En gammel Herrens tjener, Per Andresen med lang fartstid som misjonær og på sin gamle år ett hundre og femti prosent engasjert for de fattige og svake ved barnehjemmet «Alice lar de Caridade» i Brasil, er nå dradd hjem til Gud. Per som jeg selv har hatt gleden av å lytte til en god del ganger i Zion menigheten i Fevik, dro forrige søndag hjem til Gud, 85 år gammel. Per Andresen var sammen med sin hustur Alice levende opptatt av å forkynne budskapet om Jesus Kristus til en fortapt verden, og som pensjonist ble Per og hans kone Alice helhjertet og fult engasjert for barna blant de fattige og foreldreløse i Cambara. 

Alice og Per Andresen reiste ut til Brasil i 1962. Cambara het byen hvor de begynte. Den var da uten evangelisk arbeidet.

Det var primært hans kone Alice som stod for arbeidet ved barnehjemmet i Brasil, men ut fra bildene man kan finne er det ikke vanskelig å slå fast at Per Andresen i likhet med sin hustru var helhjertet opptatt av arbeidet ved «Alice lar de Caridade» -som de begge ble engasjert i som pensjonister. Selv på sin eldre år dro Per og Alice ofte ned til Brasil for å være tilstede og formidle kjærlighet og Guds ord til foreldreløse og fattige barn. Gjennom gutte og jentehjemmet i Canbara har de gitt mange barn og unge omsorgsfulle ansvarspersoner, god mat, lege, tannlege og en sikker skolegang. I tillegg får de lære om det som vi synes er det viktigste: Nemlig å bli kjent med barnevennen Jesus, som er det viktigste både for livet her på denne siden, men også for tid og evighet. Gjennom sitt liv i tjeneste for Gud og medmennesker, har Per Andresen etterlatt seg dype spor i sanden, og et eksempel til etterfølgelse.  «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!,» skrev Paulus i 1 Kor 10,24 -og dette ordet ser ut til å ha vært et ordene som har preget Per Andresens liv i tjenesten for Gud og mennesker.

Samlet inn 33 000 til barnehjemmet under begravelsen

To smilende barn som for alltid vil minnes hva de to norske misjonærene har utrettet

Fra jentehjemmet hvor barna er samlet over et måltid mat. (foto fra nettsiden Laralice.com)

Det var egentlig Pers hustru Alice -som formelt står bak arbeidet i Brasil og under begravelsen ble det samlet inn 33 000 kroner som utelukkende skal gå til den videre drift og virksomheten i Brasil, som best blir beskrevet gjennom nettsiden http://www.laralice.com/laralice/. Blant de prosjekt Alice Andresen fremdeles er involvert i finner vi foruten barnehjemmet også gamlehjem hvor Per og Alice ytte hjelp til og  flere menigheter og kirker Per har vært med på å grunnlegge og bygge i Brasil. Også arbeid på sykehuset er noe Per og Alice har vært engasjert i, og bare himmelen alene vet hvor mange mennesker som ble direkte berørt av Per og hans kones mangeårige virksomhet blant fattige i Brasil. Vi vil med dette lyse fred over Per Andresens minne og samtidig vil vi også nedbe Guds rike velsignelse over Pers hustru, Alice som nå er blitt enke. Må Herren styrke og trøste henne i sorgen over sin manns død, og samtidig også gi kraft og styrke til å fortsette engasjementet for barna i Brasil. Per og Alice er begge eksempler på at ingen er for gamle for Gud, -og selv i de gråe hår har Gud en plan med hvert eneste menneske. Per har nå lagt vandringsstaven ned, men har etterlatt seg dype spor i sanden, og tilsist en utfordring. Når nekrologen en gang skal skrives over ditt og mitt liv, hva vil det da stå? Vil ettermælet være ord som forteller om et liv i jag etter penger, status eller materalisme, -eller vil det over ditt og mitt liv kunne skrives: » Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.» (Gal 2,20) eller vil det måtte stå: «Han levde for seg selv og sine penger?»

Ønsker du å bidra til arbeidet Alice Andresen fremdeles står i? Besøk nettsiden til arbeidet: http://www.laralice.com/laralice/ eller gi ditt bidrag til konto 11001088655.

Tekst Kjell Andersen. Søkelys