Møter motbør fra sin far; Etter at Anders Torp under en tale under utdelingen av prisen «årets ateist» gikk i strupen på sin far for angivelige psykiske overgrep mot ham i Guds navn, har pastor Jan-Aage Torp tatt til motmæle og sier at han ikke kjenner seg igjen i Anders beskrivelse av oppveksten. Avisen Firda som publiserte saken har i ettertid beklaget at de ikke gav Jan-Aage Torp mulighet til å korrigere eller bringe sitt synspunkt frem i saken. «I denne saka skulle pastor Jan-Aage Torp hatt tilsvar i same sak. Han seier til Firda at han opplever skuldingane frå sonen Anders som einsidige, og at han er ueinig i korleis Anders beskriv barndommen og livet i Oslokirka, og at han ønsker Anders alt godt!» Jan-Aage Torp har i etterkant av vår dekning av hendelsen kommet med kritikk av de medier som har omtalt saken.

I sin kritikk skriver Torp blant annet dette: «Det har kun vært to avisoppslag, nemlig i Firda og Fri Tanke (Human-Etisk Forbunds avis), men de har ført til anklager og spekulasjoner i de mørkeste irrganger i norsk samfunnsliv som nettsidene til Ateistene og Søkelys, og diverse Facebook-delinger. Attpåtil har Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam latt seg bruke til dette.» sitat slutt. Søkelys har en rekke ganger omtalt saken omkring Anders Torp og konflikten han har med sin far etter at Anders Torp brøt opp med sin far og sin fars kirke. Vi har latt begge sider komme til orde rikelig i denne saken, og også i vår dekning omkring «årets ateist» tildeling. I to av våre oppslag siterte vi rikelig fra pastor Jan-Aage Torps reaksjoner som han delte på Facebook hvor pastoren fremla sine motforestillinger mot Anders Torps påstander i hans tale. Søkelys har også tidligere publisert begges parters versjon av historikkene som Anders forteller om i sin bok. Dette er en sak som åpenbart oppleves som vond og vanskelig for begge parter -og kanskje er det også derfor stadig sterkere ord blir tatt i bruk for å få ut noe av smerten.

Vondt og sårt for alle parter

Å forlate en forsamling eller bli sparket ut, -er noe som de fleste opplever sårt. Man vil ofte sitte tilbake med to samtidige følelser som vil veksle i eksmedlemmets sinn. Dels glede over å finne en «frihet» man kanskje ikke følte at man opplevde under tiden i forsamlingen, men dels også sorg og savn over tapte relasjoner til familie og venner. Disse følelsene vil være en del av en avhoppers tilværelse i mange år. Dette fordi man også har gode minner fra tiden i sin tidligere forsamling. Dessverre er det ofte slik at både dem som har hoppet av, og dem som er tilbake -vil fortsette å bygge høye murer mot hverandre -som igjen vil øke mistro, forsterke de negative erfaringene man måtte ha hatt. Løsningen ligger i dyp forsoning, og kanskje er det ennå ikke mulig fordi begge parter bærer på stolthet. Søkelys har tidligere oppfordret menighetsledere til av og til å stoppe opp litt, sette seg ned, lytte, ta seg tid til å søke å forstå hvorfor mennesker opplever situasjonen annerledes enn det de selv gjør. Vi vil oppfordre både far og sønn Torp til å søke forsoning og gjenopprette den tapte relasjonen. For øyeblikket ser all tillit ut til å være borte, og unge Torp føler at den eldre Torp ikke tar han på alvor eller avfeier ham med kunstig latter. Å gjenopprette relasjonen og skape forsoning er ikke noen enkel jobb, det krever et lass av ydmykhet, et lass av forståelse, et lass av empati og en vilje til å erkjenne egne mangler, feil og tilkortkommenhet. Dette er noe som krever brustne hjerter -men inntil det skjer, vil tingene forbli vonde og vanskelige for begge parter. Dette på grunn av våre doble følelser. Frihetsfølelse og savnfølelse vil ofte gå hånd i hånd -og slik kan det også være i mange mange år. Men prøv og lykke til!