«Blir ikke overrasket dersom vi våkner opp til nyheten om at  Russland har inntatt større områder av Ukraina»

Den russiske okkupasjonsmakten er  i ferd med å stramme grepet om Krim som de fredag annekterte ulovlig. Overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen ratifiserte enstemmig den russiske annekteringen som har blitt fordømt av  USA, Europa og Norge inkludert. Lørdag ble det på ny dramatikk på Krim da væpnede russiske spesialstyrker stormet den ukrainske flybasen Belbek og den russiske okkupasjonsmakten har nå tatt kontroll over 147 militære anlegg som tilhører Ukraina. Det store spørsmålet mange nå stiller seg er hva som blir Putins neste trekk. Vil ha slå seg til ro med å ha annektert Krim eller er målet, -slik blant annet Sveriges utenriksminister Carl Bildt har uttalt, ikke bare Krim men også Kiev. Søndag uttalte generalen Philip Breedloves at Russland nå har utplassert store styrker mot grensen til Ukraina og den ukrainske utenriksministeren sier nå at det er økende frykt for at krig vil bryte ut.Den vestlige verden bør ikke bli overrasket over om Russland fortsetter å ekspandere på Ukrainas bekostning. Selv om Russland flere ganger har avvist at de har planer om å annektere større områder av Ukraina, og også avviser at de har flyttet store styrker til grensen mot Ukraina slik blant annet  NATO hevder, bør ingen være overrasket over om vi en eller annen  morgen våkner opp til nyheten om en større russisk militæraksjon i Ukraina. Russiske politiske ledere, president Putin inkludert,  har gjentatte ganger bløffet europeiske ledere om sine planer,  og sett på bakgrunn av det mønsteret vi har sett hittil i konflikten,  vil Russland komme til å gjennomføre de militæraksjoner de selv mener er nødvendige og i egen interesse. I likhet med Nazi-Tyskland oppførsel rett før den andre verdenskrigen,  hoster man opp de nødvendige begrunnelser i ettertid. Som for eksempel av den russiske minoriteten i enkelte områder av Ukraina har anmodet Russland om beskyttelse og hjelp. Hva Obama og andre vestlige ledere,  FN inkludert måtte  mener om det hele, blåser Putin en lang marsj i, for han vet jo at han kommer til å slippe unna med nær sagt hva som helst. USA, EU og Nato alliansen har fra dag en av konflikten understreket at de ikke vil blande seg militært inn i konflikten for å hjelpe Ukraina. Den midlertidige regjeringen i Kiev lever derfor utelukkende på Putins nåde, og overfor den russiske militærmakt er landet i realiteten sjanseløs og prisgitt regimet i Moskva.

Først Ukraina og så Moldova? Vesten savner en Winston Churchill

Spekulasjonene om hva slags motiv og endelige mål den russiske presidenten har med sin militariserte og aggressive politikk overfor nabostatene går nå høyt i vestlige hovedstader og man har spekulert på om hvorvidt både Ukraina og Moldova kan bli Moskvas neste offer for den russiske aggresjonen. «Det er økt frykt for at Moldova skal bli Russlands neste offer. NATOs toppsjef i Europa sier at Russland mer og mer oppfører seg som en motstander enn som en partner,» melder NTB-Reuters-AFP og samtidig øker frykten også internt i Ukraina over at en krig med sitt tidligere broderfolk rykker stadig nærmere. Det hele kan skje nettopp fordi den vestlige verden savner en tydelig lederskikkelse som har mot og gutts til å stå opp mot den russiske presidentens stadig mer aggressive fremferd. Etter mer enn seks år med Hussein Obama i Det Hvite Hus er det åpenbart at det er et skrikende behov i Vesten etter en modig leder som tør kalle en spade en spade. Mens Obama helt åpenbart har arvet Neville Chamberlain’s manglende evner til å se farene som truer og i Europa er lederne i realiteten kremmere som er opptatt av økonomi og ikke sikkerhetspolitikk. Sannheten er at Vesten befinner seg i et desperat behov av en leder ala britenes Winston Churchill som under andre verdenskrig markerte seg som en av historiens største ledere. Dessverre for Russlands nære naboer finnes det for øyeblikket ingen slik kandidat og dermed er det i realiteten fritt fram for Russlands Vladimir Putin til å gjøre som han selv lyster og ønsker. (saken fortsetter under videoen)

Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Gog i Magogs land, fyrsten over Rosh, Mesek og Tubal, og profeter imot ham! 

Profeten Esekiel forutsigelse om en kommende krise hvor en føderasjon av nasjoner anført av «prinsen over Rosh, Mesek og Tubal» skal angripe Israel i endens tid blir stadig mer og mer aktuell. Selv om det er litt ulike forståelser om hvem denne alliansen vil bestå av, hersker det likevel  forholdsvis bred teologisk enighet om at Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal henspeiler på den russiske føderasjonen. I følge den bibelske profetien skal en rekke nasjoner og folkeslag stå sammen med denne fyrsten over Rosh, Mesek og Tubal i et av endetidens største militære slag hvor Jahve Gud selv skal gripe inn i krigen til fordel for Israel. I følge tekstene som omhandler det fremtidige slaget vil en rekke arabiske, europeiske og Nord-Afrikanske nasjoner delta på Gogs side i krigen mot Jahves folk. Selv om enkelte har andre teorier om hvem Gog og Magog vil være har et overveldende flertall av profetigranskerne endt opp på konklusjonen at dagens Russland er Magogs land og at  en nåværende eller fremtidig leder må være bibelens Gog skikkelse. I forbindelse med konflikten i Ukraina og kanskje også omkring Moldova gjør vi nå klokt i å lytte til profetens advarsler og ha våre øyne rettet mot det dramaet som utspiller seg i den østre del av Europa.

Russland ruster opp, Vesten ruster ned

Den økende russiske aggresjonen og beviste militære opprustning er et alvorlig signal til Vest-Europa og USA om tiden er kommet for å avbryte nedrustningen og i stedet søke å styrke vår forsvarsevne. Etter snart 70 år med fred er den europeiske befolkning blitt lullet inn i en form for materialistisk søvn hvor penger og velstand er det eneste vi higer etter. For de aller fleste som lever i det moderne Europa er krigens redsler noe vi bare kjenner fra historiebøker, voldelige dataspill eller dokumentarer fra den andre verdenskrig. Vi har også langt på vei glemt den kalde krigen og for ubehageligheter som Syria konflikten og Ukraina lukker vi våre øyne og ører i troen på at det aldri vil skje her. Bibelens profetord om «at det skal være krig og rykter om krig, -og folk skal reise seg mot folk og rike mot rike,» er noe vi plasserer langt borte, mens vi selv roper «fred, fred og ingen fare» og ruster ned våre forsvar. Dette er en dårskap vi risikerer å måtte betale dyrt for. For Ukraina og eventuelt Moldova er løpet kjørt dersom Putin bestemmer seg for å gjenreise mer av Russlands tapte ære, og både Washington, Brussel og ikke minst et handlingslammet FN har i realiteten overlatt Ukrainas videre skjebne til Russlands president Vladimir Putin. Alt man vil gjøre dersom det virkelig skulle bryte ut krig mellom Ukraina og Russland er å yte verbal støtte til Kiev. Stramme til sanksjonene og på nytt komme med krasse diplomatiske protester.