Mulig russisk militæraktivitet i Stockholms skjærgård indikerer Putins sikling etter Skandinavia. Hva sier profetiene om Sverige?
Det svenske forsvar har nå i flere dager søkt etter det man antar kan være en mulig russisk ubåt eller russisk aktivitet i sjøen utenfor Sveriges hovedstad. Hittil har søket ikke ført til konkrete funn, men det svenske forsvaret er overbevist om at det er en eller annen form for russisk aktivitet i skjærgården utenfor Stockholm. Uten å ta stilling til hvorvidt dette er reelt eller ikke, har vi sett litt på to ulike profetier som er fremsatt overfor Sverige. Den ene fra en svensk pinsepastor på 1950 tallet, og den andre skal være fremsatt av en finsk kvinne for få år siden. Kanhende relevant i disse tider med en mulig russisk ubåt rett utenfor den svenske hovedstaden?
Den første profetien kommer fra en finsk kvinne som heter Aniruhama og dreier seg om et russisk angrep på Sverige: «Jeg så at det var hærer og krigsfly til Finland, Lappland del, derfra tok de ytterligere her i Sverige og erobret Kiruna, Gällivare og Umeå. Russerne vil da fortsette også til Norge, Narvik, etc. Russland utstyrer mye nå, og det er ingen tropper for å beskytte grensen. Gud tillater denne straffen. -Det vil bli en krig modus.I Askeryd hvor vi delte denne profetien sa de at de også tidligere blitt advart om at Russland vil angripe. http://www.apg29.nu/index.php?artid=9440&hl=no )
Profeti fra en svensk pinsepastor fra 1950 tallet
Dom over Sverige
Birger Claesson var i begynnelsen av 1950 årene, pastor i Pinsemenigheten i Kumla. Den 12 desember 1950 fikk han et merkelig syn som varte i fire timer. Han fikk se inn i fremtiden. Han fikke se fienden innvandre sveriges kyster, han så byer og samfunn falle, han så flåten kjempe på havet – og han så navnet på byene som ble lagt i ruin.
Slik var synet :
«Jeg hadde ligget våken en stund og i ferd med og stå opp.
Klokken var omtrent fire.
Da fikk jeg se et stort og hvit engel.
Da jeg så den komme imot meg ble jeg fryktelig redd og skalv i hele kroppen.
Jeg var helt våken. Og han sa til meg :
Frykt ikke! Du er høyt benådet midt i din åndelige fattigdom.
Jeg skal vise deg hva som skal skje med nordens folk i den siste tiden av nådetiden.
Dette var det jeg fikk se og høre :
Jeg fikk se freemmende hærer angripe Umeå.
Og hele Umeå ble jevnet med jorden.
Hvor de kom fra, vet jeg ikke.
Så fikk jeg se en hær angripe Östersund.
Det var et angrep fra luften, som jevnet hele Östersund med jorden.
Det så ut som fienden ville ta Östersund for og bruke det som hovedkvarter.
Men den svenske armén holdt stann, så de ikke kunne innta staden, men den ble meget ødelagt.
Så fikk jeg se et angrep fra havet, det var ved Härnösand,
fra en øy som heter Hemsö,
det svenske kystarteleri hadde sammlet en ganske stor styrke der, og beskjøt fienden.
De greide og holde stann ved hjelp av det svenske flyvåpenet.
Men mellom Örnsköldsvik og Härnösand så jeg mange soldater, som hoppet ut fra flyene og dalte som parasoller i hundretall, ja kanskje tusentall.
De landet på et sted mellom Örnsköldsvik og Härnösand.
Jag hørte en stemme som ropte : Dette stedet heter Veda,
derfra angrep de svenskene i Härnösand og inntok hele byen.
Så kom et angrep som svenskene ikke hadde regnet med,
de ble angrepet i ryggen, mens de forsøkte og holde stand ut mot havet.
Så fikk jeg se et angrep, som kom samtidlig med angrepet på Umeå.
Det var et angrep mot Göteborg.
Dette angrepet var så fryktelig, at på bare noen få sekunder – i synet
– det vil sefølgelig ta lengre tid når deet skjer
– så lå hele Göteborg jevnet med jorden.
Det svenske forsvret greide ikke og holde stann ytterst i skjærgården så de ble tvunget til og trekke seg tilbake. De fremmede millitæmakten inntok de Svenske festningene, så stillte de opp sine våpen og beskjøt Göteborg.
Den svenske hæren og kystarteleriet trakk seg tilbake helt til Kungälv.
Der bet de seg fast og fikk forsterkninger fra et annet hold og greide og holde stand mot fienden der hele tiden.
Så så jeg, at på samme tid ble også Malmö angrepet.
Men Malmö ble inntatt og det så ut som om ikke et eneste hus var ødelagt.
Det ble utpekt som fristed og alle innbyggerne skulle behandles lojalt.
Samtidlig så jeg en stor, bred rad av småbåter,
troligen innvasjonsbåter, i fem rader etter hverandre kom de på en avstand jeg ikke kan beregne.
Innvasjonen fra de fremmede tropper fant sted melllom Trelleborg og Ystad.
Samtidig som de fienden gikk i land mellom Trelleborg og Ystad, ble de svenske troppene holdt i sjakk med et angrep mot Falsterbo, som forsvant fullstendig.
Så forsvant troppene.
Jeg vet ikke, vilken vei de dro, men de dukket opp igjen og da hadde de svenske troppene trukket seg helt tilbake til Hässleholm. Men der gjorde svenskene en voldsom motstand og noen av fiendens hæravdelinger stupte.
Jeg så også to store menn, som bar generaluniformer.
De var fremmede generaler og de sa på meget dårlig svensk :
– Om jeg hadde vist at svenskene bet så godt i fra seg, skulle jeg foretatt innvasjonen på en annen måte. De hadde trolig mistet mange soldater Fienden kom ikke lenger på det tidspunktet.
Samtidlig med disse angrepene, så jeg også et angrep mot Stockholm.
Det var en fremmed flåte som angrep.
Den tenkte og gå inn gjennom Vaxholm men der møtte de en fryktelig motstand fra den svenske marinen og kystarteleriet, som beskjøt fienden fra land, Trolig fra Oscar Fredriksborg. De senket en del av denne flåten. og jeg hørte en røst som sa : – Det skjedde i Oxdjupet. De fartyøy som returnerte ble også skutt ned og til slutt var det ingen igjen.
Og som et tegn på hvor kampene pågikk, fikk jeg se en lite fyrtårn,
jeg visste ikke hvor dette var. Men på fyret sto det skrevet :
«Brödstycket».
Like ved dette fyret led fienden et stort nederlag.
Den lille fyret er sikker ganske ubetydelig.
Det blir aldri snakket om og få mennesker vet hvor at det eksisterer.
Jeg visste ikke om fyret, men pastor Alvar Blomgren i Örebro og jeg gikk til Örebro Bibliotek for sjekke om fyret virkelig fantes. Vi fant fyret i et atlass, det lå akurat der hvor jeg hadde sett det i synet, på Brödstycket! Vi sjekket så dens nøyaktige beliggenhet. Dette, sa Herren, var et tegn på at det skulle skje som jeg hadde sett.
Det verste av alt var da fienden satt inn hundrevis av kampfly og angrep fra luften, på samme tid som de angrep fra havet, dette påførte Stockholm by store skalder. Byen ble ikke inntatt av fienden, men ble kolosalt raponert og en stor del av sivilbefolkningen, som ikke hadde ville evakuere, eller rakk og evakuere, døde under ruinene.
Så så jeg et angrep fra havet mot Västervik, det kom så overraskende, der steg den fremmede hæren i land, men da lå Västervik så godt som jevnet med jorden. Der ble også hæren satt i land, og de masjerte innover i landet. Jeg så ikke mer til dem, før de igjen dukket opp i nærheten av Söderköping.
Og der hørte jeg en røst som ropte : – Marsjer mot Norrköping!
Når hærene forsvant, etter de ble satt i land i Västervik og under oppeholdet der, helt til jeg så dem i Söderköping, fikk jeg en visjon om hvordan sivilbefolkningen hadde det, ulike steder i landet. Jag så fienden gikk inn i husene og trakk ut våre kvinner, de skrek hysteriskt og ropte på hjelp. Jeg så også, at folk var sammlet på gatehjørnene, også eldre menn, men ingen kunne gjøre noe, de kunne bare se hvordan kvinnene ble slept vekk mens de skrek på hjelp. Soldatene lo
og sa på gebrokken svensk : Ingen hjelper dere.
Ikke en gang Gud i himmelen.
Så fikk jeg se Sundsvall,
der ble innbyggerne fryktelig behandlet av fienden.
Det var et Angrep som kom i fra havet, og mens svenskene kjempet i mot, ble det sluppet tropper ned fra fly. De soldatene som ble sluppet ned mellom Örnsköldsvik og Härnösand, hadde forflyttet seg gjennom Härnösand og kom nå som forsterkninger til Sundsvall.
Det var fem steder, som ble angrepet samtidlig i synet.
Det var : Umeå, Göteborg, Malmö, Stockholm och Västervik.
Så fikk jeg se Nyköping by, oversvømmes av soldater og de marskjerte i tre rettninger. Den ene rettningen var mot Katrineholm. Så fikk jeg se et angrep fra luften. Den hvite engelen stilte seg bak meg så jeg kunne se angrepet, som det kommer til og bli.
Og røsten ropte : Kumla,
og så ble Kumla jevnet med jorden med et fryktelig smell.
Det var mange fly som kom. Det sto bare tre hus igjen i Kumla.
Da var også Kvarntorp allerede inntatt og strekkningen mellom Kvarntorp ogKumla.
Hallsberg så jeg på en difus måte, men det så ut som om Hallsberg var meget ødelagt.
Så ropte røsten : Örebro.
Då så jeg Örebro by som en stor ruinhaug,
grushaug på grushaug, steinrøys på steinrøys. Mer enn halve byen forsvant, men det så ut som om en del av byen skulle bestå. Så hørte jeg røsten rope igjen: Fagersta.
Og så skjedde det samme der.
Det var et fryktelig angrep fra luften og jeg fikk se hele Fagersta bli jevnet med jorden. Ikke en gang Västanfors jernbanestasjon ble igjen. Og broen som går over Västanforsån, drev de fiendlige troppen på og reparere.
Så hørte jeg røsten igjen : Avesta.
Og Avesta ble jevnet med jorden.
Så sa røsten : Sandviken.
Og Sandviken ble jevnet med jorden.
Gävle så jeg på en meget difus måte.
Jeg er ikke sikker på om byen ble ødelagt, men jag tror jeg så en del ruiner der også.
Så hørte jeg røsten rope : Bofors.
Det ble et krafig angrep fra luften.
Det ene flyet etter det andre ble skutt ned og Bofors kom nesten uskadet ut av striden. Hele fabrikkområdet var uskadet. Det var noen få hus som ble ødelagt men ikke på grunn av angrep men på grunn av nedskutte fly som eksploderte og gjorde skade. Karlskoga så ganske uberørt ut. Det virket som om den kom ut av striden uten noen skader.
Så hørte jeg røsten rope igjen : Borlänge.
Da ble Borlänge med alle sine fort fullstendig jevnet med jorden.
Så ble alt svart,
det ble helt svar over hele landet og da hørte jeg en røst som ropte :
– Mørket faller over hele verden.
Da hørte jeg høye klageskrik blandt folken.
Så så jeg en lysstripe over alt mørke og ut av mørket så jeg en stor skare hvitkledde bli rykket opp mot lysstrimmelen. Fra lyset hørte jeg en underbar sang om Lammet, som har kjøpt oss alla fri til Gud med sitt blod.
Da ropte jeg : Men kjære Jesus, hvorfor må alt dette komme over vårt folk?
Da svarte røsten : Les de 4 første versene i Salme 41.
Dette har vært et folk, full av barmhjertighet. Det har hjulpet fremmede land i nød og derfor har jeg ønsket og se til dette folket. Jeg har sløset med min nåde og jeg har sløset vekkelsen over dette folket. Jeg har gitt det flere muligheter enn noe annet folk, selv om jeg elsker det. Og de, som forbarmer seg over de svake, har jeg ønsket og hjelpe og jeg vil holde frem med det. Jeg skal redde mange, mange tusen mennesker i dette landet, fordi de selv har forsøkt og redde andre. Men hvordan kan jeg redde dem? Jeg kan ikke lære dem og be, jeg kan ikke ydmyke dem på annen måte enn gjennom nød. Og nå kommer nøden over dette folket og mange er de, som skal reddes for evigheten gjennom denne nøden.
Frykt ikke. Vær ikke redd.
Det er min kjærlighet, som er med i dette.
Du spør kanskje : – fortell noe mer?
Jo, min venn, synet varte i i 4 timer,
jeg så mye, som min samvittighet forbyr meg og tale om.
Jeg hadde også mange andre visjoner.
Jeg trodde, at jeg skulle få grå hår av denne åpenbaringen,
men det er lagt et slør over dette og jeg fikk ikke lov til
og fortelle hva jeg så.
Men nå, venner, hviler nåden over oss!
Nå kan vi alle forberede oss på den opprykkelsen.
Og til deg som ikke er frelst, vil jeg gi en spesiell advarsel.
Noen tror kanskje at jeg skrev dette for og skremme folk.
Det er ikke slik,
Nei min venn, dette er et budskap fra Himmelens Gud.
Det er et rystende budskap, men det er en appell, som sier :
Forson deg med Gud.
Stå opp! Glem din fordommer og forutintatte meninger
Og søk nåde, mens nådens dør ennå står åpen.
Natten kommer, da ingen menighet lenger kan jobbe på jorden.
I dag, om du hører Herrens røst, så forherd ikke ditt hjerte.
For om du forkaster Guds kallende røst, skal du huske,
at du vil bli igjen i denne mørke natten.
Men i dag er kallet fra Golgata tilgjengelig,
det kall som kom den gangen da Jesus, vår Frelser, ropte korset :
Det er fullbrakt!
Kallet gjelder også i dag. Det finnes en mulighet til frelse,
til renselse for dine synder og salig er du, om du våkner.
Amen.»