Prest Ludvig Nessa: «Erna Solberg -ingen leder, men en stor forfører

Publisert av

20 tanker om “Prest Ludvig Nessa: «Erna Solberg -ingen leder, men en stor forfører”

    • Lite PS til Nick:

      Jeg må beklage språklige småfeil i innleggene mine. Grunnen er auto-korrektur og klønete fingre på liten mobilskjerm. Men jeg regner med at gode bibelstudenter kan gjette seg til meningen likevel 😉

      God sabbat!

      6

  2. Hæ?!

    Er det virkelig mennesker med vett og viten, med moderne utdannelse, med førerkort og egen bankkonto, som i fullt alvor tror de mytologiske eventyrene om Noah, Storflommen og Sodoma og Gomorra er «sanne»?

    Fortellingene inneholder i beste fall underholdende metaforer om jernalderens ørken-guddommer, om overtro og fabelvesener. Mytene er ettertrykkelig motbevist av fakta, funn og sunn fornuft i virkelighetens verden. Enhver åtteåring innser de latterlige urimelighetene i Bibelens virkelighetsfjerne skrøner.

    Hvorfor henviser ikke Nessa, den hatefulle kjole-mannen, til hva julenissen på Nordpolen eller øglefolk og romvesener mener og synes om toleranse og norske politikere? Eller hva Odin og Zevs måtte mene?

    😜🤣😘

    9
    6

  4. Kjære Nick!

    Overtro bygger ene og alene på overtro. Hellig overbevisning. Hadde noen kunnet bevise, belegge og dokumentere vitenskapelig og etterrettelig at guddommer finnes i virkelighetens verden, ville de fått samtlige nobelpriser straks og omgående 🙂

    Påstander om guddommer kan neppe bevises, men er ikke falsifiserbare og kan derfor heller ikke motbevises. Like lite som jeg kan motbevise at det ikke et eller annet sted finnes enhjørninger. Ingen har jo lett på alle tenkelige steder i universet.

    Vi er alle agnostikere, «a-gnosis» betyr «ikke-kunnskap», og ingen av oss kan faktisk vite om Gud finnes eller ikke. De fleste av oss velger å ikke tro på det det ikke er belegg og bevis for. Derfor avviser vi påstander om for eksempel fremmede religioner. Ateister velger å ikke tro på noen av religionene, verken romerske myter, hinduistiske forestillinger eller presbyterianismen Inntil det foreligger bevis og belegg, er det naturlig å være skeptisk.

    Det er forresten umulig å tenke seg at noe over-naturlig skal kunne oppfattes og registreres i naturen, altså at noe som er utenfor den fysiske tilværelsen skal kunne merkes med fysisk kropp og fysiske måleinstrumenter (jogså tanker er resultat av fysiske prosesser i den fysiske hjernen, selv om vi ikke forstår hvordan det foregår.) Å oppleve nor over-naturlig er altså i seg selv en selvmotsigelse. Hvordan skal vi med vår sanser og instrumenter av kjøtt og blod og stål og lys kunne registrere det som ikke er av denne verden?

    Jeg aner ingenting om opphavet til universet. Det er satt fram ulike teorier, men den sikre overbevisninger om en himmelsk trollmann er en meningsløs bortforklaring. Står man overfor et uløst mysterium, en gåte i virkeligheten, er den minst sannsynlige forklaringen magi 🙂 Det er slike lettvinte løsninger man gir til små barn som spør og graver og lurer på ting: «Det er slik fordi jeg sier det.» Det er bedre å ærlig innrømme at man ikke har svar,

    Vitenskapen er selvsagt ikke allvitende og ufeilbarlig. Tvert om søker vitenskapen stadig etter bedre svar, Gjennom studier og analyser forkaster den med største glede gammel kunnskap som viser seg å være feil.

    Religionene, derimot, tviholder på sine eldgamle ørkenfabler som oldtidens mennesker fant på for å forklare kompliserte fenomener i kompliserte omgivelser.

    Sammenligningen mellom et menneskeskapt byggverk og et gudeskarpt univers blir meningsløs. Vi vet at urverk og bygninger designes av tenkende mennesker. Vi vet også at perfekt utformede øyne kan utvikle seg gjennom evolusjon, ikke av tenkende oppfinnere. Alle trinn i prosessen er godt dokumentert. Vi har ingen andre univers å sammenligne med, og kan derfor ikke avgjøre om vårt univers er skapt av en tenkende eller ikke tenkende kraft. Annerledes er det med klokker og bygninger. Vi har sett at andre klokker og bygningert og kan derfor avgjøre at de er designet.

    Er byggverket en stor vase av trær ute i en dam,
    blir det straks annerledes. Det være flom og andre naturkrefter som har samlet trærne sammen – eller haugen kan være designet av en tenkende bever. For å vite sikkert, har vi heldigvis andre klynger av trær i andre damer som vi kan sammenligne med. Det har vi altså ikke når det gjelder vårt ene univers.

    Et annet eksempel på noe ikke-designet som kan synes gjennomtenkt til minste detalj, er hvordan vannet i en vannpytt fyller hullet nøyaktig på nærmeste atom. Dette er ikke skapt av en tenkende kraft, men resultat av fysiske prosesser og naturlige lovmessigheter.

    Menneskedyret har utviklet en fantastisk kreativitet og nysgjerrighet. Sammen med følelser og sosiale ferdigheter har det gitt oss store fordeler for å overleve som art. Sideeffekter av disse egenskapene er blant annet kultur, musikk, fortellinger – og religion.

    Det er fint å drømme seg bort, fable og fantasere. Og det er gøy å gjette på forklaringer og dikte opp usannsynlige sammenhenger. Men det blir bare spekulasjon uten bevis og belegg. Det blir som en rettssak, vi må begrunne meningene med funn fra virkeligheten.

    Selv om religionen har fått spesiell plass i kulturhistorien, er Guds eksistens like lite dokumentert som at en usynlig kaffekopp på en fremmed planet forårsaker demens. Ingen kan motbevise at denne kaffekoppen ikke eksisterer 🙂

    En verdensomspennende syndflod og Noahs ark er umulig både teoretisk og praktisk. Ja, det ksn enhver regne ut. Det er verken nok vann eller tid. Samtlige vitenskapelige disipliner kan motbevise denne mytologiske vandrehistorien. Selv om det har vært en mengde fundamentalistiske, gale og pengegriske apologeter som selv hevder de har funnet overnaturlige, tallmystiske og seudo-arkeologiske bevis.

    Ellers det såkalte «fine tuning argument» besnærende, men lett å motbevise: hadde forholdene vært annerledes, hadde verden vært annerledes – eller ikke eksistert. Fordi forholdene er akkurat slik de er, er dette resultatet. Det er ikke mer mystisk enn det med vannpytten. På samme måte som det er «utrolig» at jeg fra øverste hårstrå nøyaktig rekker ned til bakken jeg står på 🙂

    Nei, religiøs tro bygger utelukkende på religiøs tro. Det kan ingen ta i fra oss.

    😘😘😘

    7
    3

    • Du svarer godt, krydret med en dose humor, den skal du ha – selv om vi står på to vidt forskjellige planeter 😊

      Det er ikke enkelt å argumentere med påstand mot påstand, eller Skriften vs vitenskapen da dette er som to motpoler; vitenskapen fornekter Gud, mens Bibelen kaller denne verdens visdom for dårskap.

      For vi som tror på Gud, så tenker vi at «ingenting er umulig for Gud». Det vil si at det er ikke vanskelig å tro på hverken Sodoma og Gomorra, Noahs ark eller hva det måtte være; kan Gud skape hver en eneste planet og alt liv, så er dette bare «peanuts».
      Det er heller ikke vanskelig å tro at Jesus gikk på vannet da Han er Gud, selv om all «sunn fornuft» (verdens visdom) sier at dette er umulig.

      Det samme sier sikker du; tror du på evolusjonen, så er det ikke vanskelig å tro på at ting begynte med et smell, våre forfedre hadde noe mer pels på kroppen osv..
      Da tar en også utgangspunkt i at artikkelen jeg linket til kan forklares med en mer eller mindre tvilsom teori basert på evolusjonen.

      Så en kommer liksom ingen vei, hvertfall om det er tegn/bevis en er ute etter.
      Men så sier også Bibelen i Romerne 1:20 at: «Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!» (En levede bok-oversettelsen, for de som måtte lure)

      En annen ting som er ganske interessant er jo at Bibelen sier også i Forkynneren 3:11 at «Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.»

      Om Bibelen er riktig, da ligger evigheten i ditt hjerte også, Aril.
      Det vil si at du kan velge å fornekte, bestemme deg for å mene at det er over og ut etter dette livet, men innerst inne er der allikevel noe som sier deg at der vil være noe på «den andre siden», evigheten. En usikkerhet som vitenskapen ikke kan gi noe svar på.

      Det er rart med det, men selv de mest hardbarka ateistene prøver å «dø med god samvittighet», evt ta med seg noen penger i kisten sånn i tilfelle.. Noen velger å kremeres, kanskje for å være helt sikker på at de er helt borte? Hadde jeg vært ateist, da ville jeg valgt nettopp dette for å fjerne alle spor fra min «eksistens».

      Vel, vi som har tatt imot Jesus som vår Herre og Frelser, vi vet at der er mer enn bare ord i en bok vi setter vår lit til, det er mer enn å tro på «De tre bukkene Bruse».
      Vi opplever at der er liv i Ordene i Bibelen, vi opplever at Gud er reell, at det skjer noe med oss den dagen vi tar imot Jesus.
      Bibelen sier dette om å bli frelst: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2 Kor. 5:17

      Det betyr at det spiller ingen rolle hvilken bakgrunn du har, hvor mye synd du har gjort; om du så har drept 100-vis av mennesker, om en har levd i umoral, homofili, hva det måtte være; alt dette blir visket bort, tilgitt og glemt den dagen en tar imot Jesus som sin Herre og Frelser.
      Det er ikke bare ord, vi opplever at «alt er blitt nytt», og det er ikke noe vi selv gjør i egen styrke, Gud tar seg av denne prosessen ved Den Hellige Ånd.

      Og da beveger vi oss til sakens kjerne:
      Ludvig Nessa har opplevd det som jeg har beskrevet her, han har opplevd å få sine synder tilgitt og vet at det som står skrevet i Bibelen er Sannhet.
      Hans kjærlighet til Gud og Guds Ord gjør at han ikke vil tie, men heller gjøre seg upopulær ved å tale imot det vi ser i dagens samfunn.

      Ideelt sett skulle vi klare å leve i fred og ro, gjensidig respekt osv, men er det egentlig slik det fungerer?
      Der finnes dessverre kristne (eller «kristne») med hatefulle ytringer mot homofile, som ikke vil ha noe med dem å gjøre, som ønsker dem død og fordervelse. Slik skal det ikke være.
      Vi er ikke kalt til å hate synderen, men Gud hater synd, det samme gjør forhåpentligvis også vi. Gud elsker synderen, det samme burde vi gjøre.

      Men vi har sett hvordan dagens samfunn «krever» at homofile skal ha samme rettigheter som heterofile, dvs at de også skal kunne gifte seg i kirken, slik som alle andre.
      Om vi går noen år tilbake, så ser vi at det var her det begynte. Angrep på Kirken.
      En prest som er født på ny vil ikke kunne klare å gjøre noe slikt da Gud kaller homofili for en styggedom. Det blir å sette seg over Gud og be Ham velsigne noe Han hater.

      Hadde de homofile – eller «homobevegelsen» respektert kristne verdier, da ville ikke kirken vært et tema engang. De hadde valgt andre alternativer.
      Men vi ser at menigheten er under sterkt angrep, -først var det samme rettigheter i Kirken ang vielse, men snøballen har rullet og Guds Ord får ikke lenger innflytelse i selve Menigheten.

      Våre hjerter blør når vi ser dette blir feiret i gatene, våre hjerter blør når vi vet hva Guds Ord sier om dette.
      Noah ble latterliggjort da han bygde arken, helt til det begynte å regne – himmelen åpnet sine sluser.
      I dag ser vi det samme; den som våger å tale imot det vi ser i dagens samfunn blir latterliggjort og tiet ihjel.

      Forstår du hva vi kjenner på? Ser du «min sak», selv om du ikke er enig?

      Du skal få slippe å svare på dette innlegget, men tenkte bare jeg bare ville avslutte med hva Bibelen profeterer ang hva vi ser i dag:

      Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet (legg merke til denne), uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
      2 Timoteus 3:1‭-‬4

      7
      5

    • Nick!

      Nja, vitenskap og religion er så vesensforskjellige at de ikke er i samme landskap. Tro er overbevisning uten bevis og belegg. Vitenskap er kunnskap med bevis og belegg.

      Mange vitenskapsfolk tror på ulike guddommer fordi det gir dem tilhørighet, trøst og trygghet. Greit og fint.

      Men det blir falsk balanse å sette tro og kunnskap opp mot hverandre som likeverdige størrelser. Til det er de altfor forskjellige. Vitenskapelige teorier bygger ikke på tro. Tro bygger ikke på vitenskap. Nettopp derfor kan mange kloke mennesker kombinere tro og viten i sin personlige hverdag. Størrelsene er ikke motsetninger, bare ulike synsvinkler på livet.

      Ingen har hittil klart å bevise og belegge at det finnes guder. Ei heller at det finnes «overnaturlige» fenomener. Dette er et faktum. Selv om patriarker,
      lekpredikanter, spøkelsesjegere, ufologer, konspirasjonsteoretikere og eksorsister påstår at de har «bevis». Dessverre. Eller heldigvis.

      Bibelsitater kan inneholde velformulerte poenger om menneskelig livserfaring. Gode metaforer kan formidle livsvisdom og skape herlig gjenkjennelighet og oppløftende innsikt.

      Men sansene og følelsene våre er utviklet for å hjelpe oss i kampen for tilværelsen, ikke for å fortelle sant om virkeligheten. Vi lar oss lett lure fordi det rett og slett er nyttig i mange tilfeller.

      Vitenskapen har utviklet en metode som forsøker å overstyre disse kognitive «svakhetene». På samme vis som menneskelig intellekt har skapt briller for bedre syn når «skaperverket« ikke er perfekt 🙂

      Å sitere Bibelen som en kilde til sannhet holder ikke som bevisførsel og dokument i «virkelighetens rettssak». Ingen bok eller påstått hellig kulturskrift har beviskraft nok i seg selv. Det blir en kraftløs sirkelargumentasjon: «Det er sant fordi det står at jeg er sant.» Påstander om virkeligheten må kunne dokumenteres med konkrete eksempler.

      Det kan være ubehagelig å innse at man tar feil. Psykologien viser oss at ubehaget er så stort at vi alle bruker stor intellektuell energi (også ubevisst) på å bortforklare det vi ikke liker. Ja, skriftlærde grublere har brukt lange liv på å bli eksperter i å bortforklare religiøse meningsløsheter. Vitenskapsfolk har isteden blitt eksperter i å forkaste gamle feil.

      Når vi får ny kunnskap, er det bedre å rette opp vrangforestillinger enn å tviholde på gammel overtro. Det gjelder selvfølgelig først og fremst når troen skader og ødelegger livet og verden.

      Religionene har konstruert fascinerende, og tidvis deilige, men akk så falske virkelighetsbilder. De har dessuten konstruert problemer som ikke finnes – og tilbyr løsninger deretter.

      Uten å karikere kristendommen kan vi si at «Bibelens guddom ofrer seg selv til seg selv for å redde menneskene fra problemer guddommen selv har skapt.»

      Overtroen på «kjærlighetens og fredens gud» har i sannhet skapt mye mening og motivasjon, orden og disiplin, håp og trøst – men også mye unødig angst og hat. Skyldfølelser for annerledeshet og ekstremistisk forakt for seksuell variasjon skyldes religiøse dogmer. Selvmordsbombernes og hatpredikantenes voldsomheter skyldes «lært aversjon».

      Som omsorgsfulle og intelligente flokkdyr bør vi isteden lære av erfaringene. Vi bør revurdere gamle «sannheter» klokt og fordomsfritt. Slik kan vi slutte å plage hverandre på grunnlag av forfedrenes sikkert velmente, men skadelige, overtro.

      Naturen har gitt mennesket fantastiske muligheter. La oss alle bruke følelser og fornuft til det beste for hverandre.

      Fortsatt god helg!

      😘😘😘

      6
      2

    • Nick!

      Nja, vitenskap og religion er så vesensforskjellige at de ikke er i samme landskap. Tro er overbevisning uten bevis og belegg. Vitenskap er kunnskap med bevis og belegg.

      Mange vitenskapsfolk tror på ulike guddommer fordi det gir dem tilhørighet, trøst og trygghet. Greit og fint.

      Men det blir falsk balanse å sette tro og kunnskap opp mot hverandre som likeverdige størrelser. Til det er de altfor forskjellige. Vitenskapelige teorier bygger ikke på tro. Tro bygger ikke på vitenskap. Nettopp derfor kan mange kloke mennesker kombinere tro og viten i sin personlige hverdag. Størrelsene er ikke motsetninger, bare ulike synsvinkler på livet.

      Ingen har hittil klart å bevise og belegge at det finnes guder. Ei heller at det finnes «overnaturlige» fenomener. Dette er et faktum. Selv om patriarker,
      lekpredikanter, spøkelsesjegere, ufologer, konspirasjonsteoretikere og eksorsister påstår at de har «bevis». Dessverre. Eller heldigvis.

      Bibelsitater kan inneholde velformulerte poenger om menneskelig livserfaring. Gode metaforer kan formidle livsvisdom og skape herlig gjenkjennelighet og oppløftende innsikt.

      Men sansene og følelsene våre er utviklet for å hjelpe oss i kampen for tilværelsen, ikke for å fortelle sant om virkeligheten. Vi lar oss lett lure fordi det rett og slett er nyttig i mange tilfeller.

      Vitenskapen har utviklet en metode som forsøker å overstyre disse kognitive «svakhetene». På samme vis som menneskelig intellekt har skapt briller for bedre syn når «skaperverket« ikke er perfekt 🙂

      Å sitere Bibelen som en kilde til sannhet holder ikke som bevisførsel og dokument i «virkelighetens rettssak». Ingen bok eller påstått hellig kulturskrift har beviskraft nok i seg selv. Det blir en kraftløs sirkelargumentasjon: «Det er sant fordi det står at det er sant.» Påstander om virkeligheten må kunne dokumenteres med konkrete eksempler.

      Det kan være ubehagelig å innse at man tar feil. Psykologien viser oss at ubehaget er så stort at vi alle bruker stor intellektuell energi (også ubevisst) på å bortforklare det vi ikke liker. Ja, skriftlærde grublere har brukt lange liv på å bli eksperter i å bortforklare religiøse meningsløsheter. Vitenskapsfolk har isteden blitt eksperter i å forkaste gamle feil.

      Når vi får ny kunnskap, er det bedre å rette opp vrangforestillinger enn å tviholde på gammel overtro. Det gjelder selvfølgelig først og fremst når troen skader og ødelegger livet og verden.

      Religionene har konstruert fascinerende, og tidvis deilige, men akk så falske virkelighetsbilder. De har dessuten konstruert problemer som ikke finnes – og tilbyr løsninger deretter.

      Uten å karikere kristendommen kan vi si at «Bibelens guddom ofrer seg selv til seg selv for å redde menneskene fra problemer guddommen selv har skapt.»

      Overtroen på «kjærlighetens og fredens gud» har i sannhet skapt mye mening og motivasjon, orden og disiplin, håp og trøst – men også mye unødig angst og hat. Skyldfølelser for annerledeshet og ekstremistisk forakt for seksuell variasjon skyldes religiøse dogmer. Selvmordsbombernes og hatpredikantenes voldsomheter skyldes «lært aversjon».

      Som omsorgsfulle og intelligente flokkdyr bør vi isteden lære av erfaringene. Vi bør revurdere gamle «sannheter» klokt og fordomsfritt. Slik kan vi slutte å plage hverandre på grunnlag av forfedrenes sikkert velmente, men skadelige, overtro.

      Naturen har gitt mennesket fantastiske muligheter. La oss alle bruke følelser og fornuft til det beste for hverandre.

      Fortsatt god helg!

      😘😘😘

      7
      2

    • PS til Nick:

      Det er fascinerende at opplyste folk fortsatt tror at Noahs ark er et historisk faktum. Eller at andre religiøse myter er det, vandrehistorier og eventyrfortellinger som så åpenbart er umulige. Det samme gjelder religiøse påfunn om engler og demoner, sjeler og synd, himmel og helvete.

      Men slik overtro bekrefter at hjernen vår er ekstremt kreativ, og selvbedragersk, når den gir oss gode følelser her og nå.

      Selvsagt er noen predikanter mindre begavede, og mange er direkte uopplyste. Likevel er paven, og de fleste forkynnere med ham, skolelys. Overtro handler ikke om intelligens, men om følelser.

      Det er tilsvarende interessant å lese at kristne tenker «at ingenting er umulig for Gud».

      Også dette bekrefter menneskelig psykologi:

      Når vår kunnskap, erfaringer og meninger er motstridende, opplever vi såkalt «kognitiv dissonans». For å dempe den mentale uroen, konstruerer hjernen automatisk en eller annen bortforklaring, uansett hvor ulogisk den måtte være. Dermed kan vi fortsette med vår overtro, og våre kanskje uheldige handlinger, uten å føle ubehag.

      Å hevde at «ingenting er umulig for Gud» er den ultimate bortforklaringen. Det er dette hjernen finner på når noen ikke har andre argumenter – og ikke finner støtte i virkeligheten.

      Med henvisning til at «ingenting er umulig» kan man godta absolutt hva som helst som forklaring og begrunnelse for absolutt alt. Enhver påstand kan være «sann». Uansett. Virkelighetens lover gjelder ikke. Alle vrangforestillinger blir «sanne» for dem som måtte føle for det. Fornuft og logikk stenges ute fordi det føles godt. Man blir selvforelsket og selvrettferdig.

      Manglende skepsis og kritikk er bedøvende deilig. Men det kan være også farlig. Ja, det er bortforklaringer og tankefeil som «at ingenting er umulig for Gud» som opprettholder overtro mot bedre vitende – og som legitimerer religiøse overgrep overfor annerledeshet.

      PPS. «Kognitiv dissonans» er særlig tydelig hos folk som forsvarer religiøse dogmer. Teologien og skriften er ofte både ulogisk, selvmotsigende og faktafornektende. Derfor godtar mange pseudovitenskap om «intelligent design» og alle slags overnaturlige «forklaringer» som bryter med virkeligheten. For å dempe smerten over å ta feil, godtar man meningsløsheter. Det er som sagt deiligst.

      Den rike skatten av bibeltekster rommer både konkrete opplysninger og poesi. Tekstene kan leses både bokstavelig og metaforisk. Det gir den troende uendelige muligheter for kreative tolkninger. Slik kan alle finne akkurat den bortforklaringen man måtte trenge.

      Og for å roe alle kristne som har en ateistisk holdning til alle andre religioner enn deres egen: Alle andre religiøse skrifter har de samme åpne tolkningsmulighetene som Bibelen. Blandingen av konkrete og vage utsagn, historiefortellinger og språklige bilder, gir enormt spillerom for personlige lesninger og frie forståelser.

      Og alle skriftene hevder, med like stort eksistensielt alvor, at de selv uttrykker den eneste sanne sannheten om verden og virkeligheten.

      Måtte bare de gudommelige dogmene være til det gode for oss alle.

      🥰

      7
      1

    • Vel, hva skal man si? Konklusjonen er vel at det blir umulig å komme frem til et fornuftig svar da mine bevis ligger i Skriften som også sier:

      «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.» (Hebr. 11:1-3)

      Ikke bare Skriften alene, men opplevelser og erfaringer tilknyttet Bibelen som gjør at jeg ikke er i tvil på hvem jeg tror. Det er mer enn bare ord skal jeg si deg 😊

      Dette er en dimensjon som ikke kan forklares av vitenskapen som utelukker Gud, som derfor har funnet på evolusjonen som heller ikke kan forklares med bevis..
      Men en lære og teori som allikevel har funnet veien til norske skolebøker fordi den virker «fornuftig», ikke sant? 😊
      Derfor sier jeg at de som tror på denne teorien også har en god dose «tro» for å få kabalen til å gå opp.

      Jeg kjenner en som ble vekket midt på natten av en stemme som sa: «stå opp, gå ut» (til en bestemt plass)
      Han var ikke gift den gangen, ingen andre personer var i huset, så denne stemmen var av denne dimensjonen som ikke kan «bevises».
      Vel, vedkommende gjorde det han fikk beskjed om – tok på seg klærne, skoene og gikk ut. En halvtimes gange.

      Til slutt kom han til plassen han skulle til. Han ante ikke hva han skulle der, han gjorde kun hva denne «røsten» sa.
      Etter en liten stund kom der en person gående.
      Det viste seg at denne personen hadde planer om å begå selvmord, men før han gikk ut, ba han denne bønnen: «-om du eksisterer Jesus, så ber jeg deg sende noen til denne plassen hvor jeg skal gjøre slutt på livet «.

      Denne personen fikk seg en opplevelse som forandret livet fullstendig, han lever i beste velgående og har et vitnesbyrd han ikke er redd for å dele.
      Hvordan kan en forklare en slik opplevelse? Tar en Gud ut av bildet, så kan det muligens forklares med at vedkommende hadde ringt han som kom ham i møte, selv om de ikke kjente hverandre.. eller noe slikt? 😊

      Har du prøvd å be til Gud, Aril? Jeg tror at du innerst inne har en søken etter «livets svar», og slår deg ikke heeelt til ro med hva vitenskapen har å by på. Det er kanskje grunnen til at du har funnet veien til søkelys også? 😊

      Ønsker deg også en riktig god helg, og før du sovner i kveld; det skader ikke å be en bønn til Gud om at Han må vise deg hvem Han er! 😉

      7
      2

  5. Jo da, Nick, opplevelser kan være fantastiske og livsendrende, enten det gjelder hallelujamøter, katedralbesøk, tungekyss, fotballkamper, rockekonserter, naturkatastrofer eller sitrende aha-opplevekser. Og vi har vel alle en mengde utrolige og uforklarlige erfaringer, også av tilsynelatende fullstendig usannsynlige sammetreff.

    Men selv om jeg ikke kan forklare noe, eller opplever en både eksistensiell og grensesprengende rus i møte med verden, betyr det ikke at årsaken må være religiøs magi.

    Nick, du trenger ikke forsvare din tro med bevis som ingen hittil har klart å fremskaffe. Og du må selvsagt få tro hva du vil så lenge det ikke plager noen. Fint om du har det fint med dine guder! Ja, helt greit om du tror på saltstøtter og syndfloder, belzebub og bigfoot om det ikke går ut over deg selv eller andre.

    Men det ville været aller redeligst om troende sluttet å innbille andre at de kan begrunne sine «hellige» overbevisninger med objektiv dokumentasjon. Kanskje det kan komme en vakker dag da det blir klart. Men hittil er det null bevis. Det er tvert om funnet stadig mer som avkrefter mytene.

    Mennesker har lett i årtusener etter svar på gåter og grublerier om tilværelsen og virkelighetens beskaffenhet. Man har ropt og lyttet, gravd, klatret, løftet, luktet, lett med lys og lykter, studert og undersøkt utover og innover, gjentatt og gjentatt igjen. Og man har fremsatt teorier, gjettet, spekulert, diktet og dagdrømt.

    Alle studier og analyser, forsøk og undersøkelser i virkelighetens verden har hittil uten unntak avkreftet Bibelens mest fantastiske utroligheter. Ingen oppdagelser har bekreftet eksistensen av åndevesener eller dødsriker. Profetier og åpenbaringer om det «overnaturlige» har vist seg å være vrangforestillinger og ønsketenkning (om ikke direkte galskap eller løgn).

    Jeg forutsetter av hvordan du formulerer deg her, at du innerst inne forstår poenget med sirkelargumentasjon.

    Bibelforfatterne påstår at ordene formidler Guds egne sanne ord. Ja, tradisjonen har diktet opp et helt økosystem av mytologiske hierarkier og historielinjer og en «hellig ånd» som guddommelig budbringer og magisk drivkraft. Alt er fascinerende påfunn og sikkert virksomt i forkynnelsen til vitebegjærlige jernalderfolk og ulydigre barn.

    Skrift og utsagn har i seg selv, helt isolert, ingen beviskraft. Alle kan fremme en påstand, hvilken som helst, rimelig eller urimelig, fantasiløs eller fantasifull, og påstå at dette må være hundre prosent sant.

    Eller vi kan lete frem meninger fra andre gamle skrifter som utgir seg for å være sanne.

    Så kan vi hardnakket (men altså feilaktig) påstå at dette må være sant fordi det står trykt i en bok og der står det at det er sant. Ja, det er nok av dem som har kommet med gudommelige bud overbrakt fra høyere makter, fra avdøde forfedre, indre demoner, brennende busker, astralvesener og blødende guddommer.

    Jeg elsker å spekulere, nyter små og store opplevelser og kjenner dyp ærefrykt og takknemlighet i undringen over mysterier i tilværelsen.

    Men jeg godtar ikke at «sannheter» som bryter med fakta og fornuft, og ikke kan frembringe bevis og belegg, skal undertrykke andre. Livet er krevende nok om vi ikke også skal måtte streve med skadelig overtro.

    God natt og god dag. Livet fortsetter. Det hele er fantastisk!

    3
    2

  6. PS igjen til Nick:

    Grundige undersøkelser og studier har hittil ikke kunnet bekrefte et eneste påstått mirakel. I beste fall har man funnet overraskende forklaringer, vunnet ny innsikt og har kunnet forkaste overtro. Men i de fleste tilfeller blir man stående undrende igjen.

    Og der er helt ok!

    Ja, det vil alltid være mysterier nok til alle! Livet og tilværelsen er en herlig og spennende lekeplass av uendelige muligheter, opplevelser og oppdagelser!

    For å sitere en gammel salme, men med en åpen vri: «Nysgjerrigheten tek ikkje glansen av livet!»

    2
    1

    • Jeg blir litt tom for ord her, Aril, alt jeg sier bare preller av og bortforklares/avvises, det samme gjør jeg vel med dine påstander også, hehe.
      Samtidig skal du ha kred for å ikke tro på «hva som helst», det er sunt å være skeptisk vil jeg si.

      Men siden du er opptatt av bevis; har du prøvd å studere hva som kan bevises fra det som er skrevet i Bibelen?
      Da tenker jeg på historiske funn som bekrefter bl.a Sodoma og Gomorra som «Olamann» nevner lenger oppe her, jeg tillater meg å poste linken han delte: https://forskning.no/arkeologi/asteroide-utslettet-oldtidsby-i-midtosten-det-kan-ha-inspirert-den-bibelske-fortellingen-om-sodoma-og-gomorra/1912906

      Selv om du ikke tror på Bibelens fortelling om Sodoma og Gomorra, så kan det allikevel dokumenteres at byene har eksistert og blitt utslettet av «ett eller annet» som forskerne kaller «asteroide», som kan spores tilbake til samme tidspunkt som Sodoma og Gomorra i Skriften. Tilfeldig?

      Den eldste gjenstanden som er funnet som kan med 100% sikkerhet bli linket til mennesket, slik som bygninger, strukturer, byer, verktøy, båter, bøker etc, ja kort og godt menneskeskapte ting; den eldste gjenstanden som er funnet er antatt å være 6-10.000 år gammel, selv om det hevdes at mennesket har vært her i opptil flere hundre tusen år..
      Funnet som er gjort, eller «beviset» er helt i tråd med Bibelen..

      Så om du fornekter det Guddommelige og velger å se bort fra «tegn og under» og overnaturlige ting i Skriften, så er det allikevel gjort funn som dokumenterer at noe slikt kan ha skjedd, f.eks rester av skjell og havbunn på Mount Everest.
      En kan velge å lukke øynene og si at dette er tilfeldig og at det var en del av evolusjonen, men selv sunn fornuft tilsier at «Ingenting vil vekse ut fra ingenting» som et danseband synger.

      Jeg utfordrer deg til å studere bibelske hendelser hvor fysiske, dokumenterte funn kan bli knyttet sammen og se hvor mye som faktisk kan stemme, du vil bli overrasket. Ingenting kan avkreftes, men en kan allikevel velge å ikke tro på det overnaturlige.

      Men det største spørsmålet, og det mest alvorlige i det vi snakker om nå, er at en av oss har sannsynligvis rett.
      Hvis du har rett, så har ingen av oss tapt. Det vil ikke ha noen konsekvenser for hverken meg eller deg om vårt opphav er basert på et smell, evolusjonen, tilfeldigheter og vitenskapen. Da vil det være over og ut med oss begge når vår begrensede tid er over.

      Om jeg har rett derimot, og Bibelen er sann, da har du tapt hele evigheten.
      «Eternity is too long to be wrong». Har du tenkt denne tanken?
      Hvor vil vi være om vi ikke vokner opp i morgen?
      Da jeg var liten (5-6 år) fikk jeg ikke sove av denne tanken, det virket så meningsløst at alt skulle være over og ut når jeg dør..
      Noe i meg «visste» at der er en evighet og at det ikke er over etter dette livet, og Bibelen sier at Gud har lagt evigheten i våre hjerter. Nettopp dette var det jeg følte på.

      I min bekymring stod jeg opp, gikk inn i stuen hvor mine foreldre var, og spurte min far hva som ville skje når jeg dør.
      Han la ut evangeliet for meg på en enkel måte for et barn å forstå, og sa det slik at hvis jeg tror på Jesus Kristus som min Herre og Frelser, så vil jeg ikke gå fortapt, men få mine synder tilgitt og komme til himmelen hvor jeg skulle leve evig.

      Her er selve «nerven» i Kristendommen og det som gjør at den skiller seg fra absolutt alt annet av trosretninger/religioner; Jesus døde for mine og dine synder, Han tok straffen for oss.
      Han døde og stod opp igjen. Guds vrede for våre synder ble kastet på Jesus Kristus, Han tok straffen for oss for at vi skulle gå fri og slippe å «betale» selv.

      All verdens religioner (unntatt Kristendommen) handler om å være et bra menneske, gjøre gode gjerninger, være snille og gode mot hverandre, gjøre slik og sånn, men hvor mye av dette er «godt nok»?
      Er der noen garanti eller sikkerhet for at det går bra til slutt om vi setter vår lit til oss selv?

      Min garanti og sikkerhet ligger i noe utenfor meg selv, den ligger i Jesus Kristus.
      Han tok straffen som jeg fortjente pga mine synder.
      Når min tid på denne jord er over og jeg en dag skal stå fremfor Gud og se mitt liv i reprise, da vil det ikke være en god følelse å se alt jeg har gjort, sagt og tenkt; alt vil komme frem.

      Hva skal jeg ha å stille opp med? Jeg har løyet, jeg har baktalt, jeg har begjært, jeg har stjålet etc.. er det noen bud jeg ikke har brutt?
      En god gjerning vil ikke kunne dekke over mine synder, akkurat som i en rettssak; en kommer ikke langt i å vise til gode gjerninger om en har gjort en forbrytelse som fortjener straff.
      Romerne 3:23 sier «alle har syndet og står uten ære for Gud.»

      Alle har syndet, vi alle vil være skyldige, hva skal du og jeg si? Har vi noe å stille opp med?
      Romerne 3:20 sier: «Ingen kan noen gang stå skyldfri innfor Gud gjennom det å holde alt som står i loven. Nei, loven kan bare få oss til å innse at vi er syndere.»

      Vi har dessverre lite å stille opp med, veldig lite, men finnes der håp?
      Der er gode nyheter, heldigvis.
      «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
      Johannes 3:16‭-‬17

      Det glade budskap er ganske enkelt at «hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv».
      Det er av tro og ikke gjerninger. Evangeliet utelukker våre gjerninger som grunnlag for tro. «Er det av nåde da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke mer nåde.» Rom. 11,6.

      Aril, jeg tror du leter etter svar, en dypere mening med livet enn hva VG, Dagbladet, TV2 Facebook eller illustrert vitenskap har å by på. Jeg tror du heller ikke slår deg helt til ro med vitenskapen da vi ser dette baserer seg på menneskets svært begrensede innsikt, som prøver å forklare noe hvor Gud ikke er involvert.
      Da ender vi opp med en teori som er mye mer utrolig og umulig enn at en Skaper står bak.

      Ingenting gir mening og er både teoretisk og fysisk umulig uten Gud, men selv om du ikke vil tro/innrømme det, så gir alt mening MED Gud.
      Men jeg vil si det samme som i går, og oppmuntre deg til å be til Gud om å vise deg hvem Han er. Det er så absolutt verdt det, du har ikke noe å tape på det.

      4
      4

  7. Nick, helt kort:

    Man får som du vil om man nyter det. Overtro er ikke farlig så lenge den ikke rammer den troende selv eller samfunnet. Skjønt lettlurtheten kan smitte over på andre livsområder og føre galt avsted 🙂

    Kristenfundamentalistisk psevdo-arkeologi i Bibelens land er kjent for å forvirre og forstyrre. Godtroende og uopplyste endetidsprofeter og selvforelskede sjarlataner som desperat leter etter forhåndsbestemte svar, finner selvsagt akkurat hva de ønsker. Så også i hellige tekster. Hjernen er som sagt både ekstremt kreativt og lettlurt.

    Men når ekte vitenskapsfolk ikke forstår noe, klamrer de seg ikke til religiøs magi og overnaturlige forestillinger fra den kulturtradisjonen de tilfeldigvis er født inn i. De lar seg lede dit funnene fører, uansett hva resultatet måtte vise. Heldigvis. Ellers hadde vi fortsatt steinet hverandre og holdt slaver slik den evige og uforanderlige befaler for å holde orden i det «fullkomne» skaperverket og for å unngå evighetsstraffen.

    Ørkenguden har etter sigende utslettet alt jordeliv før på grunn av «ulydighet» (bortsett fra Noahs incestiøse flokk), brent og slaktet, pint og druknet ufødte og oldinger, kvinner, barn, folk og fe. Ja, mer sadistisk farsfigur kjenner ikke verdenslitteraturen 😉

    Så tro det den som vil. Eller tro på noe annet. Det er nok av andre religioner som skremmer til underkastelse med like ubegrunnede myter. Skal man være på den bombesikre siden, må man etterleve alle bud fra alle religioner! 😉

    Glad for dem som bruker religiøse følelser for å handle positivt til beste for alle – og ikke for å spre hat og forakt og toskeskap!

    Nyt sola om du kan! Lett å forstå troen på Solguden i det høyeste!

    😘😘😘

    4
    2

    • Bare husk at svaret er der ute, du vil finne om du leter.

      Jeg spurte min nevø om han liker røkt laks, han ristet på hodet og sa kontant «nei!».
      -Har du smakt det da? Sa jeg.
      Nei..

      Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til Ham.
      Salmene 34:9
      😊

      5
      4

Det er stengt for kommentarer.