Pravda: «Russerne bør forberede seg på en «varm krig» med NATO»

USA og NATO fører en proxy-krig mot Russland på territoriet til det tidligere Ukraina, men det vil uunngåelig ende i et direkte militært sammenstøt. Russerne må gjøre seg klare, skriver Lyubov Stepushova i den russiske avisen Pravda. Både den russiske militære og politiske ledelse er smertelig klar over at landet utkjemper en proxykrig med NATO og USA i Ukraina. Det russiske folket er nå inne i en prosess hvor de mentalt gjøres rede for at krigen kan utvikle seg til å bli en «varm krig» med NATO. Vestens planer om å sende tyngre stridsvogner til Ukraina fikk mandag Kremls pressetalsmann,  Dmitry Peskov til å slå fast at «NATOs stridsvogner vil brenne.

«Sanksjoner mot den russiske føderasjonen kan ikke være en NATO-plan. Dette å miste makten til den vestlige verden vil ikke oppnå noe. Som den kroatiske presidenten Zoran Milanovic med rette sa, sanksjoner er «dumhet, (Slobodan) Milosevic ble heller ikke brutt av sanksjoner, de tyr til dem fra krig til krig». Nederlaget til de væpnede styrkene i Ukraina nær Soledar er NATOs nederlag. Det ble åpenbart at selv i taktikken til posisjonskrigføring vinner RF-væpnede styrker, og Moskvas strategi for å utmatte Kiev-regimet legger sterkt press på økonomien i Vesten. Derfor øker innsatsen i proxy-krigen (tunge stridsvogner vil bli brakt til Ukrainas væpnede styrker) og vil fortsette å stige,» skriver Stepushova i Pravda videre. For Vestmaktene blir omkostningene av denne krigen stadig høyere og stadig flere i Europa og USA er blitt kritiske til Biden og Stoltenbergs krigspolitikk. Likevel, stahet og stolthet ser ut til å overvinne vettet i EU og NATOs politiske og militære ledelse.

Natos genralsekretær Jens Stoltenberg sier at våpen er veien til fred. Foto: Youtube stream

«I Russland er dette godt forstått, så utnevnelsen av generalstabens sjef Valery Gerasimov som sjef for militæroperasjonen fulgte. Gerasimov er en mann med mye større innflytelse, mål og ressurser enn general Sergei Surovikin. For Gerasimov er oppgaven utvilsomt å gjenopprette makten til den russiske føderasjonen, slik som USSR besatte tidligere. På den andre siden av barrikadene er talsmann for strategien NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg . Han sa i går at det ikke ville bli noen normalisering av forholdet mellom vestlige land og Russland selv etter slutten av konflikten i Ukraina. Hvilket resultat han har i tankene er ukjent, men i alle fall «blir det ikke som før». På den annen side trenger heller ikke USA og dets allierte en lang krig i Ukraina, fordi det er utarming av ressurser, innflytelse, moral og en økning i proteststemninger blant befolkningen,» skriver Pravda videre. Og avisen fortsetter: «Derfor er et direkte militært sammenstøt mellom den russiske føderasjonens væpnede styrker og NATO uunngåelig, og det er tre viktige punkter her.

Foto: россия военные @russiamilitarytv

Den første. Det er bedre hvis det skjer på territoriet til det tidligere Ukraina . Dette er for eksempel et angrep mot polakkene som våger å gå inn i Volyn, eller mot amerikanske og tyske mannskaper som opererer presisjonsstyrte missilvåpen levert av Ukrainas væpnede styrker, stridsvogner (de er i ferd med å ankomme), fly (de vil utvilsomt leveres). Alt som trengs er et knusende slag mot NATOs militære, og for dette er det nå Gerasimov, som har nøklene til de strategiske missilstyrkene og kjernefysisk potensial. Andre grunn: Det er nødvendig å avskrekke USA fra å gjennomføre et forebyggende atomangrep. For dette formål ble det i dag kunngjort at den første Poseidon-atomtorpedoammunisjonen til Belgorod-atomubåten er klar. TASS, som siterer en kilde, understreker at tester av de viktigste Poseidon-komponentene, inkludert et atomkraftverk, har blitt fullført. NATO er godt klar over at det ikke er mulig å stoppe en undervannsdrone som nærmer seg et mål på en kilometers dybde med en hastighet på 200 km/t, med et kjernefysisk stridshode med en kapasitet på opptil 100 megatonn. Eksplosjonen vil heve en gigantisk bølge opp til 500 meter høy utenfor kysten, for eksempel av Storbritannia, som var det første som bestemte seg for å sende tunge stridsvogner til Ukraina. Denne bølgen er også en bærer av stråling. Passerer den over De britiske øyer, vil den gjøre det som er igjen av dem til en radioaktiv ødemark,» skriver Pravda. «Fregatten «Admiral Gorshkov» med en ammunisjonslast av hypersoniske missiler «Zirkon» med atomladninger har også allerede lagt ut på en lang reise. «La den stå et sted 100 miles fra kysten, nærmere Potomac-elven,» skrev Dmitrij Medvedev, nestleder i den russiske føderasjonens sikkerhetsråd, på sin Telegram-kanal.Vel, den tredje delen av atomtriaden – Tu-160, Tu-95ms og Tu-22m3 missilbærere er ikke kansellert. Mot dem har NATO heller ingen våpen,» slår avisen fast.

https://www.youtube.com/watch?v=CvqwfVQ0Ppg

Russere bør støtte presidenten

«Det tredje viktige punktet er at russerne må forberede seg på en «varm krig» med NATO. Dette betyr å ikke gi etter for frykt og støtte den militær-politiske ledelsen i den russiske føderasjonen . President Vladimir Putin har klart beregnet alt, han kan ved første øyekast ta merkelige avgjørelser i ånden av «ett skritt frem, to skritt tilbake», men dette er ikke tilfelle. Resultatet av endringene vil være ekstremt gunstig for Russland. Hun vil bli befridd fra skjebnen til å bli begravet av globalismen i bakgårdene til den vestlige verden, kun som tjener og leverandør av ressurser. Endringene vil gi en kraftig drivkraft til gjenforeningen av landene under beskyttelse av Russland og den økonomiske utviklingen av USSR 2.0. Det vil ikke være slutt på de allierte, og den tidligere hegemonen vil forsone seg og begynne å etablere forretningsforbindelser,» skriver Pravda videre. Det vi ser skje i Russland er at befolkningen gjennom media «modnes» og forberedes på at den «spesielle militæroperasjonen i Ukraina» kan bli en virkelig krig med NATO og USA. Hvorvidt det materaliserer seg gjenstår å se. Guds folks bønn må være at krefter holder igjen. At krigens ånder slipper taket i Europa og USAs politiske ledelse og at vettet kan beseire «pride» og krigslyst.

Bakgrunnsartikkel: https://military.pravda.ru/1789567-war_nato_russia/