Blogger og bibellærer Jan Kåre Christensen mener at han er utsatt for et historisk justismord. (foto: Søkelys)
«Det at saken ikke kom opp for norsk høyesterett er et stort tap for Norge som nasjon og forteller bare at hele rettsaken var en farse,» skriver blogger Jan Kåre Christensen på sin komiske «justismord-blogg». Christensen som ble dømt for å ha sjikanert og trakassert pastor Jan Aage Torp gjennom flere år. Bloggeren skriver videre at rettsbehandlingen av ham var «syk og latterlig» og at dommen mot ham er absurd, pinlig og et justismord.» Den straffedømte bloggeren klarer åpenbart ikke å legge saken bak seg, og derfor benytter han enhver anledning til å sjikanere og mobbe pastor Jan Aage Torp samt å sykeliggjøre norsk rettsvesen som han ikke anerkjenner.
Christensens oppførsel i etterkant av straffesaken mot seg forteller oss at vi står overfor en spesiell personlighet med mange fellestrekk til en annen straffedømt personlighet. I likhet med denne, anerkjenner heller ikke Christensen det norske rettsvesenet og han bruker nå sine tre forskjellige blogger til å rakke ned på og undergrave folks tillit både til politi og rettsvesen. «Selv om Christensen ikke helt forstår det selv, opererer han nå i dyp konflikt med de bibelske tanker omkring øvrigheten. I følge Paulus undervisning er øvrigheten innsatt av Gud, og øvrigheten er satt til å straffe dem som gjør det onde og bryter det som er gjeldende lov. «Christensen har i denne saken forbrutt seg mot straffeloven og har fått en rettferdig dom. Dog er det skremmende at han fortsetter å sjikanere og dette viser oss at Christensen ikke har respekt verken for norsk lov, Gud eller hans ordninger og lover,» sier evangelist Svein Nordvik som også er hengt ut flere ganger på Christensens blogger. Pastor Jan Aage Torp i Oslokirken mener at bloggeren mangler respekt for norsk lov og mener at dette sammenfaller med vår politianmeldelse av en blogger, som ble enstemmig dømt av Oslo Tingrett for personforfølgelse og sjikane. Dommen ble deretter stadfestet av Borgarting Lagmannsrett og Norges Høyesterett,» sier pastoren som mener at Christensen er en vanekriminell.
http://justismord.janchristensen.net/2018/08/nr-334-det-er-et-stort-tap-for-norge.html
Vi trenger flere kristne ungdommer her i Norge som er modne og som elsker Bibelen. Jeg finner det merkelig at ikke flere unge kristne i Norge bruker Facebook som en plattform for å dele sin tro med sine venner. «Jesus er livet for meg,» synges det i menighetene, men hvorfor preger ikke Han som er livet oss mer i hverdagslivet, på sosiale medier osv? Ellers tror jeg unggutten har rett. Vi må be for vårt land.Vi har mange muslimer her, og selv om de aller fleste er fredlige, finnes det nok også i våre byer mulige kandidater til å gjøre tilsvarende handlinger. Anders Behring Breivik er neppe den eneste terroristen som bor i Norge. La oss be folkens!
Jeg er enig Gerd. Når jeg sammenligner norske facebook brukere med eksempelvis kristne unge i andre land er det åpenbart at kristne her hjemme ikke ser potensial til å bruke facebook som en plattform for å dele det som burde være viktigst i livet, nemlig Jesus Kristus. Vi trenger bibeltroende kristne som ikke er redde for å fortelle verden hvem de tror på, også på sosiale medier og ikke bare internt i menighetene. Og selvfølgelig, det er mange muslimer i vårt land nå, og selv om 99,9 prosent er fredelige, kan den ene 0,1 prosenten gjøre stor skade. Vi kristne må be til Gud om at han på tross av vårt folks kollektive synd, likevel må beskytte vårt folk mot terror, og samtidig må vi be om en ny vekkelse slik at mange nordmenn erfarer å få del i Jesus Kristus og finner troen på han som er verdens eneste håp.
Det er selvsagt riktig å be, men det jeg alltid lurer på er hva man skal be om.
Det skrives mye om gamle bygårder i Oslo som begynner og sprekke opp. De har stått trygt på fundamenter av tømmer i mange år men nå begynner dette tømmeret og råtne opp. Man kan selvsagt tette sprekkene i veggene over bakken etter hvert som de oppstår, men det vil bare pynte litt på fasaden middlertidig.
Føler det er slik med Norge også. Fundamentet råttner. Folk er bortskjemte, politikerne krever å få bestemme hva gud mener og kristenhetens hyrder jobber for brød. De produserer fine ord, men tolker Bibelen som det passer dem.
I noen tilfeller er det mulig å refundamentere gamle byggninger men ofte må alt rives og bygges på nytt fra grunnen av. Dette tror jeg er situasjonen for Norge i dag. Er det mulig? Jeg vet ikke.
Mange har pekt på likheten mellom dagens situasjon og den vi hadde for ca 200 år siden. Landet ble styrt fra Danmark via et embedsverk. Adelsstanden hadde pengene og makten. Og kirken var sterkt preget av den såkalte «rasjonalismen». Vanlige folk hadde ikke noe de skulle ha sagt.
Da plutselig dukket Hans Nilsen Hauge opp. Han gravde dypt, la stein på stein og bygde et helt nytt fundament. Og i årene som fulgte oppstod det et helt nytt Norge.
Hvordan skjedde det? Det er det alle burde spørre seg om. Det viktigste bønneemnet burde nok være at flere forstod dette. Hauge var bare et redskap. Men hans tjeneste hadde mange trekk som antagelig var helt avgjørende for det vendepunktet vi fikk i Norsk historie.
I dag er det veldig mange som «snakker» om Hauge. Men jeg har ikke sett at noen har prøvd å gjøre som ham. De fleste er opptatt av å kalke de gamle fasadene (tradisjonene) og be til Gud om at han må «tette sprekkene» (hindre frafallet).
Vi må be om en gjennomgripende forandring i samfunnet, og at Herren bygger opp noe nytt siden kirkene langt på vei er i ferd med å velte det opprinnelige i kristentroen.