Mens tidligere president Barack Obama stort sett ignorerte de kristnes situasjon i Midtøsten og unnlot å bruke sin makt som president til å påvirke regionens muslimske ledere, har Donald Trump lagt seg på en annen linje. I en uttalelse på presidentens Twitterkonto som har adresse Twittercom/Potus slår Donald Trump fast at «kristne i Midtøsten har blitt henrettet i stort antall, og han sier videre at vi ikke kan tillate at denne grusomheten fortsetter. Samtidig sier Trump at avgjørelsen om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem ikke har hast, men at det snart vil bli tema som vil bli tatt opp til vurdering.
Donald Trump går nå stadig lengre i å fremstå som en mann som ønsker å bruke de siste 
årene av livet til å gjøre det som er rett. Det er i hvert fall konklusjonen man kan trekke etter å ha fulgt med på hva Donald Trump bruker sin retoriske makt til. Mens den sekulære presse velger å fokusere på demonstrasjonene mot at Donald Trump har besluttet å stenge ute innbyggere fra seks muslimske land, registrer kristne at de nyvalgte presidenten faktisk ser ut til å følge opp 
det han lovet under valgkampen. Et av de tema Donald Trump berørte i flere av sine valgkamptaler var de kristnes situasjon i de muslimske diktaturene i Midtøsten. Under de siste årene har vi sett groteske bilder fra forskjellige land i Midtøsten hvor kristne har blitt henrettet eller fengslet for sin tro skyld, og bildene vi er blitt presentert for, er så grusomme at vi knapt klarer å finne ord. Kristne blir skutt, halshugd, korsfestet og lemlestet fordi de bekjenner tro på Jesus Kristus, og det er ikke vanskelig å si seg enig i Donald Trump her. «Vi kan ikke la disse grusomheten fortsette,» og signalet Donald Trump her sender ut, er at det kommer et langt sterkere engasjement for forfulgte kristne fra Det Hvite Hus.
Tekst: Kjell Andersen
Det gjør meg vondt å lese om hvordan de kristne i Midt Østen lider. Jeg kom i hug et møte jeg var på for noen måneder siden. Taleren, en viss Haldorsen sto på talerstolen og sa følgende: «Vi kristne har ingenting å frykte!» Da kunne jeg ikke holde meg, og reiste meg. Og sa::» Hva da med de kristne som blir drept i Midt Østen? Hans Erik mumlet noe sånt som…Det snakker vi ikke om her!»
Totalt uforstand i tjenesten, det er forresten det siste møte jeg var på…
http://www.evangeliekirken-arendal.no
Å reise seg under et møte, for å stile et kritisk spm/irettesette taleren, er jo mildt sagt en usympatisk handling.
Det korrekte ville være å ta det på tomannshånd i etterkant.
Det er Gud vi skal frykte.
«Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede! 29Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil. 30Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen. 31Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver. » Matt 10:28-31
Vi kristne som har tatt vår tilflukt til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, har ingenting å frykte, selvom vi måtte gå gjennom trengsel og lidelser. Han har lovet å gå med oss alle dager inntill verdens ende!
Det er ene og alene Gud vi skal frykte.
Hei Andre Johansen. Jo, det er gjennom trengsler og lidelser vi må frykte. Her i Norge er det lett å være kristen, og troen er noenlunde konstant. Men hva ville du og familien din gjort i Iran og i IS kontrollerte områder? Det tenker jeg du hadde vært litt spakere, dersom du og dine ville blitt henrettet for din tro.
Vi ser jo selv i Norge hvor lett kristne faller fra troen, I Levende Ord i Bergen har mange forlatt troen sin, bare fordi det var bråk i menigheten der! Hvor mye lettere er det ikke å «svikte» når sverdet står for tur i Arabia…
Ifølge Guds Ord skal vi ikke frykte for forfølgelser eller trengsler. Er det å ikke la hjertet gripes av frykt eller angst.
Er det å ikke la noen ting ta bort fokuset vårt fra vår Herre og Frelser, Jesus Kristus!
Det vi heller bør frykte, er å falle bort fra troen. Og se til at ingen forfører oss i disse tider.
Det handler om å stole på Gud og Hans Ord og bie på Hans løfter og bli i evangeliet!
Her i Norge har vi ikke fysiske forfølgelser, der vi blir drept for vår tros skyld. Men her har vi forførelser i stor grad. Her er det nok stor søvn blant mange kristne og Jesus oppfordrer oss til å våke og be
Jesus sier at vi ikke skal frykte for dem som slå legemet i hjel. Hva sier du til det Anders Helge Myhren.? Har du noen motsigelser til Jesu Ord?
Gud tar seg av sine barn, så lenge vi holder oss til Jesus Kristus og ikke vender oss til noe annet.
Det gjelder å ha blikket på Jesus Kristus, Han som er troens opphavsmann og fullender. Faren er når blikket vendes mot noe annet.
Så lenge vi blir i troen og i Guds kjærlighet og kun holder oss til Guds Ord så er vi trygg! Jesus er sterkere enn han som er i verden. Jesus har seiret over han onde! Han har makt til å holde oss oppe og bevare oss helt fram. Det gjelder å bli i Ham (Ordet).
Jesu formaning: Se til at ingen fører dere vill!
Så lenge vi blir i evangeliet om vår frelse og blir i Kristi lære og ikke går utover den
er vi trygg!
Evangeliet er Guds kraft til frelse
Det vi bør spørre oss alvorlig om: Hva har vi satt vårt håp til?
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Mark 13:31
Andre Johansen Det nytter ikke å fortelle Anders Helge Myhren hva Guds ord sier. Han fornekter det uansett.
Til Olav Nilsen…Ja, jeg er enig med deg, han Myhren er en usympatisk mann, enkelte ganger. Så nå tar jeg ingen sjanser lenger, jeg lar mannen bli hjemme. Der har han det bra og gjør ingen fortred…
Smart, gjem ham i det mørkeste kottet…
Når jeg leser det du skriver, Andre Johansen, så minner du om apostelen Peter, som sa at han aldri ville forråde Jesus. Men vi så hvordan det gikk med han da prøvelsene kom. Peter fornektet Jesus 3 ganger i løpet av dagen…Vi er nok ikke noe bedre enn Peter, noen av oss…
Holder meg til det som er skrevet, ikke at jeg får noe til i meg selv. Farlig å ha tro til seg selv, vi ser hvordan det gikk med Peter! Derfor så viktig at vi holder oss til Guds Ord! Handler om å være i troen, er Jesus som skal gjøre det..
Den som er kommet til tro er kommet inn til Hans hvile.
Jeg ba for deg el. Herrens skole
Luk. 22, 28 – 34
28 Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. 29 Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overgav det til meg, 30 for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 31 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. 33 Men Peter sa til Ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! 34 Da sa Han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
Det Peter gjør her, det er det samme som så mange mennesker – også kristne – gjør når de hører Guds ord – de protesterer. De setter seg altså opp imot Herren selv. De sier i virkeligheten, å nei, Herre, det stemmer nok ikke det du sier der. Det er da ikke slik jeg er og lignende.
Peter var seg jo heller ikke bevisst at det var nettopp dette han gjorde, da han svarte Jesus på denne måten. Men det var det jo, og derfor taler også Jesus på denne måten til og om ham: «Og når du en gang omvender deg.» (v.33).
Han var i Jesu følge – ja, en Jesu disippel og tiltenkt et apostelembete, men altså uomvendt. Og at han ikke var rett omvendt det sees nettopp av denne holdningen til det Jesus forkynner like ut. Og det Jesus forkynner like ut, det er Guds ord.
Så lenge et menneske befinner seg i denne åndelige tilstand er det naturlig i opposisjon til Guds ord. Det kan ha et positivt syn på Jesus, så langt det mener seg å forstå Ham, men står Ham i virkeligheten likevel imot. Vi ser dette tydelig demonstrert ved disippelskaren i Joh. 6. Du må huske på at dette var mennesker med et svært så positivt forhold til Jesus. De var disipler. Det vil si at de fulgte Ham. De hadde vært ute og forkynt riket. De hadde drevet ut onde ånder og gjort tegn og under i Hans navn, men var i virkeligheten ennå uomvendte og resultatet av kjernesannheten – frelse i Jesus alene – kan vi lese om i Joh. 6: «Mange av Hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem? Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.» (v.60 og 66).
Du ser, de tok anstøt av Ordet.
I Markus evangeliet kommer denne Peters protest imot Jesu ord enda klarere frem – vi leser fra Mrk. 14,29-31: «Men Peter sa til Ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.»
Når Jesus gjentar sin påstand tar Peter enda sterkere i, leser vi her. Og ikke han alene, men «det samme sa de alle.»
Kan du kalle Peter en troende da? Nei, han trengte ifølge Jesu egne ord til omvendelse. Han var i flokken og hadde Guds fulle velbehag over seg, fordi Jesus hadde utvalgt ham til det. Du kan si at Jesus så lenger frem.
Vi vil så gjerne finne en grunn i oss selv til at Jesus har oss med i sitt følge – i det minste dette at vi tror. Men nei, det er helt og fullt grunnet på nåde – Guds nåde! Det er jo dette vi tror. Men det kan jo ikke sees og troes av noen andre, enn de som også har sett og er blitt overbevist om, at Gud ikke kan gjøre seg bruk av noe som hører det gamle menneske til. Da må det være av nåde alt!
Vi har i denne forbindelse også beretningen i Josvas bok, der han skal føre folket over Jordan og inn i det som ble Israel. Da har han et budskap til dem – og dessverre et budskap som ikke ble verken forstått eller tatt imot av folket, men nettopp som Peter avviser de det. Bare hør: «Så frykt nå Herren og tjen Ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren! Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» Merk deg hva folket sier nå, og ha Peter i tankene – «Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!» – Ikke engang tenke på det! – «For Herren vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud.» Hør denne frimodigheten hos folket. Men hvem var det de trodde på egentlig? Jo, seg selv. At de var i stand til å oppfylle det løftet de gir her. Og da, og derfor taler Josva like ut til dem: «Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.» Nå bøyde vel folket seg for Herrens ord? Men nei, just som Peter svarer de – «Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! Da sa Josva til folket: Så er dere da vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene Ham. De sa: Ja, det er vi vitner på!» (Jos. 24,14-22).
Og så kjenner vi Israels historie. Apostelen Paulus oppsummerer det kort i Rom. 9,31: «Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke frem til denne lov.»
Hvor finner du roten – årsaken – til denne vegring til å ta Guds ord til seg og bøye seg for det? Da må du helt tilbake til fallets dag – der det hele begynte: «Men slangen» – som jo er Satan – «var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt!» Har Gud virkelig sagt! Der har du årsaken! Dette bærer vi alle i oss.
Hva var den åndelige tilstand hos det folk Josva skulle føre over Jordan? Jo, de var uomvendte! De var ikke omvendt til Herren.
Hva sier så Skriften om dem som er omvendt til Herren? Finnes det noen beskrivelse av dem? Vi kan lese i 5 Mos. 33,3: «Ja, Han elsker sitt folk!» Slik begynner dette verset. Og så får vi en beskrivelse av dette Hans folk som Han elsker: «Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
De ligger for din fot. Det vil si at de inntar elevplassen. Jamfør Paulus’ utsagn, at han var opplært ved Gamaliels føtter. (Ap.gj. 22,3). Ved å innta denne plassen, bekjenner du at du har erkjent å stå overfor en som er større enn deg selv. Og merk deg hva som står videre: «De tar imot dine ord.» Det er et kjennetegn ved dem. Som Jesus sier i Joh. 10,27, om sine får: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.»
De har fått evnen til å høre Hans røst – det vil si, Hans budskap – og de Han har fått gitt denne evnen, de kjenner Han. Det er de vi leste om hos Moses – det folk Han elsker. Og de følger meg, sier Jesus. Igjen en parallell til det vi leste hos Moses: «- de tar imot dine ord.» For det er å følge Herren – å ta imot Hans ord. Ikke først og fremst en masse ytre virksomhet, selv om det er etter Guds ords anvisning, men å ta imot Ordet! Du kjenner fortellingen om Marta og Maria, hvor Maria ifølge Jesu ord hadde valgt den gode del. Det står om henne at «hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord.» (Luk. 10,39). Det er jo som hentet rett ut av beskrivelsen hos Moses.
I 1 Tess. 1,6, sier Paulus dette like ut: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
Idet dere tok imot Ordet, ble dere altså både apostlenes og Herrens etterfølgere. Ikke ved å gjøre noe, men ved å motta noe. Ikke ved å yte noe, men ved å få noe. Ikke ved å gjøre noe, men ved å høre noe.
Det er denne plass Herren vil ha Peter på – den plass hvor Han kan få gi Peter alt uforskyldt av nåde, uten noen protester fra Peters side.
Så skriver da også Peter siden i sitt brev: «- Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.» (1 Pet. 5,5).
Dette skriver forresten Peter i forbindelse med at han formaner de unge til å underordne seg de eldre. Så kan vi jo spørre om det er dette som preger det kristne ungdomsarbeidet i dag? Men det skal vi ikke ta nå.
Det er litt av noen fremtidsutsikter Jesus gir oss her: «Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overgav det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.» (v29-30).
Noe av dette er spesifikt for de tolv apostler, men vi skal alle som er rett omvendt til Ham, ete og drikke ved Hans bord. Og nå vet du jo hva det vil si å være rett omvendt.
Og for at også Peter skulle få del i dette, tillot Herren at Satan fikk sikte ham som hvete – men ikke uten å gi ham det som skulle føre ham igjennom prøvelsen: «Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.» (v.32).
Så er det også nettopp Peter som skriver til oss som er samlet her nå: «Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.» (1 Pet. 5,7).
Av E.K