«Heterofile par som vil inngå ekteskap er på ingen måte garantert å få en bibelsk liturgi om ekteskapet for sin vielse. Noen biskoper i Den norske kirke forsøker å bagatellisere forskjellene mellom deres eget forslag om to vigselsliturgier høsten 2015 og det som faktisk ble vedtatt i Kirkemøtet 2016. Faktum er at det foreligger en svært stor forskjell mellom det opprinnelige bispeframlegget og det som ble vedtatt. Hvorfor har ikke media avslørt dekkoperasjonene for å tåkelegge dette,» spør Rolf Kjøde, tidligere generalsekretær i Normisjon og ordinert prest i et innlegg postet i Dagen

Rett nok la biskopene inn en setning om at kirkemøtets vedtak burde følge «langs disse linjer». Problemet er at det ble gjort et vedtak som forvaltningsmessig vil bli etter ganske andre linjer. Noen av biskopene sa i høst at de som kollegium hadde «bundet seg til masten». Andre ga uttrykk for at de var gått til yttergrensen av hva de kunne leve med. Begge deler viste seg å være tomme ord. Da er det kanskje ikke tilfeldig at visepreses nyttet høvet under kirkemøtet til å skryte av at biskopene og Åpen folkekirke hadde nådd til samme konklusjon. Premissene for bispemøtets forslag i høst var uholdbare. Innføring av nye liturgier for likekjønnede «ekteskap» splitter kirka djupt. Den praktiske ordningen som de foreslo, var likevel et krystallklart skille mellom dagens liturgi for ulikekjønnede og en ny for likekjønnede. Da ville ulikekjønnede par alltid og konsekvent vies etter en liturgi som kan bruke ord fra Skriften om ekteskapet. At den nye og kjønnslikegyldige liturgien for inngåelse av ekteskap vil være avskåret fra å hente fram Bibelens tale om ekteskapet, er i seg selv et betydelig paradoks. Utenom storbyene ville vi med høstens forslag over år likevel trolig bare ha fått noen få vigsler for likekjønnede. Jeg sier ikke at et slikt vedtak ikke ville være dramatisk for ei kristen kirke med tanke på forvirring om hennes lære, men de praktiske vigselsutfordringene med overkjøring av lokalmenighetene ville trolig være relativt få.

Den dramatiske endringen som nesten 20 (ifølge Vårt Land) såkalt konservative i kirkemøtet gikk med på uten å blunke, gjør at vanlige heterofile par nå blir overgitt til den lokale prests valg av liturgi. Dette er ganske utvetydig etter § 7 i tjenesteordningen for menighetsprester. Åpen folkekirke bør naturligvis feire dette, for da er basis lagt for en brei utfoldelse av en kjønnslikegyldig liturgi og lære for ekteskap i kirka. Prester av klassisk tro og overbevisning er inntil videre «sikret» retten til å bruke den gamle liturgien og bare vie heterofile par, men heterofile par som vil inngå ekteskap er på ingen måte garantert å få en bibelsk liturgi om ekteskapet for sin vielse. Tvert om må vi regne med at dette blir brukt for alt det er verd for å få bredest mulig nedslag for den nye liturgien og den nye læren. I tillegg kan vi bare forestille oss den gapestokken som noen prester av klassisk tro vil utsettes for i lokalpressen dersom de holder fast ved den gamle liturgien i møte med enkelte bevisste pars forventning om å vies etter ny liturgi.

Dette er en dramatisk og svært under-kommunisert endring, påført oss av et samlet bispekorps og de som aktiv støttet det såkalte kompromisset for enhet i kirkemøtet. Det bør de ansvarlige erkjenne og ta offentlig ansvar for i stedet for å bagatellisere det,» skriver Rolf Kjøde som tilhører mindretallet i den norske kirke som ønsker å stå for det klassiske og bibelske synet. Gjennom sitt innlegg avdekker Kjøde at de såkalte konservative biskopene med sin handling faktisk heller splitter kirken.  «De såkalte konservative biskoper, i alt seks biskoper, har sviktet Guds ord og Kristi kirke. De trodde de skulle skape enhet i kirken, men deres handling har ført til splittelse og stor nød,» skriver Tor Harald Nielsen i en kommentar til Kjødes innlegg. Mer enn 3000 mennesker har siden kirkemøtet besluttet å forkaste Bibelens lære, meldt seg ut av folkekirken.