«Dolkingen er planlagt å skje søndag kveld klokken 19.30 i Songdalen kommunehus. Arbeiderpartiets drøyt 800 lokale medlemmer bør nå kjenne sin besøkelsestid. Møtet er lukket for offentligheten, men alle medlemmer kan gjøre krav på sin stemme. Spillet vi nå avslører ved hjelp av usedvanlig mange sikre kilder er som følger: «Opposisjonsleder» Mette Gundersen i AP vil innsette Harald Furre (H) som ordfører, og seg selv som varaordfører,» skriver Sørlandsnyhetene i ett oppslag på Facebook.  Maktkampen som pågår i Kristiansand etter høstens kommunevalg er usedvanlig skitten og korrupt og dagens bystyre og maktmennesker med ulike posisjoner gjør alt for å holde på inntekten de har av å sitte i styrer og stell i kommunen

– Den hemmelige avtalen dem i mellom er velsignet av Jørgen Kristiansen i Krf, mot han han får verv tilsvarende millionlønn i bytte.

– Derfor er Kristiansen også helt stille, tross utallige oppfordringer om å gi lyd fra seg fra både media og andre partier.

– Venstre er også med på notene om å overkjøre demokratiet – i bytte mot penger/verv. De sikrer flertall (36)

– Gjennom koalisjonsmakt skal valgets vinnere torpederes, mens valgets tapere skal sikre seg selv høy lønn, mer makt, mer bompenger, mer eiendomsskatt og mer til innbyggerne i sydkvadraturen. Havn, Gartnerløkke og Silo skal gjennomføres. Personlig prestisje kamuflert som byens beste gjennom tilrettelagte rapporter fra næringsforeningen skal prioriteres.

– Avtalen sikrer Mette Gundersen rundt 1,5 millioner pr. år. Hun er i tillegg nestleder i KS, medlem av Cultivas styre etc, slik at hennes samlede årsinntekt etter dette vil ligge på rundt 2 mill pr. år – eller 8 mill over en fireårsperiode.

– De 6 øvrige kumulerte på AP sin liste, samt de neste 14 på valglisten støtter Gundersens «kupp», mot hennes løfter om at alle de best betalte vervene skal fordeles broderlig mellom AP, Høyre og Krf. Alle andre partier tilkjennes null og et politisk liv i mindretall og uten påvirkningskraft.

Gundersens motiv:
Det er gjort klart i AP at Gundersen etter 24 år i bystyret (uten å lykkes i jakten på ordførerkjedet), ikke vil bli gitt flere sjanser verken som toppkandidat eller stortingspolitiker i AP.

Med rekordlave stemmetall under Gundersens ledelse, erkjenner AP omsider at nye koster må til.
Hele partiet gikk likevel på limpinnen under nominasjonen til valget 2019. Nok en gang er Gundersen gjenvalgt, og hun nøler ikke med å bruke alle midler for å innkassere sine siste 8 mill på partiets bekostning. Det gjorde hun også i 2015 ved å sette egen lønn som sak nr. 1.

Når Gundersen er ferdig – i 2023 – kan hun like gjerne melde seg inn i Høyre hvor hun hører politisk hjemme. Gundersen setter altså egen lønn foran all politikk og alle valgløfter også denne gang.

Skislands rolle:
Jan Oddvar Skisland ble hentet inn som stemmesanker for AP . En foretrukket og respektert toppkandidat som kunne samle både partiet og velgerne.

I alle sine valgkamputspill har han likevel blitt kneblet og sensurert av «Gundersen-fløyen» i partiet. Skisland har blitt en gallionsfigur uten makt.
Men hans joviale og ydmyke væremåte har skapt tillit hos velgerne. Et flertall vil ha Furre ut og Skisland inn. Det skaper problemer for Gundersens personlige økonomi.

Skisland har likevel gjort jobben sin. Han har samlet en koalisjon av partier hvor han er villig til å gi bort mye makt til andre småpartier for å skape den forandring byen har stemt på.

Han tar velgerne på alvor og innrømmer at de viktigste prestisjesakene som Høyre, Krf og AP har kjørt gjennom er gjenstand for enten reforhandling eller revers.

Det betyr at han også gir bort godt betalte verv til Rødt, SV, SP, TP og andre på spesielt Gundersen og Arnesens bekostning.
Begge disse vil mister minst 2/3 av sin lønn dersom Skisland lykkes. Gundersen må kanskje nøye seg med så lite som 390.000,- og Arnesen med 200.000,- . Derfor kjemper de med nebb og klør mot Skisland. Politikk er ikke viktig. Lønn derimot, er det et umettelig behov for hos Gundersen og Arnesen m.fl.

Gundersens metoder og hersketeknikker:

I alle år har AP gitt sitt eget forhandlingsutvalg fullmakt til å inngå både valgtekniske og politiske avtaler, koalisjoner m.v. for å sikre makt, verv, lønn og innflytelse etter at stemmene er talt opp.
Når dette under Skislands kandidatur ikke har gått Gundersens vei, har hun forlangt medlemsmøtets godkjennelse av Skislands forhandlingsresultat.
Et slikt forlangende er historisk og har aldri skjedd før. Gundersen har altså ikke tillit til sine egne. Medlemmene skal avgjøre. «Hennes» medlemmer. Hun forlanger medlemsmøtets godkjennelse. Partiets høyeste organ.

Møtet var berammet til Lørdag 21. september, og Gundersens team av innpiskere begynte å ringe til sine egne allerede Torsdag kveld den 19.September.

Tilbakemeldingene er at mange medlemmer er på hytta eller ikke kan komme denne dagen. Mette Gundersen overtaler deretter sin «teamleder» Jannike Arnesen til å flytte møtet til søndag kveld 22. september klokken 19.30.

Møtested er hemmelig, men etter hvert fremkommer det at møtet skal avholdes i Songdalen kommunehus. «Gundersen-folk» får telefon og blir bedt om å stille opp. Resten får kun en mail (se bilde).
Møtet skal kuppes av Gundersen-tilhengere. Resten skal ignoreres. Dessuten: Hvem gidder å dra til Songdalen på en søndagskveld klokken 19.30? I alle fall ikke den Gundersen-kritiske seniorgruppa i partiet som normalt etterlyser partiets ideologi i silodebatten, solidaritetsdebatten og fattigdomsdebatten.

Møtet kommer til å bli innledet av en 27 minutters tale av Gundersen. Deretter får man beskjed om at alarmen går klokken 20.00, og at det dessverre ikke blir tid til mer enn maks 2-3 kritiske bemerkninger før salen må stemme. Og når alt er ferdig nedkneblet, klubbet og sensurert, så kan Gundersen proklamere at Skisland avsettes og at det er hun som besitter partiets demokratiske tillit – til hennes og Furres fordel.

Sånn foregår altså Gundersens parti-demokrati. Og hennes tilhengere kan juble over hundretusener i lønn, mens hun selv innkasserer millionene.

Velgerne står igjen med bare ett valg:
– Gjøre opprør mot alt og alle dersom Gundersen, Furre og Kristiansen lykkes med å gjeninnsette seg selv.

Skisland har bare ett valg:
Mobilisere medlemmer som støtter ham, og dessuten ringe Støre og Stenseng i partiledelsen sentralt og fortelle at Gundersen har solgt seg (igjen)

Demokratene har bare ett valg:
De må gå hardt ut å gi Skisland sin uforbeholdne støtte uten å kreve noe tilbake i første omgang. Det vil gjøre det vanskeligere for Gundersen å forklare seg sentralt. Dessuten: Ingen ting avgjøres i denne kabalen uten Demokratenes støtte, med mindre Gundersen lykkes med å lure alle som stemte på AP og innsette Høyre.

Fvn har bare ett valg:
Skrive om denne saken, eller erkjenne at de ønsker at kuppmakerne og de med lavest demokratisk sinnelag skal vinne.

De øvrige partier har bare ett valg:
Vende «opposisjonslederen» og kuppmakeren ryggen.

SN har bare ett valg:
Belyse galskapen så lenge det er nødvendig, og utsette seg selv for massive kampanjer fra Firsthouse, Stormberg og Schibsted. Og hvis dere tror de interne stridigheter er mindre i Høyre enn i AP – så tro om igjen! Også der sitter dolkene løst.

83% av byens partier har lovet velgerne at de går til valg på å forandre et 74 år gammelt regime. Det betyr at 83% må sluke enkelte kameler og innsette noe annet enn det regimet som utbryteren Mette Gundersen kjemper for å bli en del av. Det er tross alt til byens beste.

Innlegget er hentet fra Sørlandsnyhetene