«Lederartikkelen starter med å nevne de samarbeidspartnerne som i det siste har kuttet forbindelsen til TV Visjon Norge – og dette blir summert opp slik: «…det kan se ut som om Visjon Norges støttespillere har fått nok». Ja, dette er utvilsomt en korrekt observasjon. Så gjenstår spørsmålet om hvorfor de har fått nok, og da nærmer vi oss nok kjernen bak den sterke kritikken av Hanvold og Visjon Norge, som i mange år har kommet både fra kristne og ikke-kristne,» skriver Oddbjørn Johannessen i et innlegg på Verdidebatt og delt på Facebook. Johannessen mener at den kritikk som er rettet mot Hanvold ikke er hets mens saklig religionskritikk.

Facebook-gruppa «Stans pengepredikantene» ble startet som et kritisk forum rettet mot den type uetisk kobling mellom penger og evangelium som Visjon Norge og liknende virksomheter er tuftet på. Vårt Lands lederskribent presenterer følgende påstand: Facebook-gruppen Stans pengepredikantene har hatt svært mye hets av kanalsjef Jan Hanvold i kommentarfeltet sitt. Er dette sant? Ikke bare «hets», men sågar svært mye hets? Er skarp kritikk det samme som hets? Det er ikke så helt enkelt å definere hva hets er – i hvert fall ikke på basis av objektive kriterier. Hos enkelte er krenkelsesterskelen lav, og til og med saklig kritikk kan oppfattes som hets. Det er det en tradisjon for i den typen religiøse miljøer som Visjon Norge er en representant for. Bibelsitater som «rør ikke Herrens salvede» og «Herren lar seg ikke spotte» blir brukt svært aktivt for å sette munnkurv på andre troende. Det folk flest vil oppfatte som sunn kritikk, blir gjerne tolket som «motstandsånd».

En hovedmotivasjon for å starte «Stans pengepredikantene» var omsorg for alle ofrene for den virksomheten Visjon Norge og liknende miljøer representerer: Økonomisk utnyttede minstepensjonister, «brente barn», alle de som ligger igjen i veikanten – åndelig og psykisk forslått – etter for nær kontakt med en slik type business- og lykkereligion. Målsettingen har selvsagt ikke vært å mobbe Hanvold. Som lederskribenten er inne på, er det mange følelser involvert i denne typen problematikk. Vonde følelser. Mye sårhet.
Selvsagt har det forekommet overtramp i kommentarfeltene til «Stans pengepredikantene». Det er det umulig å unngå når det er over 9000 medlemmer i ei gruppe. Slikt forekommer også på Vårt Lands egen Facebook-side og i de fleste andre debattfora på nettet. Gruppa har imidlertid tydelige, etiske retningslinjer, og personangrep og overtramp blir slettet hele tiden. Ofte blir også kommentarfelt stengt. Så hender det at noen «granskere» greier å fotografere enkelte overtramp før de blir slettet og bruker dette for å «dokumentere» hets. Det er det vanskelig å gjøre noe med. Det kan ellers være verdt å nevne at et stort antall av gruppas medlemmer er kristne, og blant disse er det både lekfolk og teologer.

Stakkarsliggjør Jan Hanvold
Jeg sitter igjen med en følelse av at lederskribenten et stykke på vei stakkarsliggjør Hanvold, og at et underliggende premiss her er at Hanvold er en slags skjør «underdog» som vi bør behandle litt pent. Han er rar og ekstrem – javel – men vi skal ikke tråkke på en mann som ligger nede. Det er, slik jeg ser det, ingen grunn til å synes spesielt synd på Jan Hanvold. Han er leder (og eier) av Skandinavias største kristne TV-kanal, med anslagsvis mellom 100.000 og 150.000 seere. Det betyr at han er i en maktposisjon i forhold til et stort antall mennesker – noe som selvsagt forsterkes ved at han angivelig har Gud på sin side. Denne stillingen bruker han også til, på «trumpsk» vis, å slenge om seg med nedsettende karakteristikker av alle han oppfatter som motstandere. I full offentlighet – på direktesendt TV – har han omtalt kritikere (med dårlig skjult henvisning til hvem det gjelder) som «psykiatriske tilfeller som har vært tvangsinnlagt», «grinebitere på vei mot graven», «sjuke», «sinnsforvirrede», «kommunister», «stalinister», «kristendomsforfølgere» osv. Eksemplene kan forfleres. I tillegg har han bl.a. hevdet at «gjerrige mennesker går til helvete». En standardfrase han ofte bruker om navngitte mennesker er denne: «Hvor dum kan du bli og fremdeles puste?»
Nei, kritikk av Jan Hanvold – også meget skarp kritikk – er verken mobbing eller hets. Det er betimelig maktkritikk! Så er jeg selvsagt helt enig med lederskribenten i at hjerteløs behandling av medmennesker ikke kan aksepteres. Det gjelder både oss vanlige meningsytrere og maktmennesker som Hanvold.
—
Oddbjørn Johannessen»

Vårt Lands leder omkring hetsen av Jan Hanvold