Fem barn er tatt bort fra sin norskfødte mor og østeuropeiske far et sted på Vestlandet. En kampanje som har spredd seg fra farens hjemland, hevder at begrunnelsen er «kristen indoktrinering». Alle barna er under ti år gamle. Den yngste ble født i år. De ble hentet av barnevernet etter et såkalt akuttvedtak i november. Det kommunale vedtaket ble i tråd med retningslinjene forelagt Fylkesnemnda, som er en domstol-liknende instans, og opprettholdt der,» skriver Dagen som dermed er den første norske kristne avisen som tar opp saken
I sin beskrivelse av saken forteller Dagen at det er opprettet Facebookside med over 12000 følgere og en underskriftskampanje samt at saken har fått stort oppslag i internasjonale media. «Flere kristne nyhetsnettsteder som når et stort internasjonalt publikum, har omtalt saken med utgangspunkt i kampanjen, men framstillingen av familiens situasjon blir formidlet av farens bror og ikke foreldrene selv.» Saken har vakt massive reaksjoner blant utenlandske sympatisører. På Facebook-gruppen har flere tatt det norske flagget som profilbilde. Støttespillere fra flere land reagerer på det de oppfatter som et overgrep mot en familie. Noen hevder at loven i Norge gir bortimot full tillit til barnas versjon og ingen til foreldrenes framstilling i slike saker. Det er tatt til orde for å sende epost og postkort til norske myndighetspersoner, og for protester utenfor norske ambassader i flere land. Flere politikere i farens hjemland har også engasjert seg og gått ut i nasjonale medier. En kristen grasrotorganisasjon i dette landet som arbeider med familiespørsmål, har skrevet brev til den norske ambassadøren og anklaget Norge for å krenke foreldreretten. (Les Dagens sak her)
Mur av taushet
Avisen Dagen skriver at foreldrene i saken ikke ønsker å kommentere saken og de vil heller ikke gi Dagen innsyn i dokumentene fra barnevernet, og videre har Dagen forsøkt å komme i kontakt med foreldrenes advokat uten å lykkes. Barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen viser Dagen videre til rådmannen, som er kommunens pressetalsmann. Med henvisning til taushetsplikten avviser han å uttale seg om den saken og viser til bestemmelsene som gjelder i barnevernsloven, og ikke noe av dette er overraskende sett på bakgrunn av at vi lever i et land hvor foreldrene er redd for at deres uttalelser skal forverre deres sjanser til å få tilbake sine barn, da virkeligheten i Norge er at barnevernet og myndighetene aldri kan ta feil. Dog gratulerer vi Dagen for å ha løftet frem saken selv om vinklingen av det hele er typisk norsk. Og som vanlig ved slike saker er det taushetsplikten som løftes frem av norske myndigheter og «case closed». Vedtaket ble som Dagen skrev opprettholdt av Fylkesnemda, men er Fylkesnemda en uavhengig instans eller tar de føringer fra barnevernet som stadig skjuler seg bak termer som vi vil barns beste» osv osv. Formuleringene som anvendes i slike saker fra det offentlige er som oftest preges av den tradisjonelle norske selvgodheten som sier «vi vet best». En rekke familier i Norge har fått kjenne på barnevernets policy og er livredde for å legge seg ut med disse personer som sitter i maktposisjoner. Det heter seg at Norge er den siste Sovjet-staten og det er tross blå-blå regjering mye sant i det.
Det sier jo seg selv at Barnevernet ikke tar barn fra foreldrene pga kristen indoktrinering… Har selv fulgt mange saker i barnevernet og de har alltid fokus på barna. Finnes faktisk en del foreldre som ikke burde hatt barn i dette landet…. Hvis foreldrene ikke har noe å skjule i denne saken bør de legge frem vedtakene fra Barnevernet som sier hva som er grunnen til akuttvedtaket…. Når de tier så lager de bare grobunn for mere spekulasjoner….
Det sier seg ikke selv nødvendigvis, men hadde barnevernet sagt at de tok barna pga kristen indoktrinering, hadde det vært et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Derfor må de selvfølgelig begrunne det med noe annet.
I denne og lignende saker ser taushetsplikten ut til å være det nødvendige teppe for å skjule årsaken og jeg mener at de bør spille med åpne kort. Det er dramatisk å frata noen deres barn og denne saken har vakt internasjonal oppsikt, og den er neppe ferdig med dette.
I denne saken snakker vi ikke om unger som er vokst opp med foreldre med rusproblemer, men om en kristen familie som er rammet av rykter, sladder og et kynisk barnevern. uttaler seg i kjent stil feilaktig. I motsetning til deg tror jeg at familien er hjørnesteinen i samfunnet, og i møte med familier der ting ikke fungerer må samfunnet prøve alle mulige kontrolltiltak før de tar fra noen deres barn. I dette tilfelle her var det foreslått en rekke tiltak fra familien selv, som barnevernet bryskt avviste.
Igjen kan jeg konstatere at jeg er uenig med deg i en sak.
Ingen bombe det.
Du og en naiv redaktør i Dagen påstår indirekte at denne familien har behandlet sine barn dårlig. Hele den norske barneverns politikken er mildt sagt svært omstridt internasjonalt, og jeg har det inntrykket at litt for mange nordmenn er forledet til å tro at vi er best i alt.
Jeg husker at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa noe slikt som at «det er typisk norsk å være best» eller noe i den dur.
Det er typisk norsk å være selvgod, ikke åpen for internasjonal kritikk, tror vi vet best alltid og er sjeldent villig til å innrømme at noe kan være råttent i Norge også.
Barnevernet ser heller ikke ut til å være det beste for barnet, og som en sier i en video: «Jeg får frysninger bare jeg hører ordet barnevernet» https://www.youtube.com/watch?v=ustVbtfLTp8
Når barn blir fratatt foreldrene, skal alle andre tiltak i Barnevesloven være prøvd først. Og skal barnevernet først ta barna, må saken opp i Fylkesnemda, som er en domstol med uavhengige dommere og fagfolk innen emnet som dømmer. Barnet og foreldre har egen advokat til å føre sak for seg. Når Fylkesnemda dømmer for omsorgsovertakelse, ligger det i kortene at det dreier seg om en vedvarende og alvorlig omsorgssvikt over tid, der andre tiltak ikke har hjulpet. At foreldrene er kristne, er helt uvesentlig for saken. Og jeg må legge til at jeg uttaler meg kun med bakgrunn i det generelle juridiske grunnlaget for Fylkesnemda, og dens rettspraksis. Jeg spekulerer ikke i noe jeg ikke vet, lager ikke scenarioer eller konstruerer personlige virkeligheter ut fra mer eller mindre fri fantasi. Barevernet har lovpålagt taushetsplikt, noe foredrene ikke har. Når de ikke vil si noe om saksbehandlingen eller dommen i Fylkesnemda, burde oppegående mennesker kjenne at det er noe som lukter her. Tilslutt vil jeg påpeke at slike sterkt negative vinklinger på barnevernssaker der ingen har noe innsikt (ingen av partene har uttalt seg om saken) vil bare skade en svært viktig samfunnsfunksjon som barnevernet tross alt er.
Og søkelys; du skriver at » i denne og lignende saker ser taushetsplikten ut til å være det nødvendige teppe for å skjule årsaken og jeg mener at de bør spille med åpne kort».
Må barnevernet spille med åpne kort og oppgi årsaken til omsorgsovertakelsen for å unngå spekulasjoner du selv skaper?
Du må videre bare akseptere at barnevernet har tausetsplikt. Det er ikke noe selvpålagt, men nedfelt i en lov som heter Forvaltningsloven og vedtatt av Stortinget som alle andre lover. Brytes den, blir den som bryter den straffeforfulgt og risikerer oppsigelse og erstatningskrav. Det grenser derfor til simpelt å påstå at barnevernet bruker taushetsplikten for å slippe å uttale seg. Jeg har i mange år jobbet i offentlig forvaltning (ikke barnvernet) og vært forbanna mang en gang over folk som lyver så det renner av de i vår disfavør, uten av vi kan si noe som helst på grunn av taushetsplikten. Jeg kjenner litt på den følelsen nå også med den vinklingen du har på en sak du ikke vet noe om mot en part i saken som ikke kan uttale seg.
Det er nettopp taushetsplikten barnevernet skjuler seg bak som gjør det problematisk for alle andre enn dem som sitter med kontrollen i dette systemet. Jeg forstår meget godt at mennesker reagerer svært skarpt på en norsk praksis som opererer i ly av en taushetsplikt som hindrer innsyn. Den norske praksisen har blitt kritisert i en rekke land og åpenhet er helt nødvendig for at verden skal ha tillit til det norske systemet. Dette har vært tema i en rekke nyhetssendinger og programmer i tv i verden utenfor -og når myndighetene stadig trekker frem, kan ikke uttale oss pga taushetsplikten blir det suspekt i manges øyne. Jeg syntes jeg også husker at det har vært saker tidligere da den ene rammede part har «løst» barnevernet fra taushetsplikten, men bv har likevel valgt å holde på sin vante frase. Selvfølgelig vil enhver sak hvor motparten nekter å si noe pga taushetsplikt være bygd på den part i saken som velger å si noe. Selv Dagen møtte jo denne muren og det er en uhyre effektiv mur.
Derfor er det vel primært press utenfra som vil kunne virke. Demonstrasjoner, at ulike politikere tar dette opp med norske myndigheter ol.
Jeg vil legge til helt kort at foreldrene har gitt broren mandat til å uttale seg og jeg har flere ganger vært i kontakt med broren. Gjør man noen google søk så er det jo tydelig at bildet av barnevernet har slått dype sprekker og jeg har selv i en annen sak, sett hvordan barnevernet her nede oppfører seg mot enkeltindivider. Og i det tilfellet var det ikke siste løsning. Jeg syntes det lukter ille, ikke av familien det her er snakk om, men av barnevernet. Det bør komme på plass en uavhengig internasjonal instans hvor foreldre kan få vurdert saken av folk som kan se tingene med objektive øyne.
Jeg syntes det var direkte pinlig å lese Selbekks leder om saken i dag.
Du må ha sovet vanvittig fast de siste 20 åra, i alle fall. For de siste 20 åra har barnevernet konsekvent brukt taushetsålukten til sitt eget forsvar. Barna har det stort sett ikke ofret en tanke.
Den Internasjonale kritikken som kommer er bygd på versjonen fra den ene siden i den konflikten og kan derfor ikke tas særlig seriøst. De burde vite at det alltid er 2 sider i en sak….
http://www.vl.no/meninger/kommentar/misbruk-av-ordet-forf%C3%B8lgelse-1.666811
Foreldrene er siktet for familievold.
Saken er dekket av flere norske medier, bla. Dagen, Vårt Land, Firda og NRK.
Foreldrene har blitt fratatt barna; og er siktet for å ha utøvd fysisk vold mot barna. «Kristen indoktrinering» er ikke en del av siktelsen.
Oddgeir skrev;
«Når barn blir fratatt foreldrene, skal alle andre tiltak i Barnevesloven være prøvd først.»
Hvis vi skal tro det vi har hørt ble ikke dette gjort. Barna ble med en gang tatt ifra foreldrene uten noen form for bevis eller andre tiltak.
Erlend Friestad skrev;
«Foreldrene er siktet for familievold.»
Hva ligger i begrepet familievold?
Det er ikke lenge siden «ris» og en «klaps» var en lovlig og vanlig del av barneoppdragelsen. I andre land er det fortsatt lovlig selv om det er mye omdiskutert. I en oppdragelsesbok på tysk jeg har fra 1996 av annerkjent kristent ektepar som har skrevet flere oppdragelsesbøker, blir en kort klaps på baken i enkelte tilfeller oppført som en del av barneoppdragelsen . Men det advares sterkt imot å handle ukontrollert og i sinne. I slike tilfeller kan det gå over i barnemishandling. Men det står i hovedsak om andre former for oppdragelse i boka.
Det er veldig mange måter en kan gjøre feil på i barneoppdragelsen. Å oppdra et barn er ikke alltid like lett. Barn er veldig forskjellige, selv i en søskenflokk. Ofte kan det komme andre vanskelige forhold med i familien som kan føre til store belastninger . Veldig ofte står man rådløs og vet ikke hvordan man skal løse problemer og komme seg videre. Det kan skje i de beste familier. Sammen med mannen min har vi også ofte vært rådville og har søkt profesionell hjelp i barneoppdragelsen. Og vi har gjort våre feil. Men vi er ikke de eneste….
Det siste man trenger i en familie hvor barneoppdragelsen er blitt vanskelig og nesten håpløs er at et barnevern kommer og bare tar barna vekk ifra foreldrene. I dette tilfellet tok de t.o.m en liten baby på 3 måneder vekk ifra sin ammende mamma. Ikke bare det. Barna fikk ikke engang forbli sammen. Hva er dette for noe idiotisk!!! Det er ikke til å tro at noe slikt går an! Tenker de ikke på hvilken skade dette påfører hele familien? Hadde det ikke vært mye bedre om barnevernet hadde besøkt familien, pratet med dem, vært sammen med dem og undersøkt forholdene over tid. Slik kunne de evt. gitt råd og hjelp til å mestre oppdragelsen.
For noen år siden fulgte jeg med på et tysk TV-program som het «Super Nanny».Ei kyndig dame gikk til familier med forskjellige problemer. Først tok hun seg tid til å bare observere. Deretter gikk hun igang med forskjellige tiltak hvor alle familiemedlemmer lærte å omgås hverandre og løse problemene sammen.
Er det ikke så mye bedre å prøve på alle måter å «løse» problemer innad i en familie enn å gå ifra hverandre?
Jeg vet ikke om det er jeg som har bodd for lenge i utlandet slik at jeg ikke lenger forstår norsk tankegang? Eller er det andre som også reagerer på barnevernets strategi?
Jeg mener ikke at man bare skal la ting gå. Det er viktig feks å være oppmerksom på om et barn blir utsatt for mishandling i en eller annen form. Men i et slikt tilfelle som i familien Bodnariu virker det helt virkelighetsfjernt for meg at myndighetene bare tar barna vekk ifra foreldrene. Det er hjerteskjærende og jeg lider med familien og ber for dem. Særlig nå når vi har jul smerter det å høre om slikt. Er det noen som eier medfølelse? Kan noen føle hvilken smerte det er å være fraskilt sine 5 små barn til jul?
Så neste gang jeg blir stoppet i fartskontroll for å kjøre for fort i 50-sona, så skal jeg slippe bot siden fartsgrensen var 60 der før ?
Det er nå ulovlig med fysisk avstraffelse av barn og da hjelper det ikke om det var lovlig før….
Bror til Marius Bodnariu skriver;
» Barneverent notified Ruth that her kids were separated into two families and that the children already started integrating into their new lifestyle.
The Barnevernet also told Ruth that “The kids don’t even miss you, what kind of parents are you?” On the other hand, the children are told that their parents abandoned them and that they do not care!»
Hvis det er sant det som bror til Marius skriver om at barnevernet fortalte Ruth at barna ikke savnet foreldrene og at barna ble fortalt at foreldrene ikke brydde seg om dem, vitner dette om at noe er alvorlig galt med barnevernet…. Jeg mangler ord….
Hjelpern
on 24/12/2015 at 10:07 said:
Så neste gang jeg blir stoppet i fartskontroll for å kjøre for fort i 50-sona, så skal jeg slippe bot siden fartsgrensen var 60 der før ?
Det er nå ulovlig med fysisk avstraffelse av barn og da hjelper det ikke om det var lovlig før….
Mitt svar;
Neste gang du blir stoppet av politiet for å kjøre 10 km for fort i 50-sona, og du tilfeldigvis har barna dine i baksetet, slipper du bot. Men barna dine blir tatt fra deg på flekken og plassert inn i forskjellige andre familier. Du blir innkalt til avhør. Du blir fortalt hvilken forferdelig ansvarsløs bilskjåfør du er. Barna dine vurderes av den grunn å bli adoptert bort til andre familier. Du kan også risikere fengselsstraff. Det er ingenting du kan gjøre med det. For det hjelper ikke at det var 60-sone der før. Og konsekvensen av slike lovbrudd er slik som de er og kan ikke forandres….. Og dette er selvsagt til barnas beste.