Mens president Trump modig våger å holde frem at Jesus er Herre eller «the boss» er det ikke slik hos demokratene. Da kongressen ble ledet i bønn av Emanuel Cleaver (D) ble bønnen rettet til en eller annen guddom og bønnen ble avsluttet med «amen» and «a Woman».  Demokraten som avla denne «bønnen» til alle guder» er en frafallen United Methodist prest som også inkluderte en hindugud i sin bønn. Den motbydelige seansen som har skapt debatt på sosiale medier ble avsluttet med et «amen and a Woman». Under en eventuell Kamala Harris og Joe Biden administrasjon vil Amerika se et eskalerende frafall som vil ende opp i religionssynkronisme og tilsist en ødeleggende dom over det moderne Babylon. USA har frem til nå vært det viktigste handelssentrum i verden og når dommen kommer over henne vil ordene i Johannes Åpenbaring om dommen over den store skjøge bli oppfylt

Mens Donald Trump erklærte «Jesus is the Boss,» virrer demokratene rundt i mørke og ber til alle avguder som finnes og avslutter sin bønn med «amen and a woman»

Dommen over dette siste Babylon er beskrevet i åpenbaringsbokens 17 og 18 kapittel. Det finnes ingen nasjon eller institusjon i verden som disse domsordene er mer treffende på enn Amerika. USA er verdens ledende handelssentrum, USA har sittet og hatt kontroll på andre riker og nasjoner og har tedd seg som en dronning. Men engang skal hun dømmes med ild, og den Babylonske forvirring som nå er i ferd med å ta over Amerika med demokratene vil bare trekker Amerika hurtigere mot dommen. I bibelkoder er det fastslått at Joe Biden og Kamala Harris er forbundet med ødeleggelse og undergang og dersom disse overtar makten vil Amerika tre inn i en domsprosess hvor Gud uttømmer sin vrede over Amerikas synder.

Og slik lyder Johannes Åpenbarings domsord over endetidens Babylon, verdens handelssentrum og verdens maktbastion:

«Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,  som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin.  Og han førte mig i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn.  Og kvinnen var klædd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter,  og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.  Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod, og jeg undret mig storlig da jeg så henne. Og engelen sa til mig: Hvorfor undret du dig? Jeg vil si dig hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de syv hoder og de ti horn.  Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen. Her gjelder det vett som har visdom. De syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på,  og de er syv konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennu ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde sig en kort tid.  Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de syv, og farer bort til undergang. Og de ti horn som du så, er ti konger som ennu ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret.  Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste. Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.  Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.  For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.  Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.
Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,  og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;  for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.  Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket! Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne. Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand,  mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time! Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger,  skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,  og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler. 1Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen. De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si:  Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!  Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by?  Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time!  Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!  Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere. Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig,  og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom.  Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.»