Professor Ravi Batra ser nytt økonomisk krasj innen
2016
"Vi nærmer oss
et fullstendig økonomisk sammenbrudd"
"Finanskrisen som
rystet verden i 2007 var bare et forsiktig
stormvarsel på hva som ligger foran oss om få år,"
hevder den indiskfødte Ravi Batra som er professor i
økonomi ved Southern Methodist University. Ravi
Batra som blant annet har forfattet bøkene "The
Crash Of The Millenium" og "Greenspan's Fraud" har
hatt en bemerkelsesverdig evne til å forutsi
økonomisk krise og den velkjente men omstridte
økonomiprofessoren advarer nå mot et nytt økonomisk
krasj som han tidfester til omkring 2016. "Etter
finanskrisen i 2007 har den vestlige økonomien
kunstig blitt stimulert av massive opptrykk av
penger, statlige oppkjøp av råtne verdipapirer,
økning av privat gjeld og i mange land massive
budsjettunderskudd. I de siste ukene har den
amerikanske sentralbanken kraftig signalisert at man
vil dempe den kunstige stimulansen med den
konsekvens at aksjemarkedet reagerer med fallende
kurser. Etter at at den amerikanske Dow Jones
indeksen nådde all time high med 15542,40 poeng i
slutten av mai har verdens børser vært preget av
pessimisme. I New York har fallet vært på mer enn 5
prosent og mange tror at dette bare er begynnelsen
på en ny krise som er under oppseiling. Professor
Batra som har vært kritisk til sentralbankens bruk
av kunstig stimulans sier i et intervju på Thom
Hartman show "at sakte men sikkert nærmer vi oss det
tidspunktet systemet vil kollapse og at dette vil
skje omkring år 2016.
En langvarig krise
Den økonomiske krisen
som har preget deler av Europa etter finanskrisen i
2007 er i følge professor Batra på ingen måte over.
Over så og si hele verden er det underliggende
problemer som vil komme til å få store konsekvenser
for folk flest. Også i Norge begynner man nå å merke
Europas økonomiske krise i form av økende
arbeidsledighet, flere konkurser og en tyngende
gjeldsbyrde. Selv om vi har en historisk lav rente
er boligprisene på vei nedover og skal vi tro Batra
vil situasjonen både i Europa og USA bli mørkere og
mørke mens vi gradvis nærmer oss et større økonomisk
kollaps som vil kunne skje innen 2016. "Nærmest all
økonomisk vekst skjer med lånte penger og dette kan
ikke fortsette i all evighet," sier Batra som legger
til at når den kunstige stimulansen og
budsjettunderskuddene går ned vil resesjonen melde
seg innen 5-6 måneder. Hovedårsaken også til en
kommende økonomisk krise også i Norge er fallende
etterspørsel på grunn av den økende ledigheten i
Europa. Pengelense europeere uten jobb utgjør ingen
sterk konsumergruppe og når Europa handler mindre
vil dette forplante seg videre til EUs
handelspartnere.
En vond sirkel
Den kunstige
stimulansen er primært det som har holdt økonomien
oppe i både Europa og USA. Når stimulansen opphører,
noe den før eller siden vil måtte gjøre, vil det
sende verden ut i en resesjon som vil ende i et
verdensomspennende økonomisk sammenbrudd, hevder
Batra videre. Siden
2007/2008 har diverse sentralbanker økt
pengemengden betydelig, holdt rentene lav og på høygir anvendt
alle økonomiske verktøy som finnes for å redde og
stimulere økonomien. Denne policyen - som
tilsynelatende har vært vellykket vil snart ta
slutt, og når stimulansen blir borte vil de negative
trekk - som den økte ledigheten, eskalere og når
folk mister sine jobber vil også kjøpekraften bli svekket, og
dermed er man inne i en vond sirkel som vil komme
til å ramme
stadig flere og flere.
Tror gjeldsslaveriet vil tynge
nordmenn
Den massive prisveksten
i boligmarkedet vil for mange kunne bli en bumerang
som vil ramme svært hardt. Den fallende etterspørselen
etter varer og tjenester både i Asia og Europa er
egentlig et resultat av feilslått økonomisk
politikk gjennom flere tiår. Etter finanskrisen har
sentralbanker over hele verden spyttet inn enorme
summer i et forsøk på å skape økonomisk vekst. Imidlertid har denne
kapitalen først og fremst kommet investorene og
børsspekulantene til
gode, og dette har ført til børsjubel og oppgang i
aksjemarkedet. I realiteten har man valgt å gi
økonomiske stimulansen til de som var ansvarlige for
krisen i 2007, slik at disse kan fortsette å feste
på første klasse. Vanlige arbeidstagere eller
pensjonister har ikke blitt
stimulert med gratis penger og mange av disse har
også saktet akterut rent økonomisk. Den kunstig lave
renten har ført til en voldsom prisvekst på
boliger, samtidig som folk flest er blitt
gjeldsslaver. Boligprisene i Norge har steget langt
mere enn inflasjonen ellers og resultatet har blitt
at nordmenn flest sitter med en historisk høy
privatgjeld. Dersom ledigheten fortsetter og øke
(noe den mest sannsynlig vil komme til å gjøre i
tiden som kommer) - og når folk blir ledige synker
inntektene og dermed også betalingsevnen. En svekket
betalingsevne samt høye krav til egenkapital gjør at
boligmarkedet blir tregere og allerede nå
rapporteres det om utflatning og fallende priser på
fast eiendom. For øyeblikket ligger det 39360
boliger ut for salg på finn.no fordelt på 18860
annonser. Blant disse opererer 1190 objekter med ny
pris og mange frykter at dette bare vil bli verre og
verre. Enkelte har endog gått ut og advart om at
norske boliger kan falle så mye som med 30-35
prosent. Nobelprisvinner i økonomi Vernon
Smith spår endog
et regelrett priskrakk på boliger i Norge, mens
andre analytikere er mere optimistiske og tror at
fallet blir mindre.
Burde ha stimulert fattige
Den feilslåtte
økonomiske politikken med å yte nødhjelp til bankene
og investorene vil på sikt ikke komme til å avverge
et økonomisk sammenbrudd. I stedet for å stimulere
investorer og næringsliv burde krisepakkene primært
ha vært rettet mot konsumentene som nå sitter
tilbake med boliger som vil falle i verdi, og en
skyhøy gjeldsbyrde som ikke vil tåle en større
renteøkning eller nedgang i inntekten. Større deler
av den kunstige stimulansen burde ha gått til
de lavere inntekter i form av betydelige økninger
eller skattereduksjon til lavtlønte, trygdede og
pensjonister. Dersom disse fikk mer penger mellom
hendene og dermed økt kjøpekraft ville det igjen ha
skapt økt etterspørsel og sikret arbeidsplassene. I
stedet sitter vi nå med en stadig voksende gruppe av
fattige som sliter hardt økonomisk og som sliter med
å komme inn på boligmarkedet, enten i form av egen
bolig eller og i et leiemarked hvor prisene har gått
fullstendig bananas. Mange leieboliger er nå så dyre
at mange ikke har råd til å leie seg noe skikkelig.
Et grelt eksempel på hvor galt det er blitt kan du
sjekke ut
http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?finnkode=40603282
hvor leieprisen er svimlende kr 452160 pr år for en
treroms på 75 kvm. Et
annet ekstremt tilfelle fra Kristiansand er en 30
kvm hybel hvor man for den nette sum av kr 132 000
pr år kan leie
denne hybelen av heller enkel standard.
Etter knappe to uker og null interesse for vårt
skrekkobjekt i Kristiansand har utleier nå blitt
tvunget til å redusere prisen til kr 116400 pr år
som ennå er for mye for en enkel hybelleilighet.
Startlån for de som sliter?
Husbankens startlån ordning
kan ikke akkurat sies å være for dem med lave
inntekter selv om det heter seg "at startlån er for
dem som slit med å etablere seg på bustadmarknaden".
På tross av fine ord er faktum at mange med lave
inntekter (uføretrygdede og pensjonister) rett og
slett er for fattige for denne ordningen. Husbankens
bostøtteordning er heller ikke serlig relevant i
2013 fordi leietakstene disse opererer med ikke har
lagt inn priseksplosjonen som har vært siden 2006. I
bostøtteordningen forutsetter man at enslige
trygdede må finne seg leieobjekter på maks kr 5083
(takst i Søgne) eller 5900 i storbyene. Dette var et
realistisk prisnivå når Stoltenberg tiltrådte som
statsminister for snart 8 år siden. Sannheten er at
etter årene med rød/grønn regjering har tallet på
fattige i Norge skutt kraftig i været samtidig som
forskjellene mellom rike og fattige er blitt mye
større.
Neppe
bedre med borgerlig regjering
Etter alt å dømme vil
Norge fra høsten få en ny regjering med Erna Solberg
som statsminister. Dersom ikke disse gir et
betydelig løft til de med lavest inntekt
(Pensjonister, trygdede og andre lavtlønnede burde
minst få en inntektsøkning på 2000 pr mnd) - for å
øke disses kjøpekraft og samtidig burde takstene med
bostøtte oppjusteres betydelig slik at de
gjenspeiler det reelle prisnivået på boligmarkedet i
Norge. Også ordningen med startlån er moden for
kraftig revisjon slik at disse blir et reelt tilbud
til den voksende andelen av fattige som står utenfor
boligmarkedet og er ofre for grådige bolighaier som
tar 10-12 000 i husleie for for boliger som kostet
4-5 tusen for bare få år siden.
Spår
nytt børskrakk
Etter hvert som den
kunstige stimulansen fjernes fra markedet og
ledigheten skyter fart vil det bli flere blodrøde
dager på verdens aksjemarkeder. Innen få år og mest
sannsynlig før 2016 vil aksjemarkedene verden over
komme til å slite med uro og et børskrakk a la det
verden opplevde i 1929. Foran det endelige kollapset
som professor Batra hevder kommer innen 2016 vil
verdens aksjebørser oppleve mange nervepinende dager
med kraftige fall og nervøsitet. Videoen nedenfor er
hentet fra børsnedturen den 6 mai 2010 da Dow Jones
indeksen falt med 560 poeng på fire minutter.
Panikken var da til å ta og føle på, og får Ravi
Batra rett vil vi få flere lignende situasjoner i
årene som kommer.
