TV2 dokumentaren «Norge bak fasaden» som nærmest fremstilte pastor Jan Hanvold som en som driver med menneskehandel og slavehandel. Den omstridte og  tvilsomme dokumentaren blir nå tema for pressens faglige utvalg som har mottatt en klage fra Jan Hanvold. Saken vil bli behandlet under PFUs møte den 27 mai.

Et sammendrag av saken: TV 2 publiserte mandag 25. november 2019 en episode med tittelen «De nye slavene» i dokumentarserien «Norge bak fasaden».

TV-dokumentaren er lastet opp i Admincontrol.

Samme dag publiserte TV 2 også en nettartikkel, basert på nyhetsdokumentaren. Stikktittel/tittel gikk slik:

«PASTOR I VISJON NORGE ANMELDT FOR MENNESKEHANDEL: – Hva slags fremtid har jeg om jeg bare skal være slave?»

I ingressen stod det:

«Dariusz (59) kom til Norge for å gå på bibelskole hos Visjon Norge. Nå lever han i skjul for pastoren som han mener utnyttet ham på det groveste.»

Dariusz var avbildet. I bildeteksten stod det:

«’SLAVE’: Dariusz (…) kom til Norge med et håp om et bedre liv. I stedet forteller han at han måtte vaske føttene til en polsk pastor. Ifølge Dariusz tømte pastoren bankkortet hans for mer enn 170.000 kroner. Nå etterforsker politiet saken mens Dariusz lever i skjul.»

Artikkelen er tilgjengelig her: https://www.tv2.no/a/11004396/

KLAGEN:

Klager er Jan Hanvold, som klager via advokat. Klager mener TV 2 har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 3.8, om sitatsjekk

Punkt 3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

Punkt 4.7, om identifisering

Punkt 4.13, om rettelse

Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener dokumentaren og artikkelen gir en feilaktig fremstilling av Jan Hanvold og hans TV-kanal, TV Visjon Norge. Ifølge klager fremstilles det som at de driver med menneskehandel og slaveri.

Klager viser til hvordan dokumentaren er blitt klippet innledningsvis. Det går fra å handle om ofre for menneskehandel til Jan Hanvold.

Klager skriver:

«Hanvold angis som bakmann for det forutgående, herunder angivelig menneskehandel eller lignende aktiviteter – der Dariusz sitt tilfelle fremstilles som det mest alvorlige.»

Når det gjelder historien om Dariusz, mener klager at den blir feil fremstilt i dokumentaren:

«Menneskehandel er strengt straffbart, slik det fremgår av straffeloven § 257. Slaveri straffes etter § 259 med strengeste strafferamme på inntil 21 år. Selv for det tilfelle at man skulle legge Dariusz sin versjon til grunn rammes ikke handlingene til Visjon Norge og Jan Hanvold av bestemmelsene.»

Og videre:

«Informasjon, bilder og videoer av Visjon bibelskole er enkelt tilgjengelig på internett. Det ligger en introduksjonsvideo som viser intervjuer med elever, omgivelsene de bor i, noe av den frivillige innsatsen og forelesningssalen, mv.
(…)
Dette er lett tilgjengelige kilder for TV2. Bilder og video fra bibelskolen kunne man fått bruke ved henvendelse til Visjon Norge.»

Klager mener videoene fra Visjon bibelskole viser gode forhold som står i sterk kontrast til forholdene i brakkelandsbyer, som vises i dokumentaren og som klager mener at Jan Hanvold er blitt sammenlignet med.

«Det er simpelt hen faktuelt feil å sammenligne omgivelsene som Dariusz angivelig har oppholdt seg i, og de virkelige menneskehandel/sosial dumping-regimene som dokumentaren ellers skildrer.»

Klager skriver:

«Ut ifra Hanvold og Visjon Norges kunnskap er Dariusz en av et par titalls polske elever, som kom til Norge etter eget ønske. Han var frivillig i to år som elev ved bibelskolen, og bodde under svært gode boforhold. Han ønsket også å bli værende etter det, og fikk et tilbud om arbeid som renholder, hvilket han takket ja til.
Hanvold forteller at det var en dugnad hos han da det ble revet en hytte i 2015, og han selv hadde smerter i hoften. Ved et annet tilfelle kappet de ned noen trær hos han, og leverte det som ved. Dette var noe alle på bibelskolen var med på, og ingen var tvunget til å gjøre det.
Oppsummert har Dariusz ankommet Norge frivillig, han var kjent med premissene ved bibelskolen på forhånd, han har forblitt her frivillig i flere år og ønsket å være her så lenge som mulig, han har fått åndelig og teologisk opplæring, han har deltatt i frivilligarbeid, og han har bodd i flotte omgivelser.»

Klager mener TV 2 ikke har vært kildekritiske nok til Dariusz og fremholder at han ikke stilles kritiske spørsmål i dokumentaren.

«TV2 kunne med fordel opplyst oppholdsgrunnlaget hans, og spurt om hvorfor han ikke anmeldte saken som menneskehandel før nå. Det er jo tross alt flere år siden han først gikk til politiet med saken.
Videre kunne de stilt spørsmål ved hvorfor han vandrer fritt rundt i Oslos gater og oppgir at han arbeider på et hotell her i byen – det er ikke sammenfallende med å bo på safe house blant de alvorligste tilfellene av menneskehandel.»

Den feilaktige fremstillingen gjelder både TV-dokumentaren og nyhetsartikkelen.

Videre påpeker klager at det er en polsk pastor som er blitt anmeldt for menneskehandel. Det var ikke grunnlag for å dra Jan Hanvold og Visjon Norge inn i saken, ifølge klager. Klager mener dokumentaren retter felles anklager mot den polske pastoren og Visjon Norge. Klager viser til følgende formuleringer i episoden:

«Stemme: ‘Anklagene mot Pyra og Visjon Norge er alvorlige’. (tid: 29.19)»

«Reporter 1: ‘De jobber for denne mannen. Visjon Norge, som da er Hanvold’. (Viser bilde av Jan Hanvold, tid: 25.36).»

Klager skriver:

«I alle tilfeller gjør ikke dokumentaren noe forsøk på å skille partene og deres handlinger fra hverandre – slik Jens-Petter Dahl her finner nødvendig å gjøre.»

Når det gjelder anførselen om samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Den 11.11.19 ble det sendt en henvendelse herfra der man ba om å få tilsendt eller på annen måte gjennomgå intervjuet med Visjon Norge – slik det ville bli vist i programmet. Tilbakemeldingen var at det allerede var sendt skriftlige sitater fra intervjuet med Arne Pedersen og Maksymilian Pyra for sitatsjekk, og at arbeidet med programmet var avsluttet.
(…)
Den 11.11.19 ble det sendt en henvendelse herfra der man ba om å få tilsendt eller på annen måte gjennomgå intervjuet med Visjon Norge – slik det ville bli vist i programmet. Tilbakemeldingen var at det allerede var sendt skriftlige sitater fra intervjuet med Arne Pedersen og Maksymilian Pyra for sitatsjekk, og at arbeidet med programmet var avsluttet.
(…)
Får en ikke en slik gjennomgang, kan en i langt mindre grad bruke VVP 4.14, 3.2 og 4.1 for å hindre eller redusere omfanget av omdømmeskadelig omtale. Hanvold og Visjon Norge kunne ikke vite at de ved ville bli vist ved navn og ansikt og beskyldes for menneskehandel og slaveri.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser at god presseskikk er brutt.

Mediehuset forteller at redaksjonen hele tiden var interessert i å komme i direkte kontakt med klager, men at Hanvold og ledelsen i TV Visjon Norge «valgte å la seg representere med rektor for bibelskolen til Visjon Norge, Arne Pedersen».

Ifølge TV 2 gir klager et feil bilde av programmet.

«I rett kontekst ser man klart at TV 2 ikke har fremstilt klagerne som ‘bakmann’ for eller tilknyttet annet enn det som konkret gjelder historien til Dariusz (…).
(…)
Det påstås naturligvis ikke – om man ser programmet – at bibelskolen drives som ‘brakkelandsbyen fra dokumentaren’ eller ‘bilpleiestedet der rumenerne skal ha sett Håndvåpen’. Derimot omtales en ubetalt arbeidsmengde langt ut over det Dariusz måtte kunne forvente, en utvikling over tid og konkrete hendelser.»

TV 2 understreker at Jan Hanvold og merkevaren Visjon Norge er nært knyttet sammen og mener spørsmålene som ble stilt om Hanvolds i forbindelse med Dariusz historie var relevante.

«Redaksjonen stiller grunnleggende spørsmål til hva Hanvold som øverste leder har visst – eller åpenbart burde visst – om de forhold Dariusz (…) hevder å ha blitt utsatt for under sitt opphold på Visjon Bibelskole og senere som ansatt i TV Visjon Norge. Flere uavhengige kilder forteller at Hanvold og den øvrige ledelsen hadde kjennskap til de påståtte forholdene.»

Videre påpeker TV 2 at det kommer tydelig frem i dokumentaren at det er den polske pastoren Pyra som er anmeldt til politiet, ikke Visjon Norge eller Jan Hanvold.

«Jan Hanvold og Visjon Norge nevnes ikke før det er gått 20 minutter av dokumentaren, lenge etter at man først har presentert Dariusz sine påstander. Visjon Norge og Jan Hanvold nevnes for første gang når man opplyser at de står bak Visjon Bibelskole, hvor flere av de påståtte handlingene skal ha funnet sted. Deretter opplyses det at Dariusz blant annet arbeidet på Jan Hanvolds private eiendommer.»

Når det gjelder opplysningskontroll overfor kilden Dariusz, skriver TV 2:

«Redaksjonen gjorde naturligvis en ‘bakgrunnssjekk’ av Dariusz. Man gikk også gjennom bakgrunn og saksopplysningene med hans bistandsadvokat, og Dariusz førte også dagbok som redaksjonen fikk tilgang til.
(…)
Gitt at Dariusz skrev løpende dagbok og at andre også understøtter hans fremstilling, er det vanskelig å forstå at TV 2s omtale av det konkrete arbeidet og måten han hevdet han ble behandlet på, skal vurderes å være i strid med god presseskikk.
(…)
Omtalen understøttes av andre kilder redaksjonen har vært i kontakt med. Her kan redaksjonen av kildehensyn ikke være mer konkret enn å opplyse at man har kontaktet flere titalls tidligere elever ved Bibelskolen, hatt kontakt med ansatte, hatt dialog med advokat Gunhild Vedhusheia for verifisering av enkeltopplysninger, tilsvarende med personell fra Frelsesarmeen og Sør-Øst Politidistrikt.
Redaksjonen var f.eks. kjent med den skriftlige henvendelsen til Arbeidstilsynet om disse forholdene (fra 2017).»

TV 2 opplyser at det har vært et langvarig samarbeid mellom den polske pastoren og Jan Hanvold. Mediehuset mener det er en dekkende beskrivelse å kalle Pyra for «Pastor i Visjon Norge».

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver TV 2:

«Visjon Norge og Hanvold er gitt svært god mulighet til imøtegåelse og har gjennom sin egne utpekte representant (rektor ved bibelskolen – Arne Pedersen) som representerte Visjon Norge og selskapets ledelse, fått mulighet til imøtegåelse i tråd med god presseskikk. De problemstillinger eller opplysninger som inngår i programmet er forelagt dem, og premissene er åpenbart gjort klare. Det som er fremkommet er gjengitt dekkende og lojalt.»

Mediehuset viser til omfattende epostkorrespondanse med rektoren både i forkant og etterkant av intervjuet.

TV 2 skriver:

«Vær Varsom-plakaten gir naturligvis ikke rett for medvirkende eller omtalte til å kreve at en advokat i ettertid skal ha fullt innsyn i det upubliserte programmet for å gjennomgå og besvare/imøtegå det samme som omtalte/medvirkende har fått mulighet til å kommentere.»

Ifølge TV 2 skiller ikke den påklagede nettartikkelen seg nevneverdig fra den påklagede dokumentaren.

«Nettredaksjonen tok imidlertid også kontakt for ytterligere oppfølging. Det ble gitt en angivelse av publiseringstidspunkt, men samtidig klargjort at dette ikke var absolutt; ‘Vi kan gjerne møtes til intervju eller snakkes på telefon om det skulle være ønskelig. Ta kontakt om noe skulle være uklart.’»

TV 2 opplyser at Jan Hanvolds advokat ble sitert i nettartikkelen, etter å ha svart på nettredaksjonens spørsmål via epost.

Avslutningsvis skriver TV 2:

«En gjennomgang av arbeidet viser klart at redaksjonen har opptrådt så hensynsfullt som god presseskikk gir anvisning på, også i fremstillingsform.

At det kan oppfattes som lite hensynsfullt å få kritiske spørsmål og et kritisk lys på ens virksomhet, handlinger eller unnlatelser, er TV 2 naturligvis innforstått med, men det betyr jo ikke at programmet er i strid med god presseskikk av den grunn.

TV 2 ser ikke at det er publisert ‘feilaktige opplysninger’ som skal rettes. Om klagerne har kommentarer må de eventuelt komme som etterfølgende tilsvar. TV 2 har ikke mottatt noen henvendelse om dette ut over det som er mottatt og publisert i den etterfølgende – ikke innklagede – nettartikkelen.»

Klager fastholder at TV 2 har brutt god presseskikk:

«Dokumentaren kobler Jan Hanvold og Visjon Norge til menneskehandel og moderne slaveri – en svært grov og uriktig påstand. Med det faktumgrunnlag TV2 hadde tilgang til er en slik kobling åpenbart i strid med Vær Varsom Plakaten.»

Klager mener det er misvisende at Jan Hanvold ikke nevnes i dokumentaren før det har gått 20 minutter, slik TV 2 skrev i tilsvaret. «Det korrekte er at Jan Hanvold og Visjon Norge trekkes inn allerede innledningsvis i programmet, og det i sammenheng med forutgående omtalte alvorlige forhold og menneskehandel», fremholder klager.

Klager understreker at det er dokumentaren, med lyd og bilde som er påklaget. Klager mener transkripsjonen som TV 2 har vedlagt ikke er dekkende for hvordan Hanvold ble fremstilt.

Klager skriver følgende om VVP 4.7:

«Punktet har flere sider som vi mener er brutt. For det første skal det utvises forsiktighet med omtale av en straffesak på et tidlig stadium av etterforskningen. Dette av hensyn til at saken er lite eller skjevt opplyst på det tidspunktet, og det kan tenkes at faktum endres betydelig etter at flere etterforskningsskritt er gjennomført.

For det annet, og dette har ikke TV2 kommentert, så skal det utvises forsiktighet ved identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. En ber om at PFU tar utførlig hensyn til at klager er blitt omtalt i sammenheng med en sak som gjelder svært grove beskyldninger og blant de mest alvorlige straffbare handlingene i straffeloven, herunder slaveri og menneskehandel.»

TV 2 er enig med klager i at det er selve dokumentaren som må vurderes, ikke transkripsjonen, og mediehuset skriver:

«Generelle påstander som at ‘Jan Hanvold og Visjon Hanvold blir blandet inn i et programkonsept om moderne slaveri og menneskehandel, og gjort til et gjennomgående tema for dokumentaren’ gir ikke noen dekkende beskrivelse eller tjenlig grunnlag for vurderingen.»

Når det gjelder spørsmålet om identifiseringen av Hanvold, skriver TV 2:

«Hva gjelder 4.7 gjentar vi at etterforskningen hadde pågått i 11 måneder da programmet ble publisert. I forhold til 4.7 utløser naturligvis ikke en eventuell intensivering av etterforskningen når en redaksjon arbeider med forholdet, at man skal la være å (eller stanse) omtale det man har avdekket.»