelig avklaring fra både Misjonssambandet og også fra Oase bevegelsen som bør ta tydelig stilling i dette spørsmålet. Et åpent spørsmål er også hva de norske frikirkene gjør med sitt økumeniske samarbeid med den norske kirke. Er det aktuelt for norske pinsemenigheter, frie venner eller for den evangelisk lutherske frikirke å delta i fellesmøter med en kirke som fullt å helt gir kirkelig aksept for noe Bibelen klart og tydelig fordømmer. Etter mitt syn er det nødvendig at man også i frikirkene må våge å ta de nødvendige oppgjør med et kirkesamfunn som blir mer og mer preget av ubibelske eller hedenske holdninger. For mange burde det så avgjort være problematisk å delta i fellesmøter med den norske kirke når disse åpner opp for kirkelig aksept av homofile og lesbiske ekteskap. Også fra norske frikirker savnet vi den nødvendige avklaring selv om Benestads underskriftskampanje inneholdt underskrifter fra en rekke navn og pastorer i norske fri-menigheter. Imidlertid savnet vi profilerte navn som Egil Svartdahl eller Sarons Dal guru Rune Edvardsen for å nevne to.

Bør bryte kirkefellesskapet med vranglæren

Vi er glade for biskop emeritus Olav Skjeveslands utmelding fra Presteforeningen og vi vil også hilse en eventuell utmeldelse av Møre biskopen svært velkommen. Dette er viktige å nødvendige signaler men dersom kirkemøtet i april ender opp med å vedta en vigselsliturgi for homofile og lesbiske ekteskap bør det bli en splittelse i den norske kirke. Rent teologisk vil det være uholdbart å sy sammen et teologisk kompromiss fordi man da likevel har forlatt sannheten. Å slå fast at begge syn kan leve side om side i den samme kirke vil egentlig ikke være noe annet enn å korsfeste sannheten og la bibelen vike. Dersom kirken enten nå eller senere ender opp med et slikt kompromiss bør levende kristne i den norske kirke i flokk å følge melde seg ut, og eventuelt skape en ny luthersk kirke eller melde seg inn i en av frikirkene. Også Normisjon som allerede har sine egne alternative gudstjenester bør samlet bryte med kirken, og NML som er en stor luthersk organisasjon bør også «gå ut av henne». Den Norske Kirke vil snart være en saga blott som et kristent kirkesamfunn ut fra en bibelsk definisjon og det som vil være igjen i kirken er tomme ritualer og gudstro som står fjernt fra den bibelske definisjonen av levende kristendom.  Profetordet til den norske kirke i vår tid vil om kort tid samstemme med det budskap profeten Hoseas delte til Nordriket ca 700-730 år før Jesu fødsel: «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. Jo flere de ble, dess mer syndet de mot meg. Deres ære vil jeg skifte om til skam.» Hos 4,6-7

Presteforeningen i oppløsning, flere prester melder seg ut

«Jeg valgte å avslutte mitt studentmedlemskap i presteforeningen forrige uke. Etter at presteforeningen gikk ut med vedtaket angående homofil vigsel så vurderte jeg jeg det, men valgte å vente for å se om det kom en beklagelse og tilbaktrekking av vedtaket. Det gjorde det ikke og jeg valgte å melde meg ut. Presteforeningen ødelegger sin egen fellesarena ved dette vedtaket. Jeg har ikke samvittighet til å være medlem av en forening som vil arbeide for å innføre noe som står langt fra mitt eget standpunkt i saken. Det var en del ting jeg selvsagt ikke var enig med presteforeningen i før dette, men slike ting var i orden. Det er også verdt å merke seg den merkelige saksbehandlingen i forkant av dette vedtaket som presteforeningen gjorde. Det er ikke de som melder seg ut som ødelegger presteforeningen som en fellesarena, men de er presteforeningen selv som med dette vedtaket setter utgangsdøren av foreningen på vidt gap,» skrev Lars Ivar Bratsberg som er Prestudent på Ansgarskolen i Kristiansand, i ett innlegg på verdidebatt.

To forskjellige syn i samboerskap?

Presteforeningens vedtak demonstrerer med all tydelighet at synet på homofile ekteskap og kirkelig velsignelse av disse har sprengkraft i seg til å rive i stykker både presteforening og kirken. » Det ironiske med situasjonen er å høre hvordan det blir argumentert med at kirken har to syn i homofilispørsmålet. Problemet er at det ene av de to synene (det tradisjonelle) mener at det andre synet er ubibelsk. Dermed kan ikke de to synene sameksistere, de er gjensidig utelukkende. Dersom det liberale homofilisynet skal være like akseptert som det konservative, vil det konservative synet per definisjon ha tapt. På den måten er homofilispørsmålet per definisjon kirkesplittende. Når Presteforeningen har valgt å ta opp en front i dette, så splitter den således seg selv. (På samme måte som kirken gjør det.),» skriver Stian Lavik i sitt bidrag på verdidebatt som kan følges via denne linken.

Grunnen til at spørsmålet er så viktig, er ikke at det dreier seg om homofili, men dypest sett om bibelsyn.