Det er kritiske dager for Ukraina. Veldig kritiske. Både på slagmarken og diplomatisk sliter ukrainerne. Hvis ikke Vesten stiller opp kan kriger-president Vladimir Putin komme til å vinne krigen. Det vil være både uutholdelig og utilgivelig. På både slagmarken og i diplomatiet står slaget nå.

Torsdag er det et EU-toppmøte der hensikten er å tvinge gjennom hjelpepakka til Ukraina på 50 milliarder euro. Det er Ungarns statsminister Viktor Orban som så langt har blokkert utbetalingen, han vil at EU gir ham penger fra unionens utviklingsfond som er fryst fordi den ungarske statsministeren stadig demonstrerer sine autokratiske sider. Men resten av EU slår nå tilbake, og tirsdag virket det som om Orban ga opp sin blokkering av hjelp til Ukraina.

Imens er Nato-sjefen Jens Stoltenberg i Washington for å ta en alvorsprat med amerikanerne. Men det spørs om det hjelper. Den store hjelpepakka som president Joe Biden vil gi på 110 milliarder dollar til Ukraina er stanset i et amerikansk politisk spill. USA er for det første i ferd med å gå inn i seg selv, i en velkjent isolasjonisme. For det andre så spiller Donald Trump sitt spill, som så langt har ført til at republikanerne i Kongressen har stanset hjelpepakka til ukrainerne. Igjen er Trump – for å si det med et stort understatement – mer opptatt av seg selv enn av verden.

Dette skjer mens Ukraina presses på slagmarken av en Putin som ser ut til å ha fått litt mer orden på sin krigsmaskin, og hjelp med våpen og ammunisjon fra Nord-Korea. Ukraina på sin side mangler ammunisjon, noe som er kritisk, og i ytterste konsekvens kan føre til at den ukrainske fronten bryter sammen.  Det er her det uutholdelige og utilgivelige kommer inn. Vi vet ikke hvor mye av Ukraina Putin egentlig vil ta, hvis han hadde muligheten. Den ukrainske motstanden burde gjort ham i det minste litt edru, for hvor store ressurser vil han bruke på å administrere en okkupasjon av folk som på alle måter vil slåss tilbake?

Det er ikke til å holde ut hvis Putin skulle lykkes i å ta mer land i Ukraina. Eller hvis han – høy på suksess – skulle prøve seg også i andre geografier der det bor russiskspråklige, som i Baltikum eller Kasakhstan. Og det ville være utilgivelig å la ham vinne. Russlands økonomi er ikke større enn Spanias, og bare litt større enn lille Nederlands. Putin er en lilleputt, en aggressiv og voldelig lilleputt, men likevel ikke mer enn det. Det skulle tatt seg ut hvis historiebøkene skulle skrive at USA og Europa i vår tid skulle bli satt ut av spill av en lilleputt.

NB Fra Lederartikkel i Dagbladet

Hva skal vi stille opp med?

Krigen mot Russland har kostet mye både i form av tapte menneskeliv og menneskelige lidelser. I tillegg har den kostet Europa og USA dyrt rent økonomisk. Vi har gitt massive krisepakker, våpenpakker, fly, panservogner, droner, artilleri, missiler, granater, uniformer og annet militært materiell til Ukraina for ufattelig store summer. Vi har fått inflasjon, fattigdom, økte renter og mangel på både medikamenter og dagligvarer pga våre sanksjoner mot Russland. Hva mer vil Dagbladet og andre politisk korrekte medier at vi skal bidra med? Skal vi sende våre unge menn og kvinner som tjenestegjør i forsvaret til krigen i Ukraina? Skal vi våge å provosere frem en storkonflikt mellom NATO og Russland  over det korrupte regimet i Ukraina? Er vi villig til å risikere et kjernefysisk ragnarokk for Kiev regimets skyld?

Eller skal vi bare fortsette å sende penger og fylle opp bankkontoene til den vestlige våpenindrustrien og samtidig la menn, kvinner og barn i Ukraina blø og dø i krigen mot Russland? Hvor langt er Dagbladet og andre politisk korrekte redaktører villige til å gå for å unngå at Putin vinner krigen? Er vi villig til å sende våre egne soldater til slagmarken? Er vi villige til å ofre våre egne for å drepe flest mulig russere? Og hvorfor snakker ingen om våpenhvile og kompromiss når det gjelder denne krigen? Alle inklusiv de politisk korrekte mediene snakker varmt om våpenhvile mellom Israel og Hamas. Og vi mener at Israel må gi fra seg land til en palestinsk stat? Hvorfor denne forskjellsvurderingen?