«Hvordan vil dere ivareta det klassiske synet på ekteskapet mellom én mann og én kvinne i Gudstjenesten? Gjøre akkurat som før, ikke ta hensyn til den nye lære som har sneket seg inn og ignorere at homofile kan gifte seg i kirka og få sin synd «velsignet».
Skal dere i virkeligheten bevare to syn i kirka innebærer det at de bibeltroene som har et klassisk kristent, bibelsk og luthersk syn på ekteskapet får gjennomslag for at det i liturgien (forbønnshandlingen) blir bedt om at forkynnelse som velsigner synd må fjernes fra menigheten og at de praktiserende homofile må komme til Sannhetens erkjennelse og bli frelst fra en evig fortapelse,» skriver Richard Tørresen i sitt sterkt åpenhjertige brev skrevet til sokneprest Håkon Borgenvik, Flekkerøy menighet og Jan Egil Nordheim som er sentral i Flekkerøy kirke. Som kjent verserer det nå stor uro på i Flekkerøy menighet på grunn av homofili-saken og vielser av likekjønnede som etter alt å dømme vil bli introdusert i den norske kirke i løpet av 2016 og 2017. Homosaken truer nå med å splitte den norske kirke og mange har allerede meldt seg ut i protest

«Dersom dere ikke lar dette skje vil det si at dere bare ivaretar den ene siden i dette alvorlige spørsmålet. Den liberale siden vil få sine vigsler og spott av Guds Ord og skaperordning, mens den bibeltroene delen skal forholde seg tause for å bevare «freden». Ser dere ikke dette? Er dere blinde? Kirken er splittet! Man kan aldri forsone seg med synd eller lære som aksepterer synd! En ting vil jeg si, og det er at jeg ber om at jeg aldri vil la meg skremmes til å tie. Jeg ber om at Gud vil styrke meg slik han styrket profetene og kristne opp igjennom tidene som våget å stå for Guds Ord og fortelle verden og villfarne religiøse ledere Sannheten! Vi snakker Sodoma og Gomorra! Vi snakker Himmel eller Helvete! Så alvorlig er dette! Det nevnes også fra enkelte i menigheten at man må være ydmyke i denne sak. Man skal ikke være ydmyk i møte med falsk lære som medfører fortapelse for medmennesker. Man skal ikke være ydmyk i møte med synd. Hvor i Bibelen finnes det belegg for en slik tankegang?

Sannheten er at Bibelen taler om oppgjør og brudd med synd og med «surdeigen» som aksepterer synd. Ydmykhet i forhold til egen person er en annen sak. Ydmykhet, men Sannheten tro i kjærlig mot sin neste, som ligger under for sin syndige natur er også en annen sak. Den «ydmykheten» vi ser blant menighetens ledere i dag er ikke ydmykhet, men ettergivenhet og et forsøk på å dysse ned denne alvorlige saken. Guds hellige ord sier:  «Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø» og du ikke advarer ham, ikke taler slik at han blir advart mot sin urette vei så han kan leve, da skal den urettferdige dø for sin synd. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd.  Om du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett, fra sin urette vei, da skal han dø for sin synd. Men du har berget livet.  Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Om du ikke advarer ham, skal han miste livet for sin synd, og hans rettferd skal ikke bli husket. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd.  Om du advarer den rettferdige mot å synde og han ikke synder mer, da skal han leve fordi han lot seg advare. Og du har berget livet.» (Esekiel 3:18-21)

Opplever kritikk fra såkalte «venner» i menigheten

Det er for sent å be til Gud og si: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Kirkens folk vet nøyaktig hva de gjør! De kjenner Skriftene og advarslene fra kristne har vært massiv.
Jeg har i det siste gått med tanker om at tiden kanskje er inne for å møte opp på Gudstjeneste og navngi såkalte «venner» i menigheten og fortelle hva den enkelte har fortalt meg. Hvordan de i deres kamp for å få meg til å tie stigmatiserer meg som dobbeltmoralist, falsk, ukjærlig, taler for hardt, «kaster stein», fordømmende osv. En har til og med sagt hvordan kan jeg med tanke på min egen livssituasjon i det hele tatt uttale meg i denne sak. Min intensjon med det jeg skriver og deler er visst heller ikke den jeg hevder har andre igjen påstått. For tiden er det skrivestopp på bloggen min fordi en «venn» har hevdet overfor min kone at det jeg legger ut er til skade for mine barn. Min kone er ikke helt komfortabel med norsk skriftlig og har derfor ikke lest artiklene på bloggen, men selvfølgelig lar hun seg skremme når en person i all «vennskapelighet» kommer med slike påstander. Hvem ønsker vel å skade sine barn?

Fellesnevneren for alle disse «vennene» er at de ikke vil svare når jeg ber dem underbygge deres påstander. Derfor er det heller ikke konstruktiv kritikk, men rett og slett trakassering av min person. Da jeg konfronterte sistnevnte som blander mine barn inn i dette, og spør om personen kan gi meg eksempler på hva jeg har uttalt og skrevet som er skadelig for mine barn og om personen har lest noe på bloggen i det hele tatt er svaret: «Huff, jeg orker ikke!» Altså tom og svært skadelig kritikk av meg!

Tror blindt på Fædrelandsvennen og kan ikke argumentere ut fra Guds ord

Jeg står 100% for det jeg har skrevet. Ingen av kritikerne er villige til å utdype sine
alvorlige karakteristikker videre. De er kun interessert i å få overrakt sitt «oppbyggelige» budskap. Til og med media gjør hva de kan for å lyve om mine standpunkt og gi et vrengebilde av hva jeg tror og deler. Det verste av alt er at enkelte kirkegjengere tror blindt på Fædrelandsvennen og regner meg som en gal fundamentalist på grunn av avisens stigmatisering. Jeg vet at det er galt av meg å navngi disse personene og at jeg ikke bør gjøre det, men skittkastingen og hersketeknikkene som blir brukt mot meg og andre må ta slutt!  Dersom man ikke kan argumentere for sitt syn og sin tro utfra Guds Ord, men kun drive med karakteristikk bør man gå i dybden av seg selv. Det hele blir uverdig! En kristen må dokumentere sine synspunkt utfra Bibelen og ikke basere sin tro på synsebasert teologi eller henvise til teologer som ikke anser Bibelen for Guds Ord, men menneskers tanker om Gud! Det som jeg har beskrevet over viser at bibeltroene mennesker som tror på Guds Ord om at praktiserende homofile mennesker og hyrder som farer med falsk lære vil gå evig fortapt ikke har sin plass i «den inkluderende og tolerante» kirken!

Dere som ikke har lest saken på Søkelys bør gjøre det:
Flekkerøy kirke: Asle Ingebretsen ble nektet å be en bønn mot de krefter som søker å ødelegge ekteskapet http://www.sokelys.com/?p=14632
Avisen Norge Idag lager også reportasje om saken.
Med ønske om enhet i Kristus (Nåden og Sannheten)
Richard Tørressen