Bør holde seg unna Norge Det har blitt relativt stille omkring den såkalte Bodnariu saken etter at det ble bestemt at de fem bortførte barna skulle bli tilbakeført til sine foreldre. Det norske barnevernet fikk som kjent betydelig internasjonal oppmerksomhet etter at historien om Ruth og Marius Bodnariu’s kamp for å få tilbake de fem barna ble internasjonal nyhetsak. I ettertid har barnevernet fått omfattende og negativ mediaomtale i en rekke saker som har fått oppmerksomhet i massemedia. I saken om Natasha og Erik som opplevde at barnevernet tok deres tvillinger fordi barnevernet mente at Natasha var uskikket som mor pga en feilaktig diagnose som hevdet at hun var lettere funksjonshemmet. Her måtte mor og far ta barna og rømme til Polen i frykt for at barnevernet ville ta tvillingene fra dem. Heldigvis led barnevernet her nederlag og Erik og Natasha’s kamp med kronet med hell.
Historiene om hvordan norsk barnevern opererer med å helt enkelt kidnappe barn ut av foreldrenes hender har skapt massiv internasjonal oppmerksomhet. Historien om Ruth og Marius Bodnariu skapte sterke reaksjoner verden over, og her hjemme har mange reagert med avsky og sinne etter at Erik og Natasha’s kamp nådde førstesidene. TV2 kunne helt nylig fortelle om Tonje Jacobsen, en 20 år gammel kvinne som har blitt diagnostisert som lett psykisk utviklingshemmet som måtte rømme til Sverige av frykt for at det beryktede barnevernet ville ta fra henne sønnen hun skulle føde. «20 år gamle Tonje Jacobsen følte seg forfulgt fordi hun har diagnosen lett psykisk utvikllingshemmet, og så ingen annen mulighet enn å flytte til Sverige og føde der. Nå har svensk barnevern konkludert med at hun er en god mor med gode omsorgsevner. Og en psykologspesialist mener diagnosen til Tonje med stor sannsynlighet er feil,» skriver TV2 om denne saken. I følge TV2 blir minst 200 barn kidnappet fra sine biologiske foreldre hvert eneste år fordi mor eller far blir diagnostisert som lettere psykisk utviklingshemmet eller lider av andre former for kognitive vansker.
Barnevernet granskes av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
Disse og en rekke andre saker som har blitt offentlig omtalt viser at det er behov for en uavhengig granskning av hvordan norsk barnevern egentlig opererer -og det er kanskje nettopp det som kan komme til å skje i og med at den europeiske menneske-rettighetdomstolen i Strasbourg vil undersøke det norske barnevernet i løpet av 2017, skriver Laurence Wilkinson som er bosatt i Strasbourg i Frankrike. Wikinson er juridisk rådgiver ved ADF International, som er en organisasjon som arbeider for retten til at man kan leve ut sin tro i frihet. I en artikkel i Forbes tar Wilkinson opp blant annet
Harde anklager Bodnariu saken og de harde anklager som er rettet mot et barnevern som åpenbart opererer akkurat som de selv vil. Som kjent har norsk barnevern lenge hatt et frynsete rykte internasjonalt og dette ryktet har ikke blitt bedre etter Bodnariu kampanjen og de andre oppslagene i massemedia. Det norske barnevernet har gjennom de siste årene blitt møtt med mange beskyldninger, alt fra å kidnappe barn på grunn av løse rykter og falske anklager. Som kjent ble det under Bodnariu saken hevdet at familiens kristne tro var en av årsakene til at barnevernet bestemte seg for å kidnappe de fem barna. Som kjent er Ruth og Marius Bodnariu konservative pinsevenner som holder fast på det bibelske synet på hvordan barna skal oppdras i Herrens tukt og formaning.
Det er i følge Wikinson de ulike beskyldningene mot barnevernet som nå har nådd den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Menneskerettighetsdomstolen har dermed fått en rekke påstander om norsk barnevern på bordet, påstander som inneholder alt fra «hensynsløse kidnappinger av barn» og til det faktum at foreldre i frykt for barnevernet rømmer landet. I tillegg viser en rekke oppslag atmennesker med antatt lettere psykisk funksjonshemning ikke har samme rettigheter som mentalt friske mennesker har. Det er disse opplysningene som nå er nådd Europarådet og den europeiske menneskerettighetsdomstolen er den viktigste instans for å påse at også Norge med sitt barnevern overholder menneskerettighetene. Det som eventuelt kommer ut av menneskerettighetsdomstolens granskninger vil kunne få konsekvenser for familier over hele Europa, skriver Wilkinson videre.
Overdreven intervenering
Det bildet som har tegnet seg av det norske barnevernet er at dette er en etat som altfor lett tar i bruk omsorgsovertakelse der de heller burde ha bistått familiene på andre måter. Blant mange utenlandske familier er det stor frykt for barnevernet og når vi ser på alle historiene som er kommet frem, så er denne frykten velbegrunnet. I 1996 fant retten ( i Johansen versus Norge) at Norge forbrøt seg på familieretten da de nektet en mor kontakt med datteren. I 2011 børt det ut en diplomatisk stor da norske myndigheter fratok et indisk ektepar som bodde i Norge deres to barn. Årsaken skal ha vært forskjellig kultur om hvordan barna skulle mates samt at barne sov i samme seng med sine foreldre. Alt dette var for barnevernet bevis på at ekteparet ikke var skikket til å ta vare på barna. Den siste saken som skapte skikkelig oppstyr var den såkalte Bodnariu saken som her i Norge først ble omtalt i Søkelys. Uten forvarsel og uten at man hadde utprøvd andre metoder for å hjelpe/rettlede foreldrene ble de fem barna brutalt hentet ut og plassert på forskjellige steder i Norge. Foreldrene, en IT ekspert og sykepleier var bibelske pinsevenner som har en helt annen forståelse av kristen tro og barneoppdragelse, en den sosialistiske forståelsen som preger nordmenn. Blant annet vektlegges Guds Ords formaninger blant rumenske kristne langt mer enn hva man gjør her i Norge.» La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø,» (Ordsp 23,13) samt tilsvarende vers i Hebreerbrevet. Som kjent var det massive demonstrasjoner verden over mot Norge og den rumenske regjeringen sendte en delegasjon for å prøve å påvirke myndighetene. Etter flere måneder med protester, internasjonal kritikk og negative oppslag i pressen, bøyde barnevernet unna og gav barna tilbake til foreldrene igjen. Det hele ble av Bodnariu familien og deres støttespillere oppfattet som en stor seier. «Utfallet av menneskerettighets-domstolens gjennomgang av det norske barnevernet vil i følge Wilkinson kunne få konsekvenser for familier over hele Europa,» skriver Wilkinson videre.
Møtte ikke til rettssaken
Etter å ha fått de fem barna tilbake i fjor valgte Marius og Ruth og ta med seg barna å dra hjem til Romania -da de etter dette ikke klarte å stole på norske myndigheter. Begge foreldrene hadde av norsk politi blitt siktet og tiltalt for å ha overtrådt norsk lov gjennom å ha utøvd «oppdragende vold» i form av å ha «dasket» barna som et ledd i oppdragelsen. Som kjent er dette straffbart i Norge og tidlig i januar skulle Ruth og Marius ha møtt i retten for såkalt «oppdragende vold». Men da rettssaken skulle starte møtte ikke noen av de to opp. Årsaken til at foreldrene valgte å utebli fra rettssaken vites ikke, men jeg vil tro at dette er etter råd fra Bodnariu-familien og deres juridiske rådgivere. Med de to anonyme advokatene de hadde her hjemme, ville de vært totalt sjanseløse. Saken mot foreldreparet er derfor utsatt inntil videre. Hvorvidt Ruth og Marius kommer til å møte opp dersom det blir berammet en ny dato vites ikke, men vi vil tro at dersom de vil ha håp om å bli frifunnet, bør de ha langt mer profilerte advokater enn de to ukjente kvinnelige advokatene som opprinnelig har bistått dem.
Hadde svensken rett? «Norge er den siste Sovjet stat»
Å slå sine barn er ikke lov, heldigvis.