Ikke før hadde barneminister Solveig Horne tidligere i dag presentert Regjeringens forslag om å lempe på kravene til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere før sponsorene av fri muslimsk innvandring var over henne. Dette er typisk for mye av innvandringsdebatten i Norge. Ethvert forslag om å justere kursen i retning av å gjøre det ikke fullt så attraktivt å ta seg ubedt til Norge, blir umiddelbart møtt med hysteriske anfall. Slik var det også i dag. SV-stortingsrepresentant Karin Andersen var raskt ute med å imøtegå forslaget som nå skal på høring. Hun var særlig fortørnet over forslaget om at asylsøkende barn ikke skal ha krav på enerom og malte ut hvor ille dette vil bli. Islamiseringspådriver Knut Arild Hareide har i skrivende stund ennå ikke tatt avstand fra Regjeringens forslag, men det gjør han nok,» skriver skriver Ragnar Larsen, tidligere redaktør i Haugesund avis i sin faste spalte «Rett på sak».

Men at to eldre nordmenn mot sin vilje er nødt til å dele værelse på en eldreinstitusjon, er derimot helt i orden. Det er blitt færre slike tilfelle med årene, men forekommer landet over likevel. I Haugesund bor mange pensjonærer inntil videre på dobbeltværelse – mot sin vilje. Dette skal visstnok være midlertidig i påvente av omorganisering av eldretjenesten, men vi som ikke er født i går vet god hva som menes med «inntil videre». Det er som tidligere statsminister Trygve Bratteli en gang sa: – Intet er så permanent som det midlertidige. 

Det er selvsagt ikke ondsinnede lokalpolitikeres verk at eldre i institusjoner må dele værelse, men kommuneøkonomi uten bærekraft. Hvis Stortinget hadde ønsket det, ville det blitt stilt midler til rådighet for at kommunene kunne bidra til en verdig alderdom for folk. Men på Løvebakken veier andre hensyn langt tyngre.
Folketrygdens alderspensjon blir systematisk underregulert. Alderspensjonen blir årlig justert med en prosentsats på linje med gjennomsnittlig lønnsvekst, men fratrukket 0,75 prosent. Det er Stortingets bevisste ønske at alderspensjonister skal sakke akterut.
Statskassen er romslig nok til å behandle pensjonistene anstendig, men de elitene som nå bestyrer storting og styringsverk har andre prioriteringer. Nå er det muslimene som er i skuddet. De har de siste årene strømmet til landet i titusentall og får en raus mottakelse. Milliardene rulles ut. Når det gjelder dem som kommer hit for å snylte på den norske velferdsstaten, står det ikke på penger. Men å behandle dem som bygde opp velferdsstaten på en anstendig måte, det har politikerne ikke penger til.
Fjernkulturelle gis rettigheter nordmenn ikke får. De fremmede hjelpes til bolig samtidig som minst 10 000 nordmenn ikke har sitt eget hjem. Det er sterk vekst i tallet på unge mennesker som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke så rart når fremmede skal «integreres», det vil si ha fortrinnsrett til ledige stillinger.
I Norge som i mange andre land er det forbudt å diskriminere folk etter hudfarge og etnisk tilhørighet, men dette gjelder her i landet ikke ubetinget for de eldre. De må ta til takke med smuler fra de rikes bord med svakere inntektsvekst enn andre og så kan de sjaltes og valtes med hvis de på livskvelden trenger offentlig omsorg: Dobbeltværelse i Haugesund og i Karmøy ble det for tre år siden vedtatt å anse syke eldre som stykkgods, som kunne sirkulere rundt på institusjoner etter kommunalt forgodtbefinnende.
Der ser vi det igjen: Det er de eldre som får regningen for elitenes hobby og makthavernes etniske eksperimenter.

Skrevet av Ragnar Larsen