Rett på sak: Når president Barak Obama i dag innleder sin europeiske avskjedsturné, vil han i ukens løp møte politiske ledere som har grunn til å forholde seg til den samme folkelige frykt og uro som den som lå til grunn for at Donald Trump ble valgt som USAs nye president.
De politiske elitene i land som Frankrike, Tyskland og Nederland har all grunn til å frykte for at det går med dem som i USA: Velgerne vender ryggen til politiske ledere som er mer opptatt av sine egne politiske hobbyer enn folkets interesser og behov, skriver Ragnar Larsen i sin spalte «Rett på sak.» Larsen var tidligere redaktør for Haugesunds avis

Denne spaltist har som kommentator i minst 30 år fremholdt at de politiske skillelinjene ikke går langs en høyre/venstre-akse, men mellom elitene og folkets brede lag. Det er i Norge bortimot absurd å fremstille Arbeiderpartiet og Høyre som uforenlige motstandere når det faktiske forhold er at de er enige om det aller meste.

Høyre og Arbeiderpartiet rekrutterer sine tillitsvalgte fra de samme sosialgrupper, de har høyere utdanning, bor i de bedrestiltes strøk og omgås folk fra de samme miljøer. I Arbeiderpartiet er det langt mellom arbeiderne. De ønskes som velgere, men partiet fraber seg dem som tillitsvalgte. Ap-listen i Oslo til neste års stortingsvalg består på de aktuelle plassene av PR-agenter og godt betalte heltidspolitikere.

Hillary Clinton omtalte sin rivals tilhengere som «deplorables» – det vil si folk som er forkastelige, foraktelige og helt håpløse. Donald Trump snakket derimot til og om arbeiderklassen, mens elitens talsmenn demoniserte folk som sliter med tilværelsen.
Slik er det også i Norge, hvor folk som ikke ønsker at fremmede inntrengere skal strømme inn over landets grenser blir møtt med utestengende skjellsord i stedet for rasjonell argumentasjon. De som med rette frykter virkningen av denne invasjonen, får høre at de er rasister. De som er redd for at uvedkommende utenfra overtar jobber som nordmenn burde hatt, får vite at de lider av fremmedfrykt. Mødre som engster seg for at deres tenåringsdøtre skal bli tafset på eller voldtatt, blir fortalt at de må ha respekt for fremmede kulturer og levemåter.

I Haugesund bor to og to pleietrengende pensjonister på enmannsrom. Asylmottak tilbyr derimot beboerne enerom. De får for øvrig så raus statlig stønad at de kan sende penger hjem. Nordmenn som syns dette går for vidt, stemples som fremmedfiendtlige.
Fremmede inntrengere tar ikke bare jobber fra nordmenn. De presser også lønns-nivået. Mange lavtlønte nordmenn har ikke hatt vekst i kjøpekraften på årevis.
I Oslo er renovasjonen privatisert. Over 100 søppeltømmere har fått sparken. De er erstattet med folk fra Romania. Så får nordmenn gå på NAV i stedet. Dette blir mønsteret.
Oljeserviceselskapet BW Offshore er i store vansker, men ikke så store at ikke avtroppende konsernsjef får med seg 143 millioner kroner i pensjon. Mediebransjen går dårlig, men ikke dårligere enn at toppsjefer har 5-15 millioner kroner i årslønn. Sjefer i det offentlige, som ikke duger, får ny offentlig jobb – og beholder sine eventyrlige vilkår.
Det kommer et opprør, vær sikker. Ikke bare i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Nederland, men også i Norge. Fronten vil gå mellom elitene og de utbyttede. Det meldes fra Oslo om at et nytt parti er i emning. Det kan trenges – nå når Fremskrittspartiet har latt seg vingeklippe i politisk asyl under Høyres skjørter.
Elitene kan våkne opp til en ubehagelig morgendag etter neste stortingsvalg.

Skrevet av Ragnar Larsen