Underlige værfenomener, krig, sosial uro og krise kan være Guds måte å advare menneskeheten om den kommende straffedom og Jesu Kristi gjenkomst
Nedtellingen til Jesu gjenkomst har pågått i snart 2000 år. Kristne til alle tider har sett frem til den store dagen med forventning, ærefrykt og glede. Men det finnes også mennesker, 
både troende og ikketroende som ser frem til den dagen med uro, angst og usikkerhet. De aller fleste mennesker forsøker å skyve fra seg tankene om at det finnes en Gud som vil holde oss ansvarlige for våre liv, som vil straffe synd og som prøver å få mennesker i tale med det gode budskapet om at Kristus har båret våre synder og at hans frelse er et tilbud til alle mennesker. Imidlertid har den vestlige verden forkastet Guds frelsesbudskap og hengitt seg til synd, ugudelighet, fest og fyll. Selv langt inn i kristne kretser har en kultur med rus, fest og tom morro fått fotfeste.
I følge den kristne kirkes trosbekjennelse har den Hellige Gud satt en dag til dom og gjengjeldelse og mange mener at Gud nå er i ferd med å trekke tilbake sin velsignelse over verden. Gud forsøker å få verden i tale, ikke bare gjennom forkynnelse av Guds ord, men også gjennom tegn som skal skje i det siste tider. Jesus Kristus er Guds Sønn sa dette om det vi nå ser skje i verden: «Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer.» (Joh 14,29) -Og det skjer nå, like foran våre øyne, her hjemme, i Israel, I de forente stater, ja over store deler av verden, og det Guds røst sier er: Omvend dere, søk Kristus før døren blir stengt. https://www.youtube.com/watch?v=Ul8B7Y8a-3A
Har spekulert på om 1. og 2. verdenskrig kan ha vært helt tilfeldig. Det samme gjelder kommunistrevolusjonen i Kina og Russland. Når det gjelder andre fenomener så tror jeg svardedauen var en konsekvens av tilstanden i samfunnet på den tiden. Og for så vidt så kan vel ebolaviruset og varianter av aids-viruset gjerne bli en ny «svartedau».
Men om det vil bli noen virkelig dramatiske hendelser som ikke er en konsekvens av menneskers vilje før antikrist kommer til makten er jeg usikker på. Etableringen av antikrists rike er vel noe som skjer fordi håpet alt er ute. Kanskje Gud overgir folk til sin egen manglende dømmekraft i dag, slik at de selv kan sørge for at begret blir fullt?
Dette vil kanskje innebære noe som kan kalles den tredje verdenskrig. Mange har faktisk lurt på om den vil komme før antikrists inntreden på arenaen. Det kan i hvert fall forklare hvordan de dramatiske forandringen i verden kan finne sted.
Det store problemet i Norge tror jeg har vært de kristne lederne. Misstenker at mange av de har sviktet sin oppgave gjenom tilår etter tiår. I dag ser Norge ut for meg til å være praktisk talt helt avkristnet.
Situasjonen i dag er veldig lik den de hadde for litt over tohundre år siden. Men kanskje med en forskjell. Da Hauge begynte sin virksomhet var bevisstheten om den kristne troen fremdeles så sterk at det kunne bli vekkelse. I dag er jeg usikker på om det er noe særlig igjen å «vekke opp». «Kristendommens forvaltere» på Hauges tid kunne være både ugudelige og liberale, men de gikk ikke systematisk inn for å utrydde den kristne troen. Det har den norske staten gjort i mange tiår.
Den viktigste grunnen til at dette har vært så lett tror jeg er at de kristne menighetene på ingen måte har levd opp til det som står i Bibelen. Og når de ikke gjør det oppleves hele kulturen som meningsløs av de utenforstående. Kristendommen slutter rett og slett å «virke».
I GT beskrives det ofte hvordan en eller noen få kunne ødelegge hele Israels forhold til Gud. I norske menigheter tror jeg knapt det settes krav til folk i det hele tatt. Mange bare kommer, hører og går. En besøkende vet ikke en gang hvem som er hvem. Og hvem vet hvor mange religiøse antikrister som virker i det lille som er igjen av den norske kristenheten?
Det aller mest ødeleggende i norsk kristenhet tror jeg er ledernes egenrådighet og stahet. De vil styre alt selv, men tenker nok stort sett mest på å samle flest mulig tilhørere og ellers gjøre det så lettvindt som mulig for seg selv. Det betyr ofte at de snakker og snakker og snakker, men tar i liten grad inn over seg hva Bibelen faktisk sier når det gjelder helt praktiske ting. De snakker om ting som skal gjøres i stedet for å gjøre det selv.
Det er særlig en type mennesker mange norske kristenledere er redde for. Og det er folk med nådegaven til å prøve ånder. De er ofte ikke så lette å kontrollere. Men det har aldri vært mange av dem. Og i dag er de sikkert veldig få.