Kari Holmås får hverken tale eller ha andre oppgaver under årets SommerOase etter talen i fjor der hun kritiserte Oases forbønnspraksis. (Dagen.no)

Foto: Youtube video

Kari Holmås som i fjor holdt en tale under fjorårets Oase hvor hun kritiserte deler av den religiøse bevegelsens forbønnspraksis som blant annet innebærte at folk kunne komme frem og bli profeter over (les spådd over) må nærmest føle seg utestengt av den religiøse bevegelsen som har adoptert trosbevegelsens lederskaps og autoritetssyn. I dag kan avisen Dagen fortelle at Holmås oppgjør med den ubibibelske forbønnspraksisen som skapte bølger internt i organisasjonen får følger for Holmås også i år i form at Holmås nærmest er endt som persona-non-grata i bevegelsen. Kari Holmås tale fra fjorårets Oase er publisert på You Tube og kan ses lengre ned i saken.

«Det kom til dels sterke reaksjoner på Holmås´ budskap, skrev avisen Dagen fredag. «Rett etter talen tok Oase-lederskapet avstand fra deler av det, og hun ble utestengt fra den påfølgende panelsamtalen. Nå går Oase-ledelsen lenger. Holmås kalles ikke til å være taler på SommerOase i år og er heller ikke ønsket som veileder eller forbeder. «Arbeidsutvalget har gitt meg oppdraget å fortelle at vi pr. i dag ikke vil kalle deg til noen tjeneste for Oase på neste sommerstevne», skriver styreleder Gjermund Eikli i brev til Holmås,» i følge avisen Dagen.  Under fjorårets konferanse rettet den modige kvinnen sterk kritikk mot deler av Oase bevegelsens forbønnspraksis som blant annet innebærer bestilling av profetier. Under sin tale kristiserte Holmås bruken av et forbønnstelt ved Gimlehallen i Kristiansand hvor det ble invitert til forbønn med ordene «kom til oss. så skal vi profetere over deg. En slik praksis som Holmås beskriver fra Oase minner mer om å oppsøke spåkvinner på et tivoli enn den profetipraksis som er omtalt i Guds ord.

Kari Holmås under fjorårets Oase

https://www.youtube.com/watch?v=7-tEfMS4lsI

I motsetning til Oase lederskapet som åpenbart har reagert på Kari Holmås sannferdige tale med å utestenge henne eller fryse henne ut som betyr at hun ikke engang kan være praktisk medarbeier eller forbeder, – var vi glade for den korreks Holmås forsøkte å gi den karismatiske bevegelsen som gjennom flere år er blitt mer og mer ekstrem. Når lederskapet i Oasebevegelsen nå begynner å stenge uønskede elementer ute burde det ringe alvorlige varselklokker for alle som står for åpenhet og mangfold i forkynnelsen. Oasebevegelsens lederskap har med dette utvist manglende dømmekraft og minner mer og mer om den aggressive og autoritære lederskapsstil som ble introdusert til kristenheten gjenom blant annet trosbevegelsen og den nye apostoliske reformasjonsbevegelsen som også blokkerer for kritiske røster og ikke tåler konstruktiv kritikk. Oase bevegelsen har gjennom de senere år sluppet til en rekke tvilsomme og helt åpenbart falske profeter som har brukt stevnene til å bære frem åpenbart falske profetier. En av dem som har tatt for seg nettopp dette er Jon Kvalbein som i 2009 skrev en artikkel «Store profetier om Norge» som kan leses her. I artikkelen refererer Kvalbein til de to profetene Bob Hartley og Bob Fraser fra Kansas i USA.  Blant spådommene som da ble fremsatt var at Norge skal få en ny grunnlov, og nasjonen skal bli frelst på en dag. Finansministeren og Oslos ordfører skal bli berørt. Dersom Norge tar imot den nye grunnloven, skal femti andre nasjoner gjøre det samme. Hvis ikke, blir det krig og ulykke.” Disse profetiske utsagn ble gitt på Oases Sommerstevne i Skien. En svært grundig gjennomgang av den karismatiske bevegelsens utvikling skrevet av Arne Helge Teigen som er lærer og teolog ved Fjellhaug Internasjonale høgskole kan leses her http://arnehelgeteigen.weblogg.no/1399044190_hvor_gr_den_karismati.html

Beklagelig at Oase lederskapet ikke tar korreks

Kari Holmås budskap fra fjorårets Oase burde ha blitt tatt i mot som et nyttig korreks av Oaseledelse. I stedet for gjør de absolutt alt galt. Man utestenger Holmås som aktuelle kveld talte under salvelse fra Den Hellige Ånd og velger selv å oppføre seg som et selvutnevnt og autoritært lederskap som i stedet for å lytte, velger å utestenge.  Dette er noe vi har sett mange ganger før, i Smiths Venner, i Nardus sekten, i trosbevegelsen og en rekke religiøse retninger som sverger til ideen om et suverent og autoritært lederskap. Oase lederskapet skremmer når de har lagt seg på en slik linje og behandlingen av Holmås syntes bare mer og mer å understreke at Oase bevegelsen har beveget seg i en slik retning.