Det har kanskje aldri noensinne i den kristne kirkes historie operert flere profetiske
røster og profetskikkelser på samme tid enn nettopp nå. Mange av disse røstene fremsetter til dels forskjellige og ofte motstridende budskap på vegne av Gud og skaper dermed stor forvirring innenfor det kristne fellesskapet. Den profetiske tjeneste i bibelsk tradisjon strekker seg mer enn 3500 år bakover i tid, og da som nå var profetenes budskap motstridende, splittende og forårsaket betydelig turbulens i menigheten. I GT som i NT som i våre egne dager var det både ekte og falske profeter som opererte på den profetiske arena, hvorav de falske var i flertall og nøt stor popularitet, mens de sanne og ekte profetrøstene både var foraktet, ble hånet og det var gjerne få som tok de ekte profetenes budskap alvorlig. En av dem som fikk erfare nettopp dette var profeten Mika, Jimlas sønn som stod alene mot konger og et skokk av 400 andre profeter som spådde lykke og dermed det motsatte av ham.

Både i fortid og nåtid har det eksistert profetiske røster. Noen av profetene har kommet med budskap frembrakt av Guds Ånd mens andre igjen har kommet med budskap som enten var fremkalt av en uren kilde, eller og budskap dyrket frem og skapt i eget sinn. Som oftest var Guds sanne profeter og profetiske røster både mislikt, foraktet og også i betydelig mindretall. Beretningen om omkring profeten Mika, Jimlas sønn møte med makteliten og de fire hundre falske profetene utspilte seg for omkring 2850 år siden og fant sted mens Josafat var konge i Judea og Jerusalem og Akab var konge i den nordre del av det splittede riket. Foranledningen til det historiske møtet var at Josafat hadde inngått svogerskap med kong Akab, og under et møte mellom de to kongene egget Akab opp Josafat for å trekke han inn i en angrepskrig mot Ramot i Gilead. Josafat som i motsetning til Akab var en konge som fryktet Gud svarte ja:  «Som du så jeg, Som ditt folk, som mitt folk. Vi vil være med deg i krigen.»

«Jeg hater ham fordi han ikke spår godt om meg»

Mens Nordrikets konge Akab tenkte menneskelig og trodde at fienden ville bli lett match for hans egen hær og styrkene til kong Josafat insisterte den gudfryktige kongen fra Jerusalem og søke Herrens råd før de gikk til krig: «Søk dog først å få vite hva Herren sier,» og det ble også gjort. -Da kalte Israels konge profetene sammen; det var rundt fire hundre mann, alle var profeter som sa seg å kunne se og høre og videreformidle Guds røst: Og Akab spurte: «Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» -Og profetenes røst var samstemmig, kjør på, hell og lykke, vær positiv, seier, fremgang og suksess, fred og ingen fare, Gud er bare god og alle var de fulle av oppmuntrende ord og gode løfter,» – Men Josafat sa: Er her ikke noen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennom ham?» -Og jo, det var en til, nemlig den forhatte gudsmannen Mika, sønn av Jimla som kong Akab fremstiller som en negativ profet, en mann som bare spår ondt, en profetrøst den ugudelige kongen hatet og foraktet og som i vår tid hadde blitt stemplet som en fascist og ekstremist og en skikkelse man hadde plassert i internetts mørkere avkroker.

Flertallets tale

Onde og ugudelige mennesker som ønsker å gå sine egne veier bruker sjeldent å
rådføre seg med Gud og hans ord når viktige avgjørelser skal taes. Istedet for å lytte til den upopulære røsten fra himmelen som sier sannheten slik den er, flokker de seg i store skarer rundt profeter og forkynnere som lesker opp med godsaker som enten er ubibelske eller og sier frem sine egne drømmer og eventyr. (Foto Lakewood Church)  I teksten fra 1. Kongebok blir Herrens profet Mika hentet og står fremfor de to mektige kongene som var ikledd all sin kongelige skrud og prakt. På den ene siden, den forhatte profeten Mika, – og på den andre siden,  de 400 lykkeprofetene som stod foran tronen og fremsa sine spådommer, -om lykke, fremgang, oppmuntrende ord og løfter om seier. -Og Sedekias, Kena’anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.  Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra opp til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.

Profetene spår med en munn godt for kongen, -la dine ord samstemme

De 400 profetene hadde alle samstemmig som en -fremført sine gode budskap til kongen og nå ble også Herrens sanne profet avkrevd sin profeti: «Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!» Og Herrens profet som hadde tradisjon for å spå hva Herren virkelig sa svarte: «Dra opp! Så skal du ha lykke med deg, og Herren skal gi det i kongens hånd.» Men kong Akab som hadde erfaring fra før med den negative profeten ante ugler i mosen og sa: «Hvor mange ganger skal jeg besverge deg at du ikke skal tale annet til meg enn sannhet i Herrens navn?» – Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!» sa Guds profeten som dermed ødela den profetiske optimisme som de falske profetene hadde skapt. -Da trådte Sedekias, Kena’anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken måte er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale med deg? -Og de to israelske kongene valgte deretter som svært mange gjør også i vår tid, å neglisjere de sanne profetiske budskap til fordel for predikanter og profeter som forkynner gode, lykkelige og optimistiske budskap som er frembrakt av det skriften sier en «løgnens ånd» mens Mika, Jimlas sønn, Herrens redskap ble kastet i fangehullet for å neglisjeres. Vær våken så du er bevist på hvilken røst du lytter til.