Historiker og pedagog
Roy Vega's postet fredag ettermiddag i ett innlegg
på verdidebatt.no som har fått mange av nettstedets
mer liberale og venstrevridde deltakere til å fråde
av raseri. En rekke av debattstedets mer røde
brukere tar nå i bruk alle midler for å sverte Roy
Vega og dem som deler hans synspunkt. Skittkasting,
løgn og stygge personangrep er blitt en del av de
rødes metoder for å bringe til taushet dem som har
mot til å stille spørsmål om hvorfor AUF leder Eskil
Pedersen fort fant det tjenelig å rømme Utøya
fremfor å ta lederansvar å forsøke å redde flest
mulig av de unge fra å bli drept eller skadd under
tragedien som rammet Utøya den 22 juli i fjor.
Eskil Pedersens feige flukt
Roy Vega's
betimelige innlegg omkring Eskil Pedersens feige
flukt fra Utøya under de dramatiske timene den 22
juli 2011 ble i løpet av 24 timer det mest leste og
kommenterte innlegget på debattnettstedet. I løpet
av bare et døgn har debatten hatt innpå 10 000
visninger og temperaturen er svært høy. I sitt svært
tankevekkende innlegg stiller historiker Roy Vega en
rekke spørsmål omkring AUF leder Eskil Pedersens
svært tidlige "exit" fra Utøya og han stiller
spørsmålstegn med hvorfor ikke fluktbåten, MS
Thorbjørn tok med seg flere enn Eskil Pedersen og
hans nære rådgivere samt en håndfull ungdommer.
"Pedersen hadde bl.a. sine to nærmeste rådgivere,
inklusive medierådgiver, på det som var en uhyre
tidlig flukt fra Utøya, og så langt bort som 2,7
kilometer, før en styrt grunnkjøring gjorde slutt på
den lange ferden over Tyrifjorden," skriver Vega og
fortsetter:
"Eskil Pedersen er selv en godt voksen AUF-leder, med sine 28 år. Han har
vært på sommerarrangementer på Utøya gjennom 12
somre, og denne dramatiske 22. juli 2011 - første
gang som leder i AUF. Eskil Pedersen var en av de
aller første som tok seg bort fra øya i en stor
motorbåt, nå også brukt som ferje, som befant seg i
trafikk mellom Utøya og Utvika. Dette er ikke
hvilken som helst båt, men en tidligere militærbåt
som kan ta veldig mange ombord, inklusive biler om
nødvendig. Opprinnelig er båten også bygd for å
landsette tungt artilleri. Ikke langt fra land er
dette å betrakte som en skuddsikker båt, spesialbygd
for militære landganger, der de som er ombord legger
seg ned på dekk. Og det er plass til svært mange
ombord."
Han
gav feigheten et ansikt
Knallharde konfrontasjoner
Vega's svært
betimelige innlegg har utløst noe som nærmest minner
om en konkurranse i skittkasting, løgn,
svertekampanje og stygge personangrep: "En sånn
hysterisk samling av skjellsord og hatefulle
karakteristikker av de som mener noe annet enn dem
selv....Stueland, Aarsund, Grape, Vågnes med flere
går fullstendig av skaftet fordi en Auf-er blir satt
søkelyset på....
Hvor lenge skal det være tabu å snakke om Auf her i
Norge??????? " spør Rune Holt som også er blant de
som får sitt pass påskrevet av dem som ikke er i
stand til å skille sak og person.
Knut Ny gaard som
også er blant dem som ikke går med hue under armen
er også blant dem som etterspør hva en leders
oppgave virkelig er: "Langt flere enn Vega som
sliter med å forstå - dette kommer uansett til
dessverre til å forfølge særlig Pedersen gjennom
livet ....Legger inn en snutt som omhandler temaet -
istedenfor å redde minst 50, så ble det reddet 9 -
båten ble satt ut i drift og kunne ha gjort
vendereis .....http://www.youtube.com/watch?v=8liQyYUQYuI
Det er mulig vi overvurderer en organisasjon som
AUF, men slik vi andre er opplært i arbeidsliv og i
andre settinger er at den som har en lederansvar har
et særskilt ansvar i krisesituasjoner for å overvåke
at - helst alle kommer seg i sikkerhet - og at de
redningsveier som finnes benyttes maksimalt.
Det er jo ikke til å komme fra at det må ha gjort
inntrykk på ungdommene å bli overlatt til en
isolasjon sammen med en massemorder mens lederen
fosser av gårde til egen sikkerhet- og meg bekjent
er denne væremåte så langt fra sosialisme som det er
mulig å komme.
For Pedersen skulle jeg tro at en høring - og en
eventuell påfølgende sak ville være en lettelse
uansett utfall - det vil etter min mening være langt
tyngre å leve med denne historien uten at den har
blitt gjennomgått på en ordentlig måte... det vil
heller aldri bli troverdig å late som om denne
situasjonen aldri har funnet sted..."
Personangrep og krav om sensur
Roy Vega's innlegg
og den påfølgende debatten har provosert mange av de
typiske "venstrevridde" og kristendomsfiendtlige på
forumet. Sjikane, mobbing, skitne personangrep og
også krav om at debatt tråden må stenges er blant de
virkemidler Roy Vega's motstandere vil ta i bruk for
å kvele de problemstillinger omkring Eskil Pedersens
kjappe flukt fra Utøya.
Det forventes
faktisk mer av en som frivillig ønsker å være en
politisk leder, enn av det menige medlem.
En som ønsker å være leder, skal nettopp lede folk i
kritiske situasjoner, og utvise lederskap når det
trengs.
Man kan ikke unngå å se kontrasten mellom de
AUF-medlemmene som kastet seg foran kulene og ble
drept selv, og de som bestemte seg for at de heller
ville dø enn å forlate sine venner, og AUF-lederen
som forsvant som en av de første i en båt som kunne
tatt med mange titalls ungdommer og reddet deres
liv.
Eskild Pedersen utviste etter min mening meget
dårlig lederskap. Medlemmene i hans organisasjon ble
massakrert til døde, og han synes ikke å ha gjort
noe som helst for å hjelpe dem.
Vi forventer mer av en leder på nesten 30 år enn av
15-16 år gamle medlemmer.
Pedersen reagerte menneskelig og forståelig. Jeg
dømmer ham ikke. Men som leder hadde jeg forventet
mer av ham, må jeg innrømme.
Det er ikke en rett å få være leder i vårt samfunn.
Med lederskap følger ansvar. Det ansvaret må man
være villig til å ta, ellers er man ikke en leder vi
trenger.
Det er litt som om jeg som lærer med en klasse på
tur hadde blitt angrepet av en desperat person.
Hadde jeg som lærer valgt å komme meg i sikkerhet
uten å hjelpe elevene, måtte jeg regnet med massiv
kritikk i ettertid. Foreldrene hadde forventet at
jeg gjorde noe for å hjelpe elevene, selv om det
innebar risiko for meg selv.
Det er nettopp det som er å være en ansvarlig leder.
Svikter man sitt lederansvar må man tåle kritikk.
Sånn er livet. Har man ikke ryggrad til å tåle
kritikk, bør man ikke frivillig påta seg lederverv.
Ledere kan selvsagt ikke være fritatt for kritiske
blikk. Det er leit for Eskild, men sånn er livet
Jeg er redd det ikke hjelper ham særlig mye å gå til
verbal krig mot dem som har en mening om hans
utøvelse av lederskap.
Eskild Pedersen er en mann med samfunnsmakt og
lederansvar. Han blir lyttet til, han kommer lett
til orde i media. Enkelte anser han visst nesten som
et skjørt persilleblad som må forsvares med absolutt
alle saklige og usaklige midler. Det er nesten
forunderlig hvor harde og fordømmende ord man tar i
bruk mot dem som benytter seg av sin demokratiske
rett til å vurdere en leders opptreden. Skulle
nesten tro de hadde begått en umenneskelig
forbrytelse.
