Han holdt på å preke i begravelsen til ett av sine får, da pastor Darryl Edwards plutselig skrek; «Gud, jeg trenger din hjelp,» hvorpå han kollapset og ble erklært død en time senere.
«Den triste hendelsen skjedde mens han talte om hvor viktig det er å være rede for døden for man vet ikke selv dagen eller timen,» forteller hans søster Sheila Edwards til Texas Victoria Advocare. Den 55 år gamle Darryl Edwards var pastor ved Fannin Street forente metodistkirke og hadde lede forsamlingen i fem år. Edwards forrettet i begravelsen til kirkemedlemmet Sally Bland da han plutselig ropte, «Gud, jeg trenger din hjelp, hvorpå han falt om. Noen som var tilstede i begravelsen ringte etter ambulanse. Hans søster Sheila fortalte til Victoria Advocate at de viste at han var borte før ambulansen nådde sykehuset og ambulansen kunne derfor skru av blålysene mens de kjørte gjennom byen i Texas.
Når familien kom til sykehuset var det såvidt puls, men livet i øyne var borte. «Han sa alltid det at man ikke vet når det er ens egen tid til å gå, så derfor man man gjøre det som er rett nå, sa Sheila. Hans liv og død var en tjeneste for Gud. Edwards, som også var kjent under kallenavnet Hacksaw» drev en grillbar under samme navn og han brukte fra denne å gi mat og hjelp til hjemløse og fattige. «Han brydde seg om hver eneste sjel som kom inn gjennom døra, og om de bestilte en sandwich fikk de alltid med noe ekstra siden de de kunne bli sultne på veien, forteller hans søster. «De fikk en sandwich og noen gudsord med på veien,» forteller hans bror James som beskriver den avdøde pastoren som en kjærlig mann hvis eksempel gav håp til mange. Edwards elsket å dra ut på sin motorsykkel og brukte gjerne slik anledninger til å dele evangeliet med alle. «Han var den typen som stilte opp for å hjelpe andre,» sier et av kirkens medlemmer. Den avdøde pastoren etterlater seg kone, en sønn og syv barnebarn, og det alvorlige med historien er sannheten i ordene, -ingen vet når vi selv vil møte døden. Ha derfor din sak med Jesus i orden!
Vaer beredt, heter det. Jeg fikk en trist nyhet da jeg skulle til tannlegen i dag. Beskjeden var at tannlegen hadde omkommet da han skulle gaa om bord i baaten sin. Han haddde sklidd paa svaberget, slaatt hodet mot berget, og falt i sjoen, og livet var ute.
Som veitraffikanter og traffikanter paa sjoen blir vi oppfordret av myndigheter til aa yte foerstehjelp ved ulykker. Mange er dyktige i aa utfoere liredning, baade ved bilulykker og baatulykker. Under en treningstur i et skogsomraade fikk jeg selv praktisere livrednig.Det er veldig viktig aa kunne livredning, og derved vite hva en skal gjoere i en ulykkessituasjon. Og ikke minst – opptre rolig og rasjonelt. Alt dette er viktig aa kunne. Men har vi laert foerstehjelp for aa faa et doende menneske til Himmelen. Dette temaet burde vaert omtalt i menighetene.
Slikt er trist. Ulykker og død er alltid trist og vi vet ikke når den inntreffer. Jeg er enig, menigheter burde få opplæring i førstehjelp og livredning. Også i møtesammenhenger kan folk få hjertestans som krever livredning og førstehjelp. Menigheter burde invitere røde kors til å holde kurs for menighetsmedlemmer slik at noen kan gi førstehjelp dersom noen skal bli brått syke. Godt innspill..