Norges bank med ny rentehevning -venter nok en rentehevning i desember

Norges bank øker renten med 0,25 prosent og forventer også en ytterligere renteøkning i desember. For boliglånskunder som allerede sliter på grunn av økende inflasjon i Norge er dette dårlige nyheter. Allerede nå er det mange som sliter med å betjene de lån de har, og en ny renteøkning vil ikke akkurat bedre folks økonomiske evner.  «Dette vil bety rentesjokk» for husholdninger med stor belåning. Mange norske husstander sitter med gjeld til halsen og må nå betale langt mer for boliglånet nå enn under Erna Solbergs regjering. Etter at det er blitt vanlige folks tur -som statsminister Støre stolt slo fast -har vanlige folk opplevd at inflasjonen har tatt av, rentene har skutt i været og prisene på strøm gikk bananas selv om vi akkurat nå har billig strøm.

5 tanker om “Norges bank med ny rentehevning -venter nok en rentehevning i desember

  1. Rente på 7 prosent svir for mange.
    Eg har advart mine vaksne ungar mot det som skjer.
    Dei må ta konsekvensane av handlingane sine sjølve. Heldigvis batt den eldste jenta renta på 4.5. Ho skulle ha gjort det tidlegare.
    7 millionar var lett å betjena ved 2 prosent rente.
    140 000 eller ca 12000 i mnd er overkomeleg med to inntekter.
    Ved 7 prosent vert det 490.000. Då utgjer plutseleg månadsrenta over 40.000.
    Skulle renta koma opp til 12 prosent som eg betalte i 1992, ja då kan dei fleste pakka saman. For dattera mi ville det bety 840.000 i renter eller 70.000 i månaden. (om ho ikkje hadde fastrente)
    Ein skal ha sterke nerver for å tenkja på dette.
    Det er ikkje rart at mange ikkje får sova.

    • Pytt pytt
      I 2027 eller 2028 er jo alt over ifølge dine profetier. Så noen misligholdte lån skulle ikke være noe problem

  2. Bant renta i 10 år for ca to år siden til 3,05% effektiv rente, rett før første renteheving. Jeg har ikke all verdens greie på økonomi, så det var ren og skjær flaks med timinga.

  3. I dagens moderne samfunn er det vel vanskelig å klare seg uten å ta opp store lån, og mange vil også si at en som prøver å spare først, og leve mest mulig nøkternt materielt sett, er dum. I det gamle Israel derimot, ble det å komme i gjeld sett på som en ulykke fordi låntakeren i realiteten ble långiverens trell: «Den rike hersker over de fattige, og låntakeren blir långiverens trell» (Ordspr. 22:7). Når en først hadde tatt opp lån, ville enhver rettskaffen israelitt prøve å betale gjelden : «Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir» (Sal. 37:21).

    Etter at Israel ble troløst mot Gud, ble fattige grovt utbyttet. Gjennom profeten Amos fordømte Gud Israel og Juda for å «selge den fattige for et par sko» (Amos 2:6), og gjennom profeten Esekiel anklaget han Jerusalems innbyggere for å ta renter, og for å tjene på sine medmennesker ved utbytting (Esek. 22:12). I følge Moseloven skulle de ikke ta renter av sine landsmenn (2. Mos. 22:25).

    Paulus rådet sine kristne trosfeller til ikke å bli noen skyldig i noe annet enn å elske hverandre (Rom. 13:8), det vil si å ikke sette seg i gjeld. Det var derimot vanlig i det første århundre at mange jøder var i gjeld siden Jesus brukte det i noen av sine lignelser (Matt. 18: 23-35; Luk. 7:41-47).

    • Jeg bandt innskuddene på 4,25% nylig. Godt at alle oss som har en god økonomi endelig får en brukbar rente. Det aller meste er selvsagt plassert i aksjemarkedet, i solide verdiaksjer. Jeg praktiserer slik David Green; 50% av det kvartalsvise utbyttet går til gode formål og resten reinnvesteres. Dette året har «Ingen utelatt»(Troens Bevis), blitt lagt på mitt hjerte.
      Vi som styrer økonomien vår etter Guds Ord og Hans ledelse trenger ingenlunde frykte renteøkninger.

Det er stengt for kommentarer.