Zion Fevik arrangerer høst-stevne i Vik bedehus fra fredag til søndag Den velkjente svenske pinsepastoren Åke Green er hovedtaler under årets høst-stevne som finner sted i Vik Bedehus rett utenfor Grimstad førstkommende helg. Arrangørene for det tradisjonelle høst-stevnet er Zion Fevik og de to pinsemenighetene pinsekirken Betania på Notodden og menigheten Arken fra Løten. Foruten at Åke Green taler vil også pastor Terje Tveiten og pastor Nils Petter Karlsen tale i møtene. Under avslutningsmøtet som finner sted søndag klokken 15 vil Ludvik M Karlsen tale Guds ord til forsamlingen
Årets høststevne som er samarbeidsprosjekt mellom flere bibeltroende pinsemenigheter finner i år sted på Vik bedehus midtveis mellom Grimstad og Arendal. Temaet som er satt for høststevnet er «Bli fylt av Ånden» som er en nødvendighet for Guds folk i disse siste tider. I følge Skriften er Den Hellige Ånd den tredje person i Guddommen og i tillegg til det
Skriften omtaler som «Åndens gaver» forteller Guds ord oss at Ånden er kommet for å overbevise om synd, rettferdighet og dom. Vik bedehus ligger strategisk plassert like i nærheten av Vikhallen og det er kort avstand fra E-18 til stedet der bedehuset ligger. I følge møteprogrammet vil Åke Green tale fredag klokken 19 og lørdag klokken 12 og 15. På lørdag kveld klokken 19 vil Nils Petter Karlsen og Steffan Skjennum tale, mens pastor Terje Tveiten vil tale søndag klokken 11. Under avslutningsmøtet søndag klokken 15 vil Ludvik M Karlsen forkynne Guds ord. Ungdommene i Zion menigheten samt tilreisende fra Løten vil delta med sang under helgens møter på Vik Bedehus. I tillegg vil det være servering og sosialt samvær både mellom og etter alle møtene. Mer informasjon kan du finne her
En gang sa en eller annen til meg at jeg burde ta en tur innom Zion Fevik. Jeg visste ikke helt hvorfor, men en gang gjorde jeg likevel det. Ble minnet om dette da jeg leste innlegget om predikanten som følte seg som «luft» fordi ingen kjente ham.
Jeg har vært på mange kristne møter hvor jeg har opplevd å være som «luft», men det er greit nok. Jeg kan jo bare dra videre og ikke tenke mer på det.
På Zion Fevik derimot følte jeg meg som en inntrenger i et privat selskap. Ganske ekkelt når alle i et lite lokale kjenner hverandre veldig godt og man bare «er der» som et fremmedlegeme uten at noen liksom vet hvorfor. Det føltes nesten som om alle latet som ingen ting av ren høfflighet.
Vet jo ikke sikkert, men ville vel tro at dette stedet passer best for de etablerte i miljøet eller som kjenner noen av dem. Og hvis man er ny på veien eller ukjent med slike menighetskulturer, så ville jeg faktisk advare ukjente mot å gå dit.
Det skal så lite til før ikke-kristne som prøver å finne ut noe om kristendommen vender den ryggen.
Det som antagelig kan beskrives som sosial egoisme burde ALDRI blandes sammen med evangelisering eller åpne invitasjoner til «kristne» møter. I slike møter tror jeg faktisk at alle som bare går for sin egen skyld burde få beskjed om å holde seg hjemme. I hvert fall de pratesyke.
Det beklager jeg, sterkt. Det er viktig å bryte ned dette, er det lenge siden? Det kan jo være at tingene er endret siden du var det.
Dette er i hvert fall noe som er tatt opp i forkynnelsen i de siste. Det var nettopp i Zion at Ludvik M Karlsen tok opp dette om å være som luft for andre, og jeg mener stadig at dette er et viktig tema å ta opp. Send meg en epost Sølvreven på sokelys@gmail.com
Jeg ønsker å formidle kritikken videre til lederskap dersom dette er noe som har funnet sted nokså nylig, (i løpet av de siste 2-3 årene)
Jeg bruker i hvert fall mye av min tid på å påpeke nødvendigheten av å endre dette. Kristne må lære seg at vekkelsen ikke kommer dersom ikke menighetene lærer å ta i mot de som oppsøker møtene. Slike vitnesbyrd som det du kommer med burde få menigheter og aktive medlemmer til å tenke litt bredere enn sin egen nese.
Det hjelper fint lite å be og gråte og be om vekkelse dersom menighetene ikke er i stand til å ta i mot nye og inkluderer dem.
Jeg fikk selv ikke den erfaringen når jeg var der borte første gang, men jeg var kanskje blant de heldige.
Uansett er ditt vitnesbyrd og erfaring noe som er viktig å viderebringe til menigheten, så send meg gjerne en epost.
Kjære deg, slik skal det jo ikke være. Ble litt grepet av din kommentar, og tenker «hjelpe meg, jeg er jo deg» selv om jeg aldri har vært i Zion Fevik. Jeg har lenge forsøkt å finne et slags åndelig hjem om du vil her i Fredrikstad. Har vært noen møter rundt forbi, men føler meg litt som inntrenger eller «luft». Har vel nesten gitt opp menighetsfellesskap nå, hvorfor skal jeg dra et sted hvor jeg er «luft» eller en inntrenger som du Sølvreven skriver. Det blir bare for dumt. Mange ganger kan kristne møter oppleves som private treff for dem som er innenfor -og derfor bør vi som er utenfor finne på noe annet å gjøre. For egen finner jeg ikke lenger noen glede i å bruke tid på menighet, -og når sant skal være sant, hvorfor bli involvert i inntrigende i Filadelfia eller i de andre menighetene?
For min del kan jeg anbefale Bible Flock Box som ofte har online fellesskap hvor vi samtaler og deler Guds ord med hverandre.
https://www.youtube.com/user/BibleFlockBox2/featured
Hei Thorleif S
Har lenge skjønt at dette er et problem i mange menigheter. La meg si det slik: Jeg tror ikke at dette er noe som skjer bevist. Jeg tror det er tankeløshet fra menighetsmedlemmenes side. Disse trenger å bli gjort bevist om hvordan opptre i møte med folk.
Hvordan bryter jeg den menneskefrykt som binder fra å våge ta kontakt med nye som kommer.
Hvordan bryte den barriere som er mellom oss selv og fremmede?
Jeg tenker også..Hvordan tilrettelegge for slikt.
Jeg tror ingen menighet ønsker å fremstå som introvert eller som et privat selskap slik Sølvreven ordla seg.
I Guds rike er hvert eneste individ like verdifull og viktig, og det bør ringe en alarmbjelle dersom noen erfarer seg som luft eller en inntrenger.
Her trengs det virkelig en vekkelse blant Guds folk.
Når jeg leser slikt kan jeg jo forstå hvorfor mange tyr til nettet og kristne fellesskap som Bible flock box og lignende.
For mye og for lite, skjemmer ofte ut, også i denne sammenheng.
Når jeg oppsøker en ny forsamling, liker jeg dårlig at det står 4-5 stykker i foajeen og skal håndhilse, og stiller tusen spørsmål.
Jeg foretrekker å få sette meg i fred og ro, og selv søke kontakt, dersom jeg ønsker det. Men, vi mennesker er jo forskjellige:-D
Vi er alle forskjellige, men det er jo ikke tvil om at Sølvreven her uttrykker noe som mange opplever i den kristne forsamling. Jeg er den sorten som mener at en utstrakt hånd til fremmede er nødvendig, og legger man opp til sosiale samvær etter et møte, bør det være i hvert fall en person som har oppgaven å invitere vedkommende til et bord eller noe slikt.
Jeg er av den oppfatning at alle som kommer til et møte, bør bli hilst velkommen i døren, og i hvert fall få et tilbud fra de som er i menigheten fra før til å stanse igjen. Jeg vil si det så sterkt at den siste plassen man skulle føle seg som luft, er i Guds menighet.
Jeg er enig i Godtfred, at det ikke må være slik at en hel haug plutselig trenger seg på og skal være veldig på hugget, men det bør jo være slik at noen ser an at de fremmede som kommer, i hvert fall får et tilbud…dersom det er noe sosialt etterpå.
Nå vet jo ikke jeg hvor lenge siden dette er som Sølvreven beskriver, men det var kanskje på sin plass at Karlsen nevnte akkurat dette i sin tale sist jeg var i Zion Fevik. Jeg vet at dette kan være et problem i mange kristne sammenhenger, og jeg vet om mange som er på jakt etter kristne fellesskap, -og derfor er det alvorlig dersom menigheten svikter. Den kristne koinonia tanken slik den er omtalt i NT bør være modell for menighetene. (Ordet Koinonia er gresk og betyr fellesskap/samfunn og rotbetydningen av ordet er «å være delaktig med noen i noe» og det er tragisk at mennesker opplever at menigheten ser ut til å være en klubb for selvopptatte og de som fra før er innenfor.
Det er en kritikk jeg vil at Zion Fevik skal se likevel for å søke å rette det opp for fremtiden.
For en ting kan jeg si. Opplever folk menigheten slik, vil det gå tusen år før vekkelsen man ber om kommer.