Norge er ikke Sovjetunionen skriver Dagen redaktør Vebjørn Selbekk i sin kommentar til barnevernssaken som har blitt massivt omtalt i den internasjonale kristne presse i de siste ukene. Deretter følger Selbekk opp med dette: «I Norge tar ikke Barnevernet barn fra foreldrene for å forhindre at ungene får en kristen oppdragelse. Det kan virke unødvendig å slå fast noe som er så opplagt. Men faktisk er det akkurat dette bildet som nå tegnes av Norge i internasjonale kristne medier. Der blir vi fremstilt som et land med en så ekstrem kristendomsforfølgelse at unger med makt tas fra sine kristne foreldre. Målet er å forhindre at barna får en kristen oppdragelse. Slik står det for eksempel å lese i Christian Post, USA største kristne medium med flere hundre tusen lesere

Redaktør Vebjørn Selbekk skriver mandag en leder hvor han går i rette med den internasjonale kristne pressen som har omtalt saken om det kristne ekteparet Marius og Ruth Bodnariu som i høst opplevde å få sine fem barn fratatt dem av det norske barnevernet. At norsk barnevern formelt sett fratar noen deres barn på grunn av kristen indoktrinering er selvfølgelig noe som aldri vil stå i et offentlig dokument eller være formell begrunnelse for et slikt vedtak. Selv om mange som jobber innenfor det offentlige ikke alltid er de skarpeste knivene i skuffen i forhold til det å bruke skjønn, er de likevel sleipe nok til å finne en annen formell begrunnelse for å gå til slikt dramatisk steg. I en rekke internasjonale fora har saken om ekteparet Marius og Ruth Bodnariu og de norske myndigheters overgrep mot denne familien fått stor oppmerksomhet og presset ser også ut til å øke. Kanskje den tidligere svenske næringsminister Bjørn Rosengren hadde rett da han i 1999 omtalte Norge som den siste Sovjetstaten.

(NB Videoen er fra en annen situasjon hvor barnevernet kidnapper et barn fra barnets mor)

Et frynsete rykte internasjonalt

Det norske barnevernets praksis med å sende politi for å hente ut barn fra familier barnevernet mener det er nødvendig fra, har de siste tiår blitt omtalt internasjonalt i et svært negativt lys, og med styrke er det blitt hevdet at norsk barnevern har begått massive overgrep mot familier som ofte på tvilsomt grunnlag i og med at årsaken blir «hemmeligstemplet» og sorterer under etatens «taushetsplikt». Imidlertid er norsk barnevern nærmest beryktet i store deler av Øst-Europa og russisk tv har vist levende bilder fra norske hjem hvor uniformert politi sammen med ansatte i barnevernet river gråtende barn ut av armene på barnas mor. Slikt blir jo i de tidligere Østblokklandene ansett som en del av deres egen historie under Sovjet-kommunismen da barn med makt og vold ble tatt fra deres foreldre fordi det var i statens interesse.

https://www.youtube.com/watch?v=eGq2GpMQfFE

Norsk presse som nesten lever på statens nåde i form av pressestøtten er dermed nødvendigvis ikke ansett som troverdige og uavhengige kilder, av media internasjonalt som må greie seg uten pengehjelp fra staten. Avisen Dagen kjørte mandag en sak omkring denne saken og påroper seg å ha gjort grundig arbeid, men også Dagens angivelige grundige arbeid møter på den kjente muren av taushet og gjengir det selv slik: «Med henvisning til taushetsplikten avviser han å uttale seg om den saken og viser til bestemmelsene som gjelder i barnevernsloven,» og dermed kan Selbekk nærmest som en selvfølge avvise hva internasjonal presse har skrevet om saken. Vi alle er jo kjent med at slike saker alltid er omgitt av en mur av taushet og taushetsplikt, -noe som i realiteten betyr at ethvert medium som omtaler saken -ikke vil få nødvendig informasjon siden det er makten og myndighetene som rår. Det store spørsmålet vi alle bør stille er dette: Kan vi virkelig stole på at barnevern og offentlig myndighet er sannferdige og troverdig. Tør vi virkelig stole på at offentlige organ alltid opptrer korrekt og uklanderlig, slik Selbekk i sin leder syntes å gjøre. For min del har år av erfaring lært meg at de styrende ikke alltid er sannferdige og i likhet med mange andre mennesker, mener jeg at det er god grunn til å stille de kritiske spørsmålene til offentlige organ også i Norge. En rekke mennesker har fortalt om barnevernets overgrep i ettertid og det er god grunn til å gi den internasjonale kampanjen mot det norske barnevernet oppmerksomhet. 

Vi har gjennom flere tiår sett hvordan myndighetene bløffer offentligheten og våre myndigheter «lurte» faktisk flere hundretusen nordmenn til å bytte fra bensin til diesel fordi vi ble fortalt at det var sunt og godt for klimaet. Nå, noen år senere -ser vi at de som var dumme nok til å stole på systemet og kjøpte dieselbil vil bli straffet med høyere avgifter. Dette viser jo bare at man ikke nødvendigvis bør ha full tillit til at offentlige organ og myndighetene gjør det rette, og ut fra den erfaring vi har sett med nettopp norske myndigheter, føler jeg meg fint lite overbevist av Vebjørn Selbekks leder. Men selvfølgelig har Selbekk rett i at barnevernet ikke bruker kristen indoktrinering som grunnlag for å frata foreldrene deres barn. De finner selvfølgelig alltid på et eller annet formelt grunnlag, for det hadde vært svært oppsiktsvekkende dersom begrunnelsen var ene og alene kristen indoktrinering.