Norge er dårligst i klassen i Europa når det kommer til dette med å behandle mennesker med kroniske smerter. Dette er konklusjonen i følge smerteprosjektet som slår fast at vi i  Norge  har vi et merkelig vaakum på dette området, utdatert kunnskap, dårlig behandlingstilbud og lange ventetider for å få hjelp, gjør at svært mange smertetilfeller blir mye mer langvarige og alvorlige enn de hadde behøvd å være. Dette er en tragedie for dem det gjelder, og en stor samfunnsøkonomisk belastning, skriver smerteprosjektet. Samtidig ser vi at den norske holdningen er at folk rammet av smerte må bite tennene sammen, og i ren desperasjon søker desperate smertepasienter hjelp hos mirakelmenn som enten via kristen forbønn eller teknikker inspirert av østlig religiøs mystikk religion, lopper forsømte pasienter med kroniske smerter for titusener av kroner. Krystaller, magiske steiner, fjernhealing over telefon eller «kristen forbønn» via teletorget. 

«Smerte har vært sett som et symptom, og blir behandlet ganske tilfeldig, men nyere forskning viser at smerte over tid endrer nervesystemet på en måte som gjør det til en lidelse i en egen rett – og krever helt annerledes behandling enn det som er tilgjengelig for de fleste av oss. Det er utrolig trist at Norge ligger på smertetoppen i Europa, og i tillegg er et av landene der det tar lengst tid å få hjelp,» skriver en av dem som har tatt initiativ til smerteprosjektet. Her i Norge er mennesker med kroniske smerter en forsømt gruppe i det offentlige helsevesenet. Heller ikke sentrale myndigheter ser ut til å ta dette problemet videre på alvor, og legestanden ser ofte ut til å mangle den nødvendige forståelsen av hva slags innvirkninger langvarige kroniske smerter har på pasienter. En rekke gode medikamenter som tidligere hadde god effekt, eksempelvis for pasienter med ryggskader eller såkalt isjias, er faset ut -fordi stoffavhengige misbrukte dem, og den nye «vidunder medisinen» ser nå ut til å være Paracet og Ibux -som egentlig er laget for lettere smerter. For svært mange er disse medikamentene like virkningsløse som å ha en krystall under madrassen eller en nattlig telefonsamtale med «Hugo Healer» eller betjeningen til Svein Magne Pedersen i Vennesla.

Smerter er et eget problem og ikke nødvendigvis et symptom

«Underbehandlet akutt smerte kan utvikles til kronisk smerte – og den norske filosofien at vi skal bite tenna sammen og tåle smerten uten behandling kan dermed være en bidragende faktor til at Norge er det landet i Europa der det er størst prevalens av kronisk smerte (30% av befolkningen ifølge undersøkelsen Pain in Europe 2006). Samtidig er vi et av landene der det tar lengst tid å få hjelp, gjennomsnittlig 3,8 år med alvorlig smerteproblematikk før man får treffe en smertelege. Det finnes bare 41 registrerte smerteleger i hele landet. Mange pasienter jeg har pratet med har gått med smerter i over 10 år før de får treffe en – og da er problemet dessverre ofte blitt veldig mye verre i løpet av ventetiden,» skriver Anna Tostrup Worsley -som via Smerteprosjektet ønsker å påvirke våre myndigheter og helsevesenet til å ta problemene på alvor. At smerteproblematikken er en forsømt del av norsk helsevesen og helsepolitikk er tydelig, og kroniske smertepasienter har lenge blitt oppfattet som «sutrete og vanskelige» hypokondere som aller helst skal avspises med en paracet eller to.

Hjelp og finne på nett

Tusener av smertepasienter sitter stille og lider seg gjennom lange og smertefulle dager og netter på tross av sine to paracet, magiske kors, helbredende krystaller eller tvilsomt «mirakelvann» som koster skjorta. Selv her i Norge finnes det godtroende fjols som lar seg lure av veltalende «Kristus-kremmere» som fallbyr sine produkter på kristen-tv. Peter Popoff, Svein Magne Pedersen og den falske apostelen Guillermo Maldonado er blant dem som tilbyr kjappe løsninger enten mot donasjon eller via en timelang bønnesamtale på teletorget. På tross av at det finnes sjarlataner og lykkejegere der ute på pengejakt, finnes det også på nett, nyttige forum hvor mennesker med kroniske smerter kan finne råd og veiledning fra folk som selv er rammet av sykdom og problemer. Et av de mer seriøse forum er det norsk registrerte og norskdrevet «Friends International  Support Group» -hvor mennesker med forskjellige sykdommer, og ikke minst smerter, utveksler erfaringer og gir praktiske råd og tips til både registrerte og uregistrerte brukere om hva slags hjelp som faktisk finnes. Dette forumet som nå er lagt ned kunne besøkes her. Forumet ble lagt ned sommeren 2017 etter at forumets grunnlegger, Mosken Bergh avgikk med døden den 7 april 2017.  Mosken Bergh som var en foregangskvinne for folk som sliter med smerter led selv av en smertelidelse som gjorde at hun ikke kunne sitte mer enn noen få minutter. Det var en fullsatt kirke som tok farvel med denne kvinnelige helten som bare ble 57 år gammel. Bildet under er hentet fra «A tribute to Mosken Bergh» som tegnet et bilde av et medmenneske som kjempet for smertepasienters rettigheter helt til sin død i 2017. Også artikkel-forfatter har hatt nytte av dette forumet som nå er lagt ned. Imidlertid finnes det gode engelsk-språklige forum som kan være svært nyttige for alle som sliter med ulike former for smerte. På disse forum tilbys råd og hjelp og det er mulig for brukere å stille spørsmål og dele erfaringer med andre. De to forumene er «Drugs.com» som kan besøkes her: https://www.drugs.com/ og det andre forumet heter «Spine health» og kan besøkes her: https://www.spine-health.com/forum/

Rådyrt å være smertepasient

Det er ikke tvil om at mange mennesker med forskjellige kroniske smerter sliter både sosialt og økonomisk. Søkelys har kikket litt på hva som skrives på forumet til «Friends International Support Group»  og vi møter der hardt smerteplagede mennesker som har lite sosialt liv, har problemer med å komme seg ut, og som sliter med søvnløse netter og marerittlignende dager på grunn av smertene. Her til lands har helsevesenet primært ansett smerter for et symptom for en  bakenforliggende sykdom, og når kirurgi eller annen medisinsk standardbehandling ikke gir ønskede resultater, overlates folk ofte til seg selv. Riktignok får endel pasienter skrevet ut Paralgin Forte eller Tramadol som begge er svake  opioider som er best egnet for lettere til moderate smerter. Disse er såkalte «B preparat» som ikke gir lindring eksempelvis ved betennelse i tannrota. Disse lettere smertedempende medikamentene, som inneholder virkestoffet Kodein eller Tramadol, blir i legemiddelhåndboka omtalt som «svake opioidagonister» og er relativt billige (100 stk koster omkring 200 kroner)  For hardt rammede smertepasienter er disse tilnærmet ubrukelige, men mennesker som er lite vant med slike medikamenter kan ha god nytt av de. Undertegnede har selv slitt med alvorlige skjellet-smerter siden slutten av 1980 tallet, og begge disse medikamentene ble ubrukelige for flere år siden. Det nye av året, er at begge disse medikamentene nå er blitt ulovlige å bruke dersom du kjører bil. Dette i følge regelendringer som ble lovbestemt 1 juli og som skal iverksettes den første oktober 2016.  Med andre ord kan førerkortet ryke dersom du tar et par paralgin forte og setter deg bak rattet. Reglene kan du lese her. (Det finnes også regler for andre medisiner og vi anbefaler alle å sette seg inn i disse)

Nye regler gjør det vanskeligere for smertepasienter

Såkalte «A» preparater som inneholder morfin eller morfinlignende stoffer er ofte langt mer effektive for sterkere smerter, og det finnes mange i Norge som bruker slike medikamenter jevnlig. Prisnivået på disse er ofte relativt høyt, spesielt dersom det er snakk om medikamenter som skal vare litt lengre tid. Noen typer medikament varer bare noen timer, mens andre depotmedikamenter varer noe lengre, såkalte smerteplastre, som inneholder eksempelvis Buprenorfin er svært dyre i bruk. Disse kalles «Partielle opioidagonister/-antagonister» og er for middels til sterke smerter. En god del nordmenn bruker disse som kommer som sublingvaltabletter eller depotplastre. Disse plastrene er svært dyre, og fire stk som skal vare i 28 dager koster rundt 1100 dersom det er de sterkeste. Disse leveres fra 5 mikrogram/time til og opptil 30 mikrogram (uq) som ved tilvenning er innenfor myndighetenes krav til førerrett for bil klasse B. Det betyr at dersom man har fått Norspan utskrevet av lege, og har brukt dem jevnlig over lang tid, har rett til å kjøre bil klasse B. Imidlertid er det relativt store problemer med Norspan plasteret. Virkningen varer som oftest kortere enn angitt. Mange rapporterer at virkningen er borte etter 5 eller 6 dager, og den sjuende dagen er effekten minimal. Et annet problem er løsning, plasteret gir ulike hudproblem og mange uføretrygdede bruker innpå 10 prosent av sin pensjon til dette plasteret som virker fra 20 til 24 dager. Leger som behandler pasienter som får dette produktet bør være klar over at den reelle tiden plasteret virker, er mindre enn angitt.

Mange sliter økonomisk på grunn av utgifter til medisiner

På tross av intense smerter er det mange som ikke har råd til å kjøpe de nødvendige
medikamenter som skal til for å leve et normalt sosialt liv. Riktignok finnes det depotplastre som er sterkere og fremdeles innenfor det som er akseptabelt for å kunne kjøre bil og som også faller noe rimeligere for pasientene, og to slike medikamenter er Durogesic depotplaster og Fentanyl. Begge disse plastrene kan fåes i forskjellige styrker fra 12 uq time opptil 100 uq time. Prisen for disse varierer fra 160 til kr 502 for de sterkeste. Opprinnelig skal disse plastrene gi jevn lindring i 72 timer, men mange rapporterer at allerede etter rundt 50 timer er virkningen betydelig mindre. I tillegg har brukere problemer med at plastrene faller av, mens andre igjen forteller at plastrene ligger sammenkrøllet i pakningen de leveres i. Siden man ikke kan klage på plastre som er defekt i pakningen eller faller av for tidlig, er det åpenbart at det blir svært dyrt for mange som er avhengig av slike plastre for å fungere sånn tålig i livet. Riktignok finnes det ordninger for refusjon fra HELFO, men mange forteller at de får avslag og må dekke alt selv. Det er et tankekors at vi med en blå-blå regjering nå må konstatere at mer enn 250 000 nordmenn lever under fattigdomsgrensen, og mange av disse er kroniske smertepasienter som må holde seg i senga fordi de ikke har råd til å bruke mellom 12000 og 20 000 til smertestillende medikamenter i året. For en ufør på minstesatser er det moralsk forkastelig at slike ikke skal få nødvendig smertestillende medikamenter gratis eller innenfor egenandel satsen som alle andre må forholde seg til.

Blir snytt av Kristus-kremmere og andre sjarlataner

Mange alvorlig syke, inklusiv kroniske smertepasienter som ikke får tilfredsstillende hjelp av norsk helsevesen må gjerne i ren desperasjon ty til ulike svindlere, sjarlataner eller Kristus-kremmere som tilbyr sine løsninger mot donasjon eller på teletorget. Blant de som opererer i dette markedet finner vi foruten en rekke kristne predikanter som Svein Magne Pedersen fra «Misjonen Jesus leger» eller «Healer Hugo» som tilbyr sine tjenester mot kontant betaling. Men Kristus kremmer Svein Magne Pedersen tilbyr sine tjenester via teletorget til den nette pris av 840,- pr time, opererer «Hugo healer» med takster hvor man betaler  Kr. 800,00.- pr. konsultasjon. For såkalt «fjernhealing» må man ut med kroner 700,- I tillegg tilbyr denne tvilsomme «healeren» «husrens» for den nette sum av kroner 4000,- og hvis han må reise for konsultasjonen må man punge ut med ytterligere en tusenlapp. Hele «Hugo healers» prisliste kan leses her. At desperate syke og mennesker med store smerter tyr til slike for å få hjelp er forståelig,  men det endrer ikke det faktum at mange av disse får opererer fordi norsk helsevesen ikke nødvendigvis har noe tilbud til mange pasientgrupper.

Nye førerkortforskrifter rammer smertepasienter 

Fra første oktober 2016 innføres det nye førerkortforskrifter som også omfatter mennesker med smerteplager. De nye reglene innebærer at folk som ikke er tilvendt eksempelvis Paralgin forte ikke bør kjøre bil.  Reglene kan du lese her. Imidlertid er det ennå slik at kroniske smertepasienter ennå kan beholde førerretten til vanlig personbil dersom de bruker smertedempende medikamenter må medisinsk grunnlag, det er minst en uke etter siste økning av dose, det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter per os (som betyr at det er tatt via munnen) Videre er det en forutsetning at det brukes langtidsvirkende legemiddel (som smerteplaster eller enkelte depottabletter) og at det går minst 8 timer etter at man har tatt et annet korttidsvirkende medikament. (Mennesker som tar eksempelvis paralgin forte i faste døgndoser og til faste tider, har fremdeles førerrett etter at myndighetene kom med en presisering  om dette, For bilførere som bruker smertedempende medikamenter er det viktig å sette seg inn i reglene som vil bli innført første oktober. Reglene kan leses her.  Søkelys har sett litt på hvor mye egentlig man kan bruke for å beholde førerretten til bil klasse 1, og sett litt på de tre typer smerteplastre som er i bruk i Norge. Når det gjelder plastrene Fentanyl Sandoz som er det vanlige kan man bruke maksimalt plastre tilsvarende 125 uq time. Det vil si ett plaster a 100 uq time, og ett plaster a 25 uq time. Det tilsvarer omtrent 300 mg morfin tatt via munnen. Når det gjelder Durogesic så er det helt likt. Når det gjelder Norspan som har et annet virkestoff ser det ut som om maks dosen er 210 uq time som tilsvarer 300 mg morfin tatt oralt. (se foto) De sterkeste Norspan plastre som finnes i Norge er 30 uq time og det er tvilsomt om noen norsk lege vil skrive ut en dose som innebærer at man går med 7 stk slike plastre samtidig. For folk som bruker andre langtidsvirkende opioider kan det være nyttig å sjekke opioid-omregneren som er utgitt av HELFO hvor man kan kalkulere hvor sterkt et opiat egentlig er. Det er også viktig å ha i bakhodet at en doseøkning gjør at man mister førerretten i minst en uke. Når det gjelder B preparat som Paralgin forte og Tramadol er det dette som gjelder: Tar du sterke smertestillende legemidler i vanlige doser har du lov til å kjøre bil så lenge medisinene er brukt over tid for en kronisk tilstand. Med de nye reglene gjelder dette bare dersom du tar medisinen slik at dosen er jevnt fordelt igjennom dagen. Det vil for eksempel tilsvare Paralgin Forte eller Tramadol/Nobligan tre ganger daglig inntatt hver sjette time.  Ved kortvarig bruk i inntil en uke ved akutte tilstander og inntak igjennom hele døgnet, vurderes at kjøreevnen er såpass redusert at det ikke er lov til å kjøre bil. Et eksempel kan være etter tanntrekking. Her bør du vente med å kjøre bil til legemiddelet er ute av kroppen. Ved kortvarig bruk og enkeltdoser er det tillatt å kjøre personbil så lenge det er minst åtte timer siden siste dose.

Smerteplaster varer ikke så lenge som markedsførerne lover

Fentanyl Sandoz og Durogesic er to forskjellige merkenavn hvor innholdsstoffet i medikamentet er det kraftige narkotiske middelet Fentanyl. Disse medikamentene som kommer som plaster som skal påføres huden og i følge preperatomtalen skal de gi sammenhengende og jevn smertedemping i 72 timer eller tre døgn. Plastrene kommer i ulik styrke og størrelse. Fra 12 mikrogram time, via 25, 50, 75 og det største er 100 mikrogram time. Fentanyl er et avhengighetsskapende medikament og man må regne med å bli fysisk avhengig ved bruk over en uke. I følge preperatomtalen skal plastrene gi jevn smertelindring i opptil 72 timer, noe som brukere over hele verden sterkt bestrider. En stor del av pasientene som bruker dette medikamentet kan fortelle om økte smerter og abstinenssymptomer er 48 timer og har derfor bytte annenhver dag. Andre brukere opplever at den smertedempende effekten gradvis forsvinner etter 35 timer og sliter med økt smerte og abstinenser det siste halve døgnet før nytt plaster kan påføres. Ut fra undersøkelser blant brukere på drugs.com og spine-health.com som begge er store og seriøse nettsteder hvor medikamenter omtales og diskuteres -er det åpenbart at selskapene som markedsfører fentanyl-plastre bevist har satt virketiden opptil 72 timer, slik at prisen pr døgndose ser lavere ut enn den er. I preperatomtalen til Durogesic presiseres det følgende: » Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring ved første påføring, kan depotplasteret etter 48 timer byttes med et depotplaster av samme dose, eller dosen kan økes etter 72 timer. » I preperat omtalen til det rimeligere og konkurrende merket Sandoz (som blir brukt av pasienter som får plasteret på refusjon fra Helfo står det ikke skrevet tilsvarende. Konklusjonen på undersøkelsen er at ca 45% av brukerne av fentanyl plastre bytter hvert tredje døgn. Ca 35 prosent har god nytte av å bytte hver 48 time, mens ca 20 prosent opplever manglende smertelindring og abstinenser etter 35-40 timer. For disse er det blitt utviklet et japansk fentanyl plaster, Fentos® Tape som skal byttes daglig. Produktet er foreløpig ikke klart for markedsføring så langt. I mellomtiden må hver femte fentanyl-plaster bruker enten lide seg gjennom de siste timene før bytte, eller bruke annen kortidsvirkende opioid i påvente av plasterbytte. En annen løsning er i stedet for å få ett 50 mikrogramtime plaster som skal byttes hver annen dag, kan pasienten få to 25 mikrograms plaster som hvor man påfører ett plaster den ene dagen, og et nytt neste dag, og på dag 3 bytter det som ble påført på dag 1. Dette vil gi en mer stabil lindring for disse pasientene.

Refusjon fra Helfo

Som mange vet, er det kostbart å være i behov av smertemedikamenter som ofte er svært dyre. Og gratis medikamenter til smertepasienter gis kun til mennesker i livets avsluttende fase. Imidlertid har det vært mulig å søke om individuell refusjon. «Folketrygden dekker vanligvis ikke utgifter til legemidler som er klassifisert som A- eller B-preparat. Ved palliativ behandling i livets sluttfase (refusjonskode -91) ytes det imidlertid forhåndsgodkjent refusjon også for A og B-preparater, herunder opioider. Ved kroniske, sterke smerter (-71) kan det ytes stønad for smertestillende A og B-preparater etter individuell søknad til HELFO.» Betingelsene har vært at både fastlege og en spesialist i smerte eller annen spesialist. Ordningen har egentlig kun vært nyttig for noen få. og i 2012 kunne tidsskriftet for legeforeningen slå fast at få fikk smertedempende medisiner på blå resept. I tillegg er det en tidskrevende prosess. Det foreligger imidlertid nå en mulig endring som kan gjøre at fastlegen som best kjenner pasienten kan søke uten at spesialist først må inn i bildet. «Det er vanligvis en lege som søker om individuell stønad på vegne av pasienten. Behandlingen må som hovedregel være startet opp av spesialist. Spesialistkravet i den individuelle refusjonsordningen er foreslått fjernet i Legemiddelmeldingen. Mer informasjon kan du finne her. 

Denne artikkelen er skrevet av informative årsaken for å medvirke til at almenheten blir kjent med de nye reglene som innføres fra første oktober. Også troende mennesker kan slite med smerteproblematikken og trenger informasjon om dette med førerkortreglene. Vi vil anbefale alle å sette seg inn i reglene som gjelder, for å sikre seg for ikke å bli fratatt førerkort og straffet på grunn av uvitenhet. Det viktigste dog er å diskutere problemstillingen med din fastlege.