Fakta: I 2022 har store deler av verden opplevd en alvorlig matvarekrise, med rask prisøkning og mangel på basale matvarer. I løpet av de siste to årene har antallet mennesker rundt i verden som opplever en markant usikkerhet knyttet til sin matsituasjon, mer enn fordoblet seg og ligger nå på 276 millioner (ifølge Verdens matvareprogram (WFP)). 4. mars rapporterte FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) at verdens matprisindeks i februar hadde nådd et rekordhøyt nivå med en økning på 24% siden februar i fjor. (De fleste dataene for februarrapporten ble innhentet før invasjonen av Ukraina.)

Fakta: Lederne for store internasjonale organisasjoner advarer nå om at vi bør forvente å se omfattende matmangel rundt om i verden i 2023. Og det er ikke bare snakk om at maten vil bli dyrere. Den kan bli utilgjengelig!

Fakta: Norge står helt øverst på listen over land som er avhengig av importert mat, med over 50% avhengighet. (Ja, du leste riktig: Norge er nummer 1!) Skulle det oppstå ytterligere store forstyrrelser i den globale matforsyningskjeden, ville vi nesten helt sikkert stå uten tilgang til grunnleggende råvarer som korn. Å tilpasse seg disse manglene vil være ekstremt vanskelig for oss, av grunner som vil bli forklart nedenfor.

Denne viktige artikkelen vil forsøke å (1) forklare hvordan flere kriser samlet sett har bidratt til å forårsake matkrisen i 2022, og deretter (2) vil den ta for seg utsiktene for 2023 og fremover. Den vil også (3) søke å gi et realistisk bilde av den umiddelbare faren for matmangel som vi står overfor i Norge og (4) presentere en enkel og rimelig strategi for å sikre den maten som du og dine kjære vil være i behov av for å klare dere gjennom den kommende stormen.

18. mai kom FNs generalsekretær António Guterres ut med en advarsel om at vi under de kommende månedene vil stå overfor «global matmangel», hvilket kan vare i årevis. Krigen i Ukraina har kommet i tillegg til rystelsene forårsaket av klimaendringer, COVID-19-pandemien samt ujevnt fordelte ressurser og gitt oss en «uhørt global sultkrise» som kan komme til å akselerere i 2023. «Årets problemer med mattilgang kan bli neste års globale matmangel,» sa han. «Intet land vil være immunt mot de sosiale og økonomiske konsekvensene av en slik katastrofe.» I følge Guterres vil det ikke være noen effektiv løsning på denne krisen med mindre Ukraina og Russland, som står for rundt 29% av den globale hveteeksporten, finner en måte å gjenoppta handelen på. (lenke)

Situasjonen er så alvorlig at lederne for Verdensbankgruppen (WBG), Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdens matvareprogram i FN (WFP) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) kom med en felles uttalelse den 13.april, der de ba om «akutt tiltrengte koordinerte tiltak med hensyn til matsikkerhet». David Beasley, leder av WFP, sa at «i 2023 vil vi ha et matmangelproblem» (lenke). Han advarte om at manglende mateksport fra Ukraina bidrar til de allerede eksisterende problemene med hensyn til den usikre matsituasjonen, deriblant pandemien, alvorlige uværshendelser og utbredt tørke som har ført til ødelagte avlinger. Dersom de truende problemene med hensyn til matvaremangelen ikke blir løst, advarte Beasley om at det kan føre til en «krise på toppen av en krise, en tsunami innenfor en tsunami. Og det har vi ikke råd til akkurat nå.» Han sa at krigen i Ukraina kan bringe den globale matkrisen opp på «nivåer vi aldri noensinne har sett».

I mai skrev The Guardian at krigen hadde «forsterket eller fremskyndet eksisterende matunderskudd og inflasjonstrender som oppsto på grunn av en rekke sammenvevde faktorer: den negative økonomiske effekten av pandemien; påfølgende forsyningskjede-, sysselsettings- og transportproblemer; ekstreme vær- og klimakriserelaterte produksjonsfall, økende energikostnader og en rekke andre pågående konflikter verden over.»

(1) Hvordan komplekse problemer har bidratt til å forårsake matkrisen i 2022

Klimarelatert avlingssvikt er en avgjørende faktor i den nåværende krisen. Flere ekstreme varme-, flom- og tørketilfeller mellom 2020 og 2022 skadet globale matforsyninger og reserver betraktelig. Omfattende flom- og hetebølger i 2021 ødela viktige avlinger i Amerika og Europa. I USA er den aktuelle avkastningen i de viktigste hvetedyrkende regionene halvparten av det normale på grunn av tørkeforhold etterfulgt av kraftig regn, hvilket har forsinket utplantingen. En hetebølge som i omfattende grad påvirket Argentina, Uruguay, Paraguay og Sør-Brasil førte til reduserte avlinger for mais, soya og andre essensielle kornsorter, noe som førte til en omfattende global prisøkning på råvarer. Tørke i Spania og Portugal under første del av 2022, førte til avlingsrelaterte tapsprognoser på 60-80% for enkelte områder. En enorm mengde nedbør på fastlands-Spania i mars og begynnelsen av april 2022 lettet på situasjonen, men var ikke fullt ut i stand til å snu den pågående tørken. Fruktavlinger i mesteparten av Europa ble skadet av en kald bølge som forårsaket isregn, frost og snø under tidlig spiring, etter en unormalt tidlig varmeperiode. En alvorlig flom i New South Wales (Australia) i februar 2022 medførte en total ødeleggelse av soya- og risavlinger. En tørke i Øst-Afrika begynte i 2021 og ble ytterligere forsterket i 2022, delvis fremskyndet av det påtroppende fenomenet La Niña i 2022. Tre regnperioder slo feil på Afrikas horn, noe som førte til ødelagte avlinger og at store flokker av husdyr gikk tapt. Regionen er spesielt sårbar etter at en ekstrem våt sesong førte til et gresshoppeangrep 2019–2021, der store avlinger gikk tapt. I India, verdens nest største produsent av hvete, ble innhøstningen kraftig redusert av en hetebølge i april, der plantene ble ødelagt under de siste ukene av den normale vekstsesongen. Hetebølgen førte til en reversering av den indiske regjeringens politiske kurs, som hadde ment å øke sin eksport for å kompensere for manglene i den ukrainske hveteforsyningen. Fra og med 13. mai har India stanset hveteeksporten, og har istedet begynt å importere for å dekke sine egne innenlandske behov! Som følge av alle disse uværshendelsene, var de globale hvetereservene ekstremt lave ved inngangen til 2022, noe som har gjort verdens matvaresystem mindre motstandsdyktig mot sjokk som krigen i Ukraina.

På grunn av mangel på vann ser noen land i Midtøsten seg nødt til å nesten stole helt på andre land for basale matvarer. Vannbord over hele kloden tømmes i et alarmerende tempo grunnet overpumping. Ifølge Verdensbanken er det 130 millioner mennesker i Kina og 175 millioner mennesker i India som livnærer seg på korn dyrket med vann fra ferskvannslommer som pumpes ut raskere enn det kan erstattes. Mye av maten som dyrkes i disse regionene er avhengig av irrigasjonsvanning, og når vannet tar slutt, vil også maten gjøre det!

Den svimlende globale befolkningsveksten presser matsikkerheten til bristepunktet. En betydelig studie gjort i 2017 spådde at «verden kan gå tom for mat innen 2023». «Innen 2023 vil ikke verdens landbrukssystem kunne produsere nok mat til å livnære alle i verden», sa Sara Menker, grunnlegger og administrerende direktør i Gro Intelligence, som utførte studien. (Humanitærorganisasjonen Oxfam har spådd at verden vil gå tom for mat rundt år 2050 idet en voksende verdensbefolkning overstiger matproduksjonskapasiteten. Menkers estimat skiller seg fra FAO og Oxfam sine ettersom det tar hensyn til kalori- og næringsverdien til maten som produseres, og ikke bare matens masse og vekt.) Hun argumenterer for at hvis man ser på næringsverdien av dagens matproduksjon i stedet for dens masse og vekt, er den globale matsikkerheten allerede langt svakere enn vi aner. Ytterligere befolknings- og økonomisk vekst i Kina, India og afrikanske land vil forverre denne trenden idet de også vokser som nettoimportører av mat. År 2023, sier Menker, utgjør et overgangspunkt for befolkningsveksten i disse tre områdene. Vi var allerede på vei mot en matkrise i 2023, selv før ekstremværet, pandemien og krigen i Ukraina utløste en «tsunami innenfor en tsunami».

Å forstå hvordan disse faktorene påvirker den globale matforsyningskjeden, er hovednøkkelen til å forstå denne krisen. Den globale befolkningsveksten driver den internasjonale matforsyningskjeden til å bli iboende mindre motstandsdyktig mot forstyrrelser som pandemien og krigen i Ukraina. For at verdens dyrkbare områder skal kunne forsørge 8 milliarder mennesker, må matvarer som gir størst avkastning i bestemte regioner, dyrkes i store mengder der, og eksporteres til regioner der disse råvarene ikke kan dyrkes like effektivt. Dette behovet for spesialisering har ført til at verdens matproduksjons- og distribusjonssystemer er blitt gjensidig avhengig av hverandre samt konsentrert til noen få land og noen få mektige landbruksbedrifter. I en lederartikkel fra mai 2022 for The Guardian, gikk miljøverneren George Monbiot nærmere inn på dette. Han sammenlignet matvaresystemets feil med bankkrisene i 2008, i det at de har lignende strukturelle problemer med konsentrasjon av økonomisk makt. Mer enn 40% av verdens kaloriinntak stammer fra kun tre kornslag – hvete, mais og ris. Produksjonen av disse kornslagene har vært konsentrert til bare noen få regioner, med bare noen få aktører som dominerer hvert trinn av verdikjeden. Russland og Ukraina har sammenlagt stått for 30% av den globale hveteeksporten og sørget for 12% av verdens kalorier. Hvis man har valgt å stole på at et begrenset antall land skal sørge for et begrenset antall basale matvarer, betyr det at problemer knyttet til enkeltavlinger eller enkeltland vil føre til alvorlige forstyrrelser i forsyningskjeden. Jo mindre spredning vi har, desto mer sårbare er vi for sjokk når lokale kriser oppstår. Krise-induserte handelsforstyrrelser fører til statlige inngrep som begrenser eksporten i den hensikt å beskytte interne interesser. Hvis mange land gjør dette samtidig, kan det føre til en kjedereaksjon som resulterer i et plutselig sammenbrudd av den globale matforsyningskjeden! En annen konsekvens av spesialiseringen innenfor landbruket, er at plantesykdommer som UG99 hveterust (som utsletter stadig større deler av verdens matforsyning), sprer seg raskere, noe som gjør den globale innhøstingen enda mer utsatt. Enhver forstyrrende hendelse som for eksempel en regional konflikt, plantesykdommer eller tørke, kan ha dyptgående konsekvenser for den globale matsikkerheten. Kravene fra den voksende globale befolkningen driver forsyningskjeden til å bli mindre diversifisert og derfor mindre motstandsdyktig mot uunngåelige sjokk.

Den andre nøkkelen til å forstå denne krisen, er å innse hvordan årets knapphet på essensielle agronomiske innsatsmidler vil slå ut på neste års matmangel. Den kraftige økningen i prisen på energi og gjødsel betyr samlet sett en redusert innhøstning i 2023. Hele den globale økonomien er basert på evnen til å bruke enorme mengder rimelig olje til billig produksjon av mat og andre varer og transport av dette over store avstander. Innenfor landbruket og næringsmiddelindustrien brukes energi for ulike formål. Direkte energibruk inkluderer elektrisitet til automatisert vanning, drivstofforbruk til gårdsmaskiner og nødvendig energi for ulike faser av matforedlingsprosessen, pakketering, transport og distribusjon. Bruken av sprøytemidler og mineralgjødsel resulterer i store mengder indirekte energiforbruk, siden disse innsatsmidlene er svært energikrevende å produsere. Ifølge data fra Verdensbanken har gjødselprisene mer enn fordoblet seg det siste året. Naturgass er et viktig råstoff for produksjon av ammoniakk, via Haber-prosessen, for bruk i gjødselproduksjon. Utviklingen av syntetisk nitrogengjødsel har i betydelig grad gitt støtte til den globale befolkningsveksten – det har blitt anslått at nesten halvparten av jordens befolkning pr. i dag livnærer seg på mat dyrket med hjelp av syntetisk nitrogengjødsel. Gjødselprodusenter har blitt hardt rammet av prisøkningen på naturgass samt av eksportforbud fra Russland, som er verdens største gjødseleksportør. Prisene var forventet å stige med kun 6% i år, men er nå satt til en økning på 69%! Prissjokket forverres ytterligere av en økning i eksportrestriksjoner idet mange land har prøvd å sikre seg sine egne forsyninger av viktige råvarer. Økende gjødselpriser sammen med betydelige kutt i globale forsyninger har avgjørende implikasjoner for matproduksjonen i de fleste land, inklusive store produsenter og eksportører, som er avhengige av gjødselimport. Det betyr at det ikke vil være nok gjødsel til alle land som er nettoimportører av gjødsel, men nettoeksportører av mat! Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg høy, vil vi se mye høyere matvarepriser og noen former for matproduksjon vil ikke lenger gi økonomisk mening i det hele tatt. Ifølge FNs generalsekretær António Guterres vil årets økning i gjødsel- og energipriser påvirke alle avlinger, inklusive ris og mais. Det forventes at milliarder av mennesker vil bli berørt. For å sitere Julia Meehan, leder for det gjødselrelaterte informasjonsbyrået, ICIS Fertilizers Analytics: «Vi ser rekordhøye priser for hver eneste gjødseltype, der samtlige ligger langt over de tidligere høydepunktene fra 2008. Det er veldig, veldig alvorlig. Folk skjønner ikke at 50% av verdens mat er avhengig av gjødsel.»

Også pandemien har påvirket mye. Alle tiltakene for å hindre spredning av viruset har hatt brå og dyptgående økonomiske konsekvenser. I Kina medførte rullerende nedstengninger som en del av en null-COVID-politikk, en betydelig reduksjon av essensielle agronomiske innsatsmidler for dyrking av basale kornslag, noe som resulterte i lavere avlingsavkastning. OECD-estimater antyder at COVID-tiltakene kan føre til en innledende produksjonsnedgang på mellom en femtedel og en fjerdedel for mange økonomier, og en nedgang i forbrukernes kjøpekraft på rundt en tredjedel. Mange regjeringer har brukt opp sine økonomiske reserver i og med håndteringen av koronaviruset, og har pådratt seg stor gjeld. Utfordringene med å tilbakebetale disse lånene har fått noen til å ta til orde for et globalt jubelår uten sidestykke og ganske enkelt slette denne gjelden. Sagt med andre ord, er det åpenbart at mange myndigheter har relativt få ressurser for å sikre at innbyggerne deres får tilgang til den maten de trenger.

Verdens matvareprogram (WFP) har uttalt at pandemier som COVID-19 risikerer å undergrave den innsatsen som humanitære og matsikkerhetsrelaterte organisasjoner gjør for å opprettholde matsikkerheten. I fjor var det rundt 139 millioner mennesker som opplevde kriser eller en forverring av en akutt usikker matsituasjon, fordelt på to dusin land og territorier der konflikt og usikkerhet ble ansett som den primære drivkraften. I 2020 – året da COVID-19 ble erklært som en pandemi – opplevde ytterligere 118 millioner mennesker en usikker matsituasjon sammenlignet med 2019. Ifølge en fersk studie fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP), var det allerede rundt 193 millioner mennesker i 53 land som i 2021 opplevde en akutt usikker matsituasjon med behov for meget umiddelbar nødhjelp, hvilket er nesten 40 millioner flere enn i 2020. Antall mennesker i verden som i 2020 opplevde en noe eller svært usikker matsituasjon økte i alle regioner, der mellom 720 og 811 millioner mennesker lider av regelrett sult! Av verdens befolkning er det 2,4 milliarder som for øyeblikket ikke har tilgang på tilfredstillende mat! Prognoser viser at 30 millioner flere mennesker vil komme til å lide av sult i 2030 enn hva som hadde vært tilfelle om ikke pandemien hadde inntruffet, noe som gir et totalantall av 660 millioner mennesker som fortsatt ikke har tilgang til nok å spise.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, advarte FAO, så vel som andre observatører av matvaremarkedene, om en kollaps i matforsyningen og om prisøkninger. Krigen i Ukraina har ført til det største råvareprissjokket siden oljekrisen i 1973 (ifølge en ny rapport fra Verdensbanken), og dette har hevet prisene for mange år fremover. Energiprisene steg 448% i løpet av første kvartal i år, mens prisene på mat og gjødsel steg med henholdsvis 84% og 222%. Mange europeiske land er sterkt avhengige av russisk naturgass, som Putin har truet med å ganske enkelt stenge av. Han driver med skittent spill ved å holde tilbake essensielle agronomiske innsatsmidler fra verdensmarkedet. Russland er verdens ledende eksportør av gjødsel som kaliumklorid, ammoniakk, urea og andre næringsstoffer fra jorda. Før krigen sto Russland og Hviterussland for 40% av verdens eksport av kaliumklorid, ifølge en Morgan Stanley-studie sitert av CNBC. Russland og Ukraina eksporterte sammenlagt 28% av all gjødsel laget av nitrogen og fosfor, samt kalium. Mange europeiske land er 100% avhengige av russisk gjødsel, og mer enn 50 nasjoner i andre deler av verden er minst 30% avhengige av russisk gjødsel. Fra 2. februar til 1. april har Russland lagt ned forbud på eksport av ammoniumnitrat for å garantere forsyningene til innenlandske bønder etter oppgangen i globale gjødselpriser. USAs utenriksminister Antony J. Blinken har insistert på at Russland ikke har noen god unnskyldning for å holde tilbake slike livsnødvendige varer fra verdensmarkedene. «Når det gjelder sanksjonene som vi kollektivt har innført overfor Russland sammen med mange andre land, er det gjort unntak for mat, matvarer, gjødsel, forsikrings- og transportselskaper,» sa han. Moskva krever at visse vestlige sanksjoner oppheves i bytte mot å gjenoppta eksporten av korn og gjødsel. Med andre ord bruker Russland matmangelen som politisk taktikk mot Vesten. Ytterligere bevis på at Russland bruker denne  taktikken, kan sees i Russlands praksis med å «bevisst angripe hveteåkre med brennende artillerikuler» for å ødelegge innhøstningen. Øverste landbruksøkonom for Wells Fargo uttalte nylig at Ukraina sannsynligvis vil være sterkt begrenset i sin evne til å plante avlinger våren 2022 og dermed vil gå glipp av et helt jordbruksår. Det er et slikt resultat Putin ønsker seg. Å fremme matmangel vil gjøre det mulig for ham å kontrollere verdens matforsyning.

På den tiden da Ukraina ble invadert, var landet den fjerde største eksportøren av mais og hvete, og verdens største eksportør av solsikkeolje, der Russland og Ukraina sammenlagt var ansvarlige for 27% av verdens hveteeksport og 53% av verdens solsikkeplanter og -frø. Foreløpig kan bare rundt 15-20% av dette volumet eksporteres via jernbane, Donau og lastebiler. Under et normalår dyrker Ukraina nok mat til å brødfø 400 millioner mennesker. Den russiske blokaden av ukrainske svartehavshavner betyr at verden ikke vil ha nok mat til å brødfø 300 millioner mennesker! Russland håndhever blokaden med sjøminer og ved å lansere væpnede angrep på sivile lasteskip. I en uttalelse rettet mot Vladimir Putin, tryglet sjefen for FNs matvareprogram, David Beasley: «Hvis du i det hele tatt har noe hjerte for resten av verden, uansett hva du føler for Ukraina, er du nødt til å åpne opp disse havnene!»

Det som krigen har forårsaket av tap av kornslag og helt avgjørende agronomiske innsatsmidler, har i neste instans ført til proteksjonistiske bestemmelser med hensyn til eksport. Egypt, Ghana, Indonesia, Russland, Serbia, Tyrkia og Ukraina har alle innført eksportforbud siden krigen startet. Indonesia har forbudt eksport av palmeolje (tilsvarer 52% av den globale eksporten i 2020), mens Russland har forbudt eksport av hvete (10% av den globale eksporten) og bygg (12%). I mellomtiden har Kina kjøpt opp, og eier nå, rundt 50% av verdens hvetereserver (omtrent 150 millioner tonn, som er nok til å dekke rundt fire måneders globalt forbruk). Kinas besittelse av så mye mat vil gi dem et sterkt politisk pressmiddel når hele verden står overfor utbredt matmangel i 2023. Mens Russland og Kina ikke er i stand til å konkurrere med Vesten når det gjelder ren økonomisk makt, har de evnen til å kontrollere verdens matforsyning. Vi har nylig sett en styrking av de bilaterale forbindelsene mellom disse to landene. Kinas leder Xi Jinping gjentok nylig sin støtte overfor Moskva med hensyn til «suverenitet og sikkerhet», til tross for det globale tilbakeslaget som Russland møtte etter sin invasjon av Ukraina. Samtidig har vi sett en oppildning av kinesisk aggresjon overfor Taiwan. Vi kan se en «ondskapens akse» som er i ferd med å etablere seg, ettersom østlige totalitære regimer allierer seg med hverandre mot Vesten i den hensikt å fremme egne respektive interesser. Russland, for eksempel, har nylig foretatt en større endring med hensyn til sin Midtøsten-politikk ved å forby Israel å foreta strategiske luftangrep i Syria – et grep som garantert vil høste gunst i den muslimske verden. Vi har også sett en nylig utdyping av båndene mellom Putin og Erdogan, presidenten for Tyrkias islamistiske regime. Putin vil helt klart gjøre alt han kan for å hindre den russiske økonomien fra å bli for påvirket av vestlige sanksjoner, ved å fremme en uavhengig østblokk.

Sammen har Russland og Kina makt til å enten gi eller nekte tilgang til mat for hele nasjoner. Når befolkningen i en rekke land i den tredje verden neste år begynner å sulte, og folket reiser seg for å styrte sine korrupte regjeringer, vil slike lands lederskap være tilbøyelige til å inngå avtale med en mektig østblokk som kan gi dem umiddelbar tilgang til mat og garantere essensielle agronomiske innsatsmidler, slik at de kan beholde makten. Den truende matkrisen vil utvilsomt bli brukt til å trekke slike sårbare nasjoner inn i den østlige sfæren.

(2) Utsiktene for 2023 og fremover

Den automatiske ryggmargsrefleksen til mange regjeringer har vært å forby eksport av mat og essensielle agronomiske innsatsmidler, og det er nettopp dette som må unngås hvis den globale matforsyningskjeden skal forbli intakt. 22 land har allerede forbudt 10% av all matvarehandel. Andre kortsiktige reaksjoner som vil forverre krisen ytterligere inkluderer suspensjon av miljøregulativer, opptrapping av industriell matproduksjon og ytterligere fremming av eksportorientert gjødselavhengig landbruk. Det vi må gjøre er å gradvis gå bort fra en globalisert matforsyningskjede og over til lokal, bærekraftig selvforsyning. Så lenge prinsippene om det frie marked er det som får drive den globaliserte matvarehandelen, vil produksjonen av mat fortsette å konsentreres der den kan produseres billigst, og en svimlende mengde drivstoff vil forbrukes for å kunne transportere den over store avstander. Vi vil fortsette å stole på kunstige plantevernmidler og kunstgjødsel, som dreper toppjorda og tømmer den for næringsstoffer i en hastighet som ikke er bærekraftig. Omtrent en tredjedel av verdens jordbruksområder mister toppjord raskere enn ny jord dannes gjennom naturlige prosesser. Hvis vi fortsetter å prøve å presse mer landbruksproduktivitet ut av toppjorda enn hva den naturlig er i stand til å opprettholde, vil det komme en tid da jorda ganske enkelt ikke lenger vil gi noen høst! Uansett hvor mye gjødsel vi pumper ned i jorda, vil den være ubrukelig. Til slutt vil den kreve en sabbatshvile, og en mye lengre sådan enn hva vi er beredt til å vente på. Det blir interessant å se om verdens ferskvannslommer (som brukes til å vanne toppjorda) vil bli drenert før jorda er helt utarmet. Uansett vil vi møte en global hungersnød av sant bibelske proporsjoner dersom vi fortsetter med «business as usual». Plutselig kommer maten til å være mer verdt enn noen av oss kan forestille oss akkurat nå (Åp 6.6).

Når mat plutselig blir mangelvare, kommer vi til å se omfattende sivil uro og politiske omveltninger. Regjeringer vil bli styrtet, kriger vil bli erklært og det vil bli en flom av flyktninger fra fattige land ulikt hva vi noensinne har sett. (Merk mine ord, vi vil stå overfor en uhørt flom av flyktninger neste år når flere hundre millioner mennesker i Nord-Afrika og Midtøsten rammes av sult! I mai var prisen på korn allerede 59% høyere enn i januar, hvilket jeg antar betyr at vi har 59% mindre av det i omløp.) I tillegg til omfattende politiske omveltninger, har vi den økte risikoen for atomkrig som så absolutt ville forstyrre den globale matforsyningskjeden. Ser du hvor raskt alt kan forandre seg og hvor sårbare vi er?

(3) Situasjonen i Norge

Som nevnt ovenfor befinner Norge seg helt øverst på listen med hensyn til avhengighet av importerte matvarer, med en selvforsyningsgrad på litt under 50%. (Norge er også sterkt avhengig av importert kunstgjødsel fra Russland.) Det bør imidlertid bemerkes at dette tallet ikke inkluderer fisk. Erna Solberg sa nylig at dersom all fisk produsert i Norge ble tatt med, er landet å regne som 100% selvforsynt. Jeg er ikke sikker på hvor mye tryggere det egentlig gjør oss. Vi vil fortsatt være avhengig av et stabilt distribusjonssystem, og det er vanskelig å leve av fisk alene. Norge er også i stor grad selvforsynt med kjøtt, men kjøttproduksjonen vår er avhengig av importert dyrefôr. (Intet korn = intet kjøtt.) Norge har vært avhengig av kornimport helt siden vikingtiden, da tørket fisk ble byttet mot korn. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at Norge i dag importerer tre ganger så mye mat som det gjorde i år 2000. Norge importerer alt fra grønnsaker, poteter, frukt og bær til meieriprodukter, kjøtt og frokostblandinger.

Hvis en katastrofe skulle sette forsyningskjeden ut av spill, vil vi ikke lenger ha tilgang til tilstrekkelige mengder med dyrefôr, og kjøttindustrien vår ville kollapse. Vi ville bli tvunget inn i en beinhard overgang til lokalt dyrket plantebasert mat som poteter. Vår evne til å klare denne overgangen er avhengig av om vi har nok settepoteter å sette i jorda, og vi må også klare å motstå fristelsen til å spise «frøene» våre (noe som kan bli vanskelig hvis det ikke finnes noe annet å spise). Tidligere, under andre verdenskrig, måtte Norge gjøre store landbrukstilpasninger, men å tilpasse seg nå vil være uendelig mye vanskeligere. For 70 år siden hadde vi en mye høyere grad av selvforsyning med hensyn til plantebasert mat, og alt vi trengte å gjøre var å øke den eksisterende produksjonskapasiteten. På den tiden ble jordbruk fortsatt drevet med hest og plog, mens vi i dag er helt avhengige av dieseldrevne traktorer. Hvis drivstoff plutselig skulle bli utilgjengelig, ville vi bli nødt til å gå direkte fra moderne industrielt landbruk til å pløye åkrene for hånd! Det vil kreve mye kalorier, og folk klarer ikke den typen arbeid uten tilstrekkelige matlagre (noe vi ganske enkelt ikke har).

Jeg antar at den største umiddelbare faren vi står overfor akkurat nå, er et katastrofalt angrep på Europas største atomkraftverk (Zaporizhzhia), for tiden okkupert av Russland, som bruker stedet som utskytningsrampe for rakettangrep mot Ukraina! Bare sist uke begynte stedet å brenne etter å ha blitt truffet av tungt artilleri, og vi klarte så vidt å unngå historiens verste atomkatastrofe! Situasjonen ved kraftverket er ute av kontroll og en nedsmelting ved Zaporizhzhya ville være 10 ganger verre enn Tsjernobyl! FN har for tiden krisemøter relatert til dette. Hvis en Tsjernobyl-lignende katastrofe skulle gjøre maten vår uspiselig, har vi et veldig stort problem dersom vi ikke kan importere.

Så snart matvarekjeden settes ut av spill, vil folk få panikk, og alle butikkhyllene vil bli tomme over natten. På det tidspunktet vil du huske å ha lest denne artikkelen, der alt dette ble forklart for deg, og da vil du enten være takknemlig for at du tok advarselen på alvor, eller du vil føle deg som en stor idiot for å ha ignorert den. Det har også vært en rekke eksplisitte profetiske advarsler om dette. Bare les de siste kapitlene i min populære bok, 22. juli-profetien (gratis tilgjengelig her), som inneholder nylige profetiske advarsler angående Russland og matmangel. (Alt dette skrev jeg om før pandemien og krigen i Ukraina!) Et par måneder forut for krigen i Ukraina, fortalte en venn av meg at Herren hadde talt til ham og sagt: «Forbered deg på krig!» I det siste har han hatt syner av tomme hyller i matbutikkene. Gud advarer sitt folk og nå har denne advarselen også nådd deg.

(4) Hva du kan gjøre akkurat nå for å være forberedt

Den gode nyheten er at du ikke trenger å møte denne krisen uforberedt. Du har et vindu av tid under de nærmeste månedene der du kan forberede et matlager som vil hjelpe deg å takle den kommende stormen. Hvis du er forelder, er det faktisk uansvarlig av deg om du ikke engang har sørget for å forberede de grunnleggende matreservene som de norske myndighetene har anbefalt. Å sørge for en matforsikring er mye enklere og rimeligere enn du kanskje tror. Jeg har hjulpet en rekke mennesker med å forberede et pålitelig og kostnadseffektivt matlager, og jeg kan også hjelpe deg. Jeg pakketerer maten i et helt oksygenfritt miljø, slik at den holder seg fersk i mange, mange år. Avhengig av hva du lagrer, vil maten være holdbar i 25 år eller lenger! Jeg anbefaler å lagre billig fruktmüsli og gjøre bruk av den nevnte metoden, siden (1) den er billig slik at du kan lagre mye av den, (2) den har lang holdbarhet, (3) er såpass variert at den har en viss ernæringsmessig verdi og (4) den har høyere kaloritetthet enn til og med hvit ris! Noen ønsker å bruke en formue på å lagre tørket kjøtt og lignende. (Du kan alltid sette ut fiskegarn eller felle/jakte på dyr, men det vil ikke være lett for deg å få tak i korn.) Det du trenger er enkle karbohydrater (og massevis av dem), fordi de er lette for kroppen å fordøye. Dette er hva folk trenger for å utføre tungt fysisk arbeid, hvilket det vil bli mer enn nok av. Du kan alltid bytte bort en av mine 20-liters bøtter med müsli mot et rådyr eller en sau hvis du trenger kjøtt. For det samme som det koster å lagre kun én bøtte med tørket kjøtt, kan du lagre 10 bøtter med müsli. Du kan enten finne ut hvordan du gjør dette selv, eller så kan du benytte deg av min pakketjeneste. (Teknisk sett selger jeg ikke maten videre. Du vil sende meg penger for maten som jeg kjøper inn på dine vegne, og så vil jeg belaste deg for et pakketeringsgebyr når du henter den.) Minstebestillingen jeg godtar er 10 bøtter (eller 200 liter med mat). Hvis du ønsker noe mindre enn det, gjør du best i å bare kjøpe mer av det du vanligvis bruker, og rotere det etter en tidsplan.

Mange snakker om beredskap, men sannheten er at svært få gjør noe for å forberede seg. Hvis du tror at du vil kunne oppsøke meg i mitt hjem den dagen krisen er et faktum, må du tro om igjen. For du vil ikke finne meg der. Jeg vil allerede ha reist til et for allmennheten ukjent sted, der jeg vil bidra til å drive et ordnet og bærekraftig kristent samfunn,» skriver Hoff avslutningsvis i sin epost. Eposten er gjengitt med tillatelse fra Jeremy Hoff

Fra: Jeremy Hoff  jeremylewishoff@gmail.com