Hundretusener av ukrainske kvinner og menn er skadd eller drept i krigen. Mange av disse liv kunne ha vært spart dersom Ukraina hadde valgt å trosse NATO og inngå en våpenhvile og fredsavtale som ble fremforhandlet i Tyrkia allerede en måned etter at Russland startet sin spesielle militæroperasjon. Både Russland og Ukraina ville godta avtalen. Men USA og NATO sa nei. Dermed kollapset det hele og krigen fortsatte.
Jeg klarer ikke å la være å tenke på at det finnes en Nato strategi – som igjen er utformet av USA – og den illegitime Biden regimet – bak der, Obama og hans stråmenn – om å gjøre Europa klar for krig. Jeg leste nå at Tyskland ikke har nok artillerigranater, enn å holde stand noen dager (ifølge NATOs målsetting, skal man holde fienden i sjakk i 30 dager, til det kommer hjelp):
https://www.document.no/2023/06/19/der-spiegel-tyskland-har-kun-20-000-artillerigranater-pa-lager/
Så er det det som har vært planen siden starten? Derfor gir også Støre 75 milliarder til Ukraina – og de vil en eller annen gang falle, og hvem blir da neste offer? Ukraina kan ikke vinne over Russland, selv med NATOs hjelp – og NATO er veldig svakt – med svakt lederskap. Tror du virkelig at Stoltenberg, som solgte en ubåtbase til det private, som leide det ut til Russere, virkelig kan være vår redningsmann? Det er som å sette en tannlege til å reparere en bil, som han har null peiling på å gjøre. Eller motsatt – en bilmekaniker til å fikse dine tenner.
På samme måte – i Norge har man satt inn folk i ledende stillinger – over stort sett alt – fra Storting/regjering – til banksystemer, domstoler, politi, skole, barnehager, helse etc. – som veldig sjelden er egnet til jobben, men er satt der pga kameraderi og vennetjenester – og fordi de er politiske korrekte – at de ikke klarer å behandle folk under seg – er underordnet. Og så etes Norge opp innenfra – og har ett NAV som kaster penger etter ikke etniske folk, som blir bortskjemt – og flere fra andre land, vil også hit for å bli «rik» og bortskjemt.
Norge er under dom – og vi bør huske på advarslene om ulike gudsmenn som Emmanuel Minos – Lebesbymannen og flere. Krig vil komme – vi vet bare ikke tiden – men det ser ut som det er veldig nært.
Spørsmålet er om de kristne vil forberede seg – ikke bare mentalt, men ved å komme nærmere Herren og Hans Ord – og lære seg å være ledet av Han i hverdagen. For når alt svikter – så vil det bli forskjell på de som er forberedt, og har lært Ånden å kjenne – og de som ikke er forberedt, og ikke kjenner Åndens måte å lede på.
Det er en kritisk tid! Og stille før stormen…
Vi kan ikke ta på alvor en politisk analyse der «analytikeren» blander inn overtro på gudevesener, spådommer, trollmenn og eventyr.
Greit nok å dagdrømme om det overnaturlige og fable fritt, men ikke i en seriøs kommentar om virkeligheten.
Vel, mange finner sikkert deilig bedøvelse, og kanskje positiv motivasjon, i religiøs ønsketenkning. Gode fabler og sagn kan i tillegg minne oss på opplagte sannheter som er lett å glemme bort i fortvilelse og desperasjon. Dessuten kan poesi og kunst selvsagt gi erkjennelse og nye ideer.
Men når det gjelder konkrete løsninger på utfordringer i virkelighetens verden, er guddommelig magi dessverre ubrukelig. Verken for å reparere tenner eller biler. Det har selv de mest overtroiske svovelpredikantene og konspirasjonsteoretikerne forstått.
Ikke en gang hatefulle skriftlærde og deliriske dommedagsprofeter fyller tenner og tanker med bibelord og bønner uten også å benytte bor og bensin.
Det samme må gjelde for reparasjon av skakkjørte stater. Problemene blir ikke mindre av å blande inn religiøse fantasier. Religiøs retorikk brukes stort sett bare for å lure oss til å adlyde blindt, godta alt som ikke kan bevises, og skade «alle som ikke er som oss».
Gammelt nytt det var Boris Johnson som på ordre fra vite hus som fikk i oppdrag å sørge for det.