«Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG skrev i en artikkel lørdag om asyltilstrømmingen at det virker som Regjeringen er paralysert. Det er en analyse som sammenfaller med vår vurdering og Hanne Skartveit ville hatt god dekning for å ta enda sterkere i. Det later til at særlig valfarten fra Russland til Sør-Varanger har lamslått Regjeringen. Vi er ikke i stand til å se at Regjeringen i det hele tatt har noen politikk på dette feltet. Det later til at Regjeringen blir mer og mer rådvill,» skriver Ragnar Larsen, tidligere redaktør i Haugesund avis i et innlegg
Situasjonen har mange likhetstrekk med 9. april 1940. Også den gangen lot Regjeringen 
seg maktstjele av selve situasjonen. Eksempel: Regjeringen var om morgenen 9. april fullt klar over at tyske okkupanter hadde bitt seg fast på norsk jord ved å hærta en rekke byer langs kysten fra Narvik til Oslo. Regjeringen besluttet å mobilisere Hæren, men dette skulle skje pr. brev. Wehrmacht kontrollerte allerede alle større byer langs kysten i Sør-Norge – og den norske hæren skulle settes på krigsfot ved et brev i posten! Dagens regjering er i en nasjonalt kritisk situasjon like passiv som for 70 år siden. Som 9. april 1940 virker det som Regjeringen verken forstår situasjonen eller har noen oppskrift på hvordan den skal håndteres. Tilstanden er så alvorlig at det krever tiltak som monner. Situasjonen er akutt og kan ikke håndteres med talemåter og politisk spill. I uken som gikk kom 1 113 uvedkommende inn i Norge fra Russland via grensestasjonen Storskog i Sør-Varanger. Hvis denne utviklingstakten holder seg, betyr det 60 000 på årsbasis – bare til Kirkenes. I tillegg kommer fjernkulturell tilstrømming via Svinesund og andre grensestasjoner i Sør-Norge. Summen blir uhåndterlig.
Aftenposten fulgte statsminister Erna Solberg på hennes besøk i Libanon og Jordan i helgen. I dagens avis gir sjefen for flyktningeleiren Zaatari i Jordan lite håp om at strømmen av migranter til Europa vil avta. – Dette er bare begynnelsen, sier leirsjefen. Den invasjonen Europa har opplevd til nå er bare barnemat mot det som er i vente. Dette kan fort bety at en halv million mennesker fra Midtøsten og Asia ellers tar seg til Norge neste år – og den norske regjering er uten noe som i det hele tatt ligner på en politikk for å håndtere den krisen som er underveis.
Enkelte har tatt til orde for å stenge grensene i den forstand at det innføres visumplikt for statsborgere utenfor EØS-området, det vil si folk utenfor EU og Island. Statsminister Erna Solberg avviser dette i et intervju med NTB i dag. Hun fremholder at Norge etter den europeiske menneskerettskonvensjonen er forpliktet til å behandle asylsøknader og sier at stenging av grensen «ikke løser noe problem».
Ikke det? Problemet løses jo ved at ingen utenfor EØS-området slipper inn uten visum. Mange land krever visum av fremmede for å holde uønskede elementer borte.
Vi vil naturligvis ikke påstå at dagens situasjon i Norge er som 9. april 1940, men myndighetenes forvirrede vakling gjør at Solberg-regjeringens handlingslammelse minner om den virkelighetsfornektende fomling som Nygaardsvold-regjeringen utviste i de første kritiske timene etter tyskernes ankomst. Nå får vi en lammende reprise – i sakte kino.
Regjeringen må slutte med å krype i skjul bak internasjonale erklæringer, men derimot la hensynet til det norske samfunn legges til grunn for en målrettet politikk.
En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak.
Skrevet av Ragnar Larsen, tidligere redaktør i Haugesund avis