Homofasicme og gaystapo er en term som har blitt brukt av konservative amerikanske kristne mot ekstreme krefter som forfølger og sjikanerer kristne som ønsker å stå for det
bibelske synet på ekteskap og homofile. Etter at kirkemøtet i april ikke klarte å gå inn for verken likekjønnet vielser eller likekjønnet forbønnsliturgi har det vært et ras av utmeldelser fra den norske kirke, og sterke pro-homoseksuelle krefter, denne gang i form av Molde russen har kastet seg inn i kampen for å bringe kristne som står for det tradisjonelle ekteskapssynet til taushet. «Homofasicme er et svært smittsomt virus som brer om seg i det norske samfunn og krefter som ønsker å stå for det bibelske ekteskapssynet vil snart måtte betale en pris for dette. «Nå er det de som står for kirkens klassiske syn, som må regne med å bli hånet,» skriver Dagen i sin leder «Mobbemakt mot bispetale» som kan leses i sin helhet her
Homofasicme eller gaystapo er et ord enkelte amerikanske kristne har brukt om de krefter innenfor homobevegelsen som nesten med alle midler forsøker å bringe kristne som 
holder fast på den bibelske ekteskapsforståelsen til taushet. I USA har dette gitt seg utslag i at kristne som har uttrykkt støtte til det tradisjonelle og bibelske ekteskapssynet har blitt møtt med kampanjer som har medført at troende har måttet trekke seg fra stillinger, noen har blitt brakt for retten på grunn av diskriminering mens andre igjen har fått boikottaksjoner rettet mot deres foretninger. Mer om dette kan du lese her. Hittil har vi i Norge med unntak av Bratterudsaken som selv fikk møte homomakten etter at han på Oslo Fullevangeliske kirkes nærradio ba i mot homofile slik at han ble politianmeldt. I nabolandet Sverige fikk den aldrende pinsevennforstanderen Åke Green føle på noe av det samme da han ble politianmeldt etter sin homokritiske preken i juli 2003. Den velkjente svenske pinse pastoren som ble verdenskjent da nyheten om at han var blitt dømt for å ha hetset homofile ble kjent. Mens pastor Bratterud ble dømt til 30 dagers betinget fengsel endte Åke Greens sak med frifinnelse da svensk høyesterett konkluderte med at en fellene dom ikke ville kunne stå seg i menneskerettighetsdomstolen da denne krenket pastor Greens tros og ytringsfrihet.
Mobbemakt
Dagens leder som fikk tittelen «Mobbemakt mot bispetale» forteller med all tydelighet at konservative kristne i økende grad vil komme til å møte motstand, spott og hån for den troskap de har i mot Herrens ord. Når Molderussen velger å bruke 17 mai feiringen til en slik demonstrativ markering vitner det om at «homofasicmen» er i ferd med å gjøre sitt inntog også i Norge. Troende som holder fast på det tradisjonelle ekteskapssynet skal nå bues ned, latterliggjøres og aller helst bringes til taushet. Det er nærmest noe profetisk over avisen Dagens lederartikkel onsdag. Når Dagen slår fast at kristne som ønsker å stå for kirkens tradisjonelle ekteskapssyn må regne med å bli hånet,» er dette en sannhet vi i fremtiden vil komme til å oppleve mer av. Vi kan selvfølgelig gjøre det samme som en viss blogger gjør. Nemlig kose oss i vår villa til 8 millioner, ta et godt masasjebad i boblebadekaret og i vårt stille sinn tilpasse oss de holdninger verden har.
Et teoretisk åpent samfunn
«I teorien lever vi i et svært tolerant og åpent samfunn. Men virkemidler av denne typen i forbindelse med et 17.–mai tog, som skal være inkluderende, viser at det kan være ganske trangt for dem som bryter med flertallet. Og i denne saken har flertallet snudd ualminnelig fort,» skriver Dagen videre og fortsetter: «Nå er det de som står for kirkens klassiske syn, som må regne med å bli hånet. Når man som biskop med en såpass forsiktig profil blir for kontroversiell som 17. mai–taler, er det virkelig grunn til å undres hvor vi er på vei. Men det illustrerer samtidig at kampen om ekteskapet er et mye dypere og mer avgjørende kulturspørsmål enn mange forstår – eller vil forstå. Forsikringene om at kirken selv skal få ta stilling og at man skal ha respekt for forskjellige syn, lyder stadig hulere. Moldensere er neppe nevneverdig annerledes enn folk flest, og dagens russ er morgendagens lærere, byråkrater og samfunnsledere. Forståelsen for at kirken kan ha teologisk begrunnede standpunkter som bryter med folkemeningen, er under massivt press,» skriver Dagen på lederplass og illustrerere dermed hva som kommer til å ligge fremfor oss i tidene som kommer.
Mange vil tilpasse seg
Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, og videre: Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. (Rom.12,2 og Jak.4,4) Vi lever egentlig i en tid hvor både enkeltindivider og hele den kristne kirke er under et sterkt press for å kompromisse eller å slå av på sannheten. Med heller syltynn bibelsk begrunnelse har det blitt opprettet spesielle «seeker-vennlige» menigheter som ikke legger skjul på at de ønsker å tilpasse seg verden, slik at ingen skal bli støtt av det som forkynnes. INTRO er en slik type forsamling, her er ingen 
advarsel mot synden, her er ordene om fortapelsen så og si fraværende og korsets anstøt er erstattet med en form for sekulær trosforkynnelse som gjør at alle føler seg vel. Det er ikke denne type kristne som vil måtte uttåle hån og spott. Mange troende har allerede tilpasset seg verden på mangt og meget og i spørsmålet om homofile ekteskap velger de bevist å ligge lavt mens de stilletiende ser på at andre kristne nærmest blir hudflettet i media. Vi så det når det gjalt abortsaken og Børre Knudsen og Ludvig Nessa. Mens mange erklærte «enig i sak» med dem, ble de begge likevel stående nesten alene i sin kamp for det ufødte liv. Disse to har måttet tåle mye spott og hat, mens litt for mange av oss troende unndro oss. Vi var rett og slett for feige, Nå, i 2014 og utover vil kampen stå om ekteskapet og 17 mai 2014 fikk biskop Midttømme en smak på hvordan det vil bli å være en oppreist kristen i årene som kommer. Men igjen, vi kan gjøre som en viss blogger, omtolke Guds ord, ta et massasjebad i boblebadekaret og nyte livet fremfor å gå utenfor leiren å bære Kristi vannære der. «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.» Hebr.13,13