Gjengifte har og vil fortsatt bli et omdiskutert tema blant kristne. Ulike menigheter har falt ned på forskjellige ståsted og siden det finnes mange troende som både er skilt og gift på nytt igjen. Søkelys vil i denne artikkelen, ut fra et ønske om å avslutte den endeløse debatten omkring en viss blogger, skissere hva som er Søkelys ståsted i forhold til dette med gjengifte. Søkelys ønsker rent ideologisk å identifisere seg med menigheter som har et restriktivt syn på gjengifte, som ikke har pastorer eller eldsteråd som søker å fremme gjengifte, samtidig som vi ikke ønsker å stigmatisere troende som selv er gjengift, eller har et annet syn på saken. Selv en troende som er gjengift kan gjøre mye edelt og rett som fortjener respekt og beundring fra Guds folk. Den kristne kirke har ingen tradisjon med å sjikanere, være bølle eller kaste skjellsord mot dem som har kommet til en annen konklusjon enn det restriktive synet Søkelys deler med mange andre troende.

Med denne litt omfattende gjennomgangen av skilsmisse og gjengifte-problematikken vil Søkelys klargjøre hva som er vårt ståsted i forhold til gjengifte og ekteskapet. Tema i denne artikkelen som er delt opp i ti underpunkter er gjengifte, og vi ønsker allerede her å tilkjennegi at Søkelys ikke er et menighetsblad, og av den grunn vil også Søkelys omtale å gi både ris og ros til til forkynnere og pastorer som er gjengift eller tillater at den uskyldige part i et ekteskapshavari kan gifte seg på nytt igjen. Selv om Søkelys og de menigheter
Søkelys identifiserer seg med, eksempelvis ikke vil ha gjengifte pastorer eller tillater gjengifte selv, finnes det pastorer og forkynnere, som tross uenighet her, gjør mye bra og prisverdig, -som skal roses. I Guds menighet har vi ingen tradisjon med å stille i offentlig gapestokk de som feiler i ekteskapet eller livet ellers, -og denne tradisjon kommer vi ikke til å bryte. Denne gjennomgangen betyr også vi ikke vil gjengi hva blogger Christensen skriver om enkelte pastorer og kristne ledere som er skilt og gift på nytt.. I saken under vil vi gjennomgå den tese blogger Christensen tror på, teorien om den uskyldige part, og tilsist det synet som avviser all form for gjengifte. I den forbindelse setter vi pris på Eivind Gjerdes saklige og gode gjennomgang av temaet som er omtalt i boken «Kristen familieetikk (Lunde forlag)

1) Gjengifte Søkelys er og forblir en prinsipiell motstander av den massive bølgen av skilsmisse og gjengifte som har rammet kirke og samfunn. Derfor holder vi fast på at ekteskapet mellom mann og kvinne, som er innstiftet av Gud, er den eneste rette samlivsform, og at andre samlivsformer, inkludert samboerskap, er synd mot Gud. I følge det bibelske synet på ekteskapet er ekteskap noe som kun kan inngåes en gang, og derfor avvises alle former for gjengifte. Guds Ord sier: «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» Ekteskapet er i følge Guds eget ord en ubrytelig og livslang pakt, og kan kun inngåes en gang. I det sjette bud heter det: «Du skal ikke bryte ekteskapet (1978 utgaven) Siden Guds lov er universell er forbudet mot å bryte ekteskapet universell i den grad at det gjelder både troende og ikke troende, uavhengig av status og posisjon. Derfor vil den samme lov være gjeldende både for lek og lærd. Noe som betyr at ut fra de sammenhenger Søkelys identifiserer seg med, vil det være unaturlig å la en gjengiftet predikant slippe til på talerstolen. Ei heller en pastor som forsvarer gjengifte. Dette er et prinsipielt standpunkt som vi deler med blant annet Eivind Gjerde, hvis bok, «Kristen familieetikk, Lunde forlag 1999 som ligger til grunn for denne artikkelen. Dette er også et syn som vi deler med bibeltroende norske pinsevenner og frie menigheter som ønsker å stå for Bibelens ord.

2)Skilsmisse Skilsmisse er og forblir noe vondt og vanskelig for dem som rammes, og i kjølvannet av mange ekteskaper finner vi stor smerte og nød. I tillegg har vi ofte en forlatt eller uskyldig part som kanskje gjorde alt som stod i sin makt for å redde ekteskapet. Enkelte kristne menigheter har lagt seg på en praksis at man etter skjønn kan tillate at den forlatte eller uskyldige part kan gifte seg på nytt. Imidlertid for å sitere Eivind Gjerde så åpner Bibelen for skilsmisse i to tilfeller. Men det er vanskelig å finne klare skriftord for at de fraskilte kan gifte seg igjen,» og her har Gjerde rett så langt jeg kan se. Ut fra Markus 10,11-12 som lyder: «Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor. Mark 10,11-12 Dette sitatet fra Guds hellige ord avviser muligheten for gjengifte. Jesus sier helt klart her at dersom «Ola N», uansett, stilling og stand -skiller seg fra sin Kari-N» og gifter seg på nytt med Ellen D , er han skyldig i hor både mot sin første kone og mot den kvinnen han nå er i samboerskap med. Det finnes enkelte som har lagd seg en «lære» som skiller mellom det som skjedde før og etter frelsen/ det gamle mennesket kontra den nye skapning, (2.Kor 5,17) men som vi skal se på senere, har en slik tanke ingen støtte i Bibelen, og må således betraktes som en ubibelsk tankerekke.

3) Den uskyldige part En rekke kirkesamfunn har i lære og praksis åpnet opp for at den uskyldige eller forlatte part kan gifte seg på nytt. Og for å sitere Eivind Gjerde som skrev boken Kristen Familieetikk (Lunde 1999) finne det endel som mener at det ikke er mulig for den som aktivt har brutt ekteskapet å få gifte seg igjen. Altså den som konkret drev hor og syndet mot Guds bud. «Når det gjelder den uskyldige part, den som ikke brøt ekteskapet mener mange at saken står annerledes. «De kan gifte seg på nytt. Det skriftordet som er tatt til inntekt for denne tankegangen er Matt 19,9 (og Matt 5,32 som har en ordlyd som ligner) – Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Matt 19,9 -De som forsvarer gjengifte for den uskyldige part betoner at setningsleddet «- av noen annen grunn enn hor -»  er nevnt i samme åndedrag som skilsmisse og gjengifte. Og det skulle vise at gjengifte er tillatt for den som ikke aktivt har brutt ekteskapet,» skriver  Gjerde som i likhet med Søkelys -stiller spørsmål ved dette argumentets holdbarhet. Med en skilsmisseprosent på rundt 50, så er det klart at det finnes mange som sitter tilbake som den uskyldige part. Også kristne pastorer kan komme i den posisjon at de blir forlatt av sin hustru (som dermed bryter ekteskapet og rammes av Guds dom i følge Hebreerbrevet 13,4. La meg her si det klart og tydelig. En kristen mann, pastor eller vanlig medlem, kan alle uforskyldt bli rammet av et ekteskapsbrudd som de selv ikke har skyld i. Vi har sett og vet om  flere aktive kristne forkynnere som er kommet i denne vanskelige situasjon. Guds Ord sier i Hebreerbrevet 13,4 dette: «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» Og la det være sagt: Det er en alvorlig sak å ta lett på ekteskapet, og det er alvorlig for en troende eller forkynner å være den som tar initiativ til en skilsmisse, for her er Guds Ord meget tydelig: Det hviler en dom over den som aktivt selv driver hor og således bryter ekteskapet. Men over den uskyldige hviler det ingen dom, men mye smerte. Jeg vet om troende kristne, forkynnere og leke, som i tårer har bønnfalt sin ektefelle om å bli, men likevel gikk hun. Over en slik troende hviler det ingen dom.

4) En analyse av Matteus 19,9
Før jeg sier noe om motargumentene mot synet at «den uskyldige part kan gifte seg på nytt,» -vil jeg likevel si at et slikt syn i hvert fall prøver å ta Bibelen på alvor. Det som gjerne legges til grunn er Jesu ord : «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.» Matt 19:9. Det teksten her sier er at den eneste gyldige grunn til skilsmisse er «hor» -som både må forståes som utroskap -eller at ens ektefelle har brutt opp og funnet en annen. Allerede her kan vi fastslå at den som er utro eller går ut av ekteskapet,  «er den skyldige part» og disse har i følge Hebreerbrevet 13,4 en Guds dom hengende over sitt liv. -Den eneste vei ut av denne dom er en omvendelse som innebærer å forlate sin nye mann, og så søke å gjenopprette ekteskapet med ens egentlige ektefelle. Dersom denne ikke vil, må i såfall den skyldige part -leve avholden og alene. Vi lager et eksempel: «Per» og «Kari» giftet seg i 2009. Imidlertid ble det klart at «Kari» gjennom flere år holdt det gående med en mann i all hemmelighet, og således var utro og begikk ekteskapsbrudd. Vi kan godt kalle denne tredje personen for «Pål». Når så «Per» finner ut sannheten og konfronterer kona med det, velger «Kari» å forlate sin ektefelle «Per» -til fordel for «Pål». Her er åpenbart «Kari» den skyldige part, den part som i følge teksten i Hebreerbrevet vil bli møtt med disse ord: «For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» – Også «Pål» som så giftet seg med «Kari»  blir skyldig i hor ut fra andre ledd i teksten: «Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor». (Matt 19,9b) «Per» som her er den uskyldige part, som verken har vært utro eller kanskje også søkt å gjenopprette forholdet til kona, vil derfor, i følge «den uskyldige part» doktrinen nå være fri til å gifte seg på nytt. Det store spørsmålet her, er følgelig dette: Har en slik teologi tilstrekkelig bibelsk støtte?

5) Sier ja til gjengifte Jeg kan forstå at mange troende som søker å være tro mot Bibelen, ut fra et setningsledd i Matteus 19,9, mener seg å ha funnet en gyldig teologisk grunn til å tillate gjengifte for en troende som er forlatt. Dersom man først åpner opp for at en fraskilt kan gifte seg på nytt,  vil et slikt tilbud være anvendelig både for pastorer, eldste og vanlige medlemmer. Kriteriet her gjør at alle stiller likt, enten de er hyrder eller hjord. -Dette kan i hvert fall sies at en slik doktrine står langt sterkere rent bibelteologisk enn den teorien som fremmes og praktiserer av en viss blogger. Denne bloggeren hevder seg å  være i mot gjengifte, men har likevel lagd seg en «tese» som går inn for gjengifte. Denne «teologi» eller vranglære som den egentlig er, tar ikke utgangspunkt i de bibeltekster som taler om ekteskapet, men er i stedet bygd på et løsrevet bibelvers, tatt ut av sin sammenheng, og hamret på plass i en setting der det ikke hører hjemme. I stedet for sitere hva Guds Ord sier om ekteskapet, presses dette ordet (2.Kor 5,17) inn i ekteskaps-teologien, for så å produsere en unnskyldning -slik at noen kan forbli i et gjengifte som er i strid med Bibelens Ord. Her har vi også et trekant-forhold hvor mannen, som vi kan kalle «Tom» opprinnelig giftet seg med «Jorun» for endel år siden. Imidlertid var «Jorun» utro og holdt på med forskjellige menn. Både «Tom» og «Jorun» var da et ikkereligiøst ektepar som vandret som folk flest i synd og vantro. «Jorun» som ikke akkurat var trofast mot sin «Tom» ble avslørt og det endte i skilsmisse. -Gud hellige lov var brutt, og «Jorun» kom inn under Guds dom som en ekteskapsbryter. Etter en stund fant «Tom» så en ny kvinne,som vi her kan kalle «Gunda» -og disse to ble så rent borgerlig et ektepar.  Bibelen på sin side er tydelig på at det nye ekteskapet inngått mellom «Tom» og «Gunda» er ugyldig, dette siden «Tom» er en fraskilt mann. Imidlertid levde disse to så i sitt «ekteskap» som fullt og helt er i strid med evangeliets ord om ekteskapet. De begår begge nå «ekteskapsbrudd» fordi «Gunda» giftet seg med en fraskilt, og «Tom» blir ekteskapsbryter fordi han ikke lever enslig eller blir forent med sin kone. Den eneste argumentasjon som her eventuelt kan forsvare et nytt ekteskap for disse,  er «doktrinen om den uskyldige part» som det også finnes bibelske innvendinger mot. Historien med «Tom» og «Gunda» fortsette, ved at de som ikketroende lever som om de er et gift par i strid med Guds bud.

6)Blir frelst Så hender det store, nemlig at dette samboende paret som lever i et ugyldig ekteskap fordi Paulus i Romerbrevet 7 slår fast at det kun er gjennom at den opprinnelige ektefellen dør, -at loven ikke lenger hersker over det gudgitte ekteskapet. Jesus sa: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» og dermed er det ikke slik at Guds lov om ekteskapet ikke gjelder lenger. Guds lov står evig fast og derfor skriver Paulus også: «For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.» Her kan vi også snu kjønnsrollene og si: «For den gifte mann er ved loven bundet til sin hustru så lenge han lever. Dersom hustruen dør, er han løs fra loven som bant han til kvinnen.» Imidlertid ble «Tom» og «Gunda»  frelst, og kom begge til tro på Jesus, og kan da, ut fra bloggerens hjemmesnekrede tese forbli i sitt samboerskap, og at dette nå, i den nye skapningen kan regnes som et gyldig ekteskap fordi  «det gamle er borte, se, det nye er blitt til.»  (2.Kor 5,17)

Det spørsmål vi her vil stille er dette: Har en slik teori støtte i Guds evige Ord? Er det virkelig slik at på grunn av frelsen og at de nå er nye skapninger, kan ta sitt gamle syndige samboerskap og få dette anerkjent som et gyldig ekteskap av den Hellige Gud -slik denne bloggeren hevder?  Svaret her er selvfølgelig nei og atter nei. Selv om et menneske er blitt frelst og fått sine synder forlatt, gir ikke 2 Kor 5,17 eller andre løsrevne skriftsitater oss rett til å overprøve Guds lov og bud. Paulus sa: For den gifte kvinne (eller mann) er ved loven bundet til sin mann (eller hustru) så lenge han/hun lever. Men dersom mannen (eller hustruen) dør», er hun/han løst fra loven som bandt henne til mannen/ hustruen. » Med litt andre ord kan «Tom»  eller «Gunda) ikke gifte seg så lenge den egentlige hustruen til «Tom» er i live. I dette tilfelle betyr det at Jorun som opprinnelig brøt ekteskapet, først må avgå med døden, før «Tom» er fri til å gifte seg igjen. I mellomtiden må han forbli ugift, slik forfatteren av boken » Den store fallgruven»  Øyvind Olav Sydow Kleiveland gjør.  Det er intet i samboerskapet mellom «Tom» og «Gunda» som tilsier at deres gjengifteskap nå kan regnes som et gyldig ekteskap, selv om 2 Kor 5,17 her blir anvendt.

Et konsekvent nei til gjengifte betyr at «Tom» og «Gunda» lever i ekteskapsbrudd, med mindre det kan forsvares ut fra tesen om den uskyldige part. Bloggerens teori om at  2. Kor 5,17  kan skytes inn savner en reell bibelsk begrunnelse og teologisk fundament. Det omvendelsens budskap krever er at Tom og Gunda avstår fra sitt samboerskap og lever adskilt inntil Toms hustru er avgått ved døden. Dette er kanskje harde ord, men blogger Christensens lære om dette består utelukkende av løskrutt og har ingen som helst teologisk substans liggende i bunnen. Sannheten er at blogger Christensen bare har gitt et bibelvers som faktisk unnskylder deres synd. Det denne bloggeren serverer er ikke syndenes forlatelse men heller syndenes tillatelse. Skal «Tom og Gunda» begrunne at sitt ekteskap har bibelsk støtte, må det være i ideen om den uskyldige part.

7) Stiller likt Som skrevet tidligere, finnes det kristne som ønsker å være tro mot Bibelen som har en teologi som tillater at den uskyldige part kan gifte seg på nytt. Selv om det finnes bibelske innvendinger mot en slik teologi, vil jeg si at samboerskapet mellom Tom og Gunda bedre kan begrunnes som ekteskap ut fra «teorien om den uskyldige part». -Men i såfall stiller disse helt likt med «pastor Ole» som opplevde at kona brøt ut av ekteskapet og gifter seg med en annen. I følge den teologisk uholdbare teorien til aktuelle blogger, blir den forlatte pastor Ole en «horebukk» eller «horkarl» -dersom han gifter seg på nytt, mens relasjonen mellom «Tom» og «Gunda», -som i realiteten, var i en lik situasjon, blir akseptert som rett ekteskap. Dette på tross av at Bibelen slår fast at «Tom» fremdeles er bundet til sitt ekteskap med «Jorun», da dette kun blir opphevet med at en av partene dør. Ideen om at  Tom og Gundas samboerskap, blir et gyldig ekteskap, på grunn av «at alt er blitt nytt» er en håpløs teori, -og viser at aktuelle blogger opererer med forskjellige mal og således feller en urettferdig dom over de pastorer som er uskyldig rammet av skilsmisse og så gift på nytt igjen. Etter Bibelens syn stiller partene likt og dersom man da kaller A (pastoren) for en horebukk -må man og kalle «B» (det samboende paret) for det samme. Så nok om dette.

8) Motforestillinger
Som alle skjønner er det ulike syn på dette med gjengifte i forskjellige menigheter. Noen praktiserer nær sagt fritt for alle, og i den norske kirke kan endog likekjønnede komme til å få «gifte seg». Andre trossamfunn forsvarer gjengifte for den uskyldige part, mens noen vil mene at gjengifte ikke er tillatt i det hele tatt. Samfunnet slik det nå er blitt inviterer til svært mange kaotiske ekteskaplige situasjoner og noen har flere ekteskap og forhold bak seg. Dette kan gjøre alt vanskelig å nøste opp i, spesielt dersom noen kommer ut av en ekstremt kaotisk fortid og så blir frelst. Kanhende Paulus her er det beste forbildet for mennesker som kommer ut av omfattende ekteskaplig rot og kaos når han anbefaler dem å forbli ugift. Jeg har overfor sett litt på argumentet om den «uskyldige part og gjengifte» som mange troende holder fast på, og for å sitere Eivind Gjerde så finnes det også motforestillinger. «De som forsvarer gjengifte for den uskyldige part betoner at setningsleddet – av noen annen grunn enn hor – er nevnt i samme åndedrag som skilsmisse og gjengifte. Og det skulle vise at gjengifte er tillatt for den som ikke aktivt har brutt ekteskapet. Mot det kan det innvendes at det er like mulig å knytte det omdiskuterte setningsleddet – av noen annen grunn enn hor – til skilsmissen og ikke til spørsmålet om gjengifte. Her står tolkningene mot hverandre. Men vi tror at det i dette tilfellet er viktig å følge regelen om, at de for oss klare skriftord skal tolke de for oss uklare ord. Følger vi denne regelen her, må vi si nei til alle former for gjengifte der den første ektefellen enda er i live,» -og det er nettopp et slikt standpunkt som ser ut til å stå sterkest ut fra Guds Ord.

9) Harde bud
«Mange opplever nok Bibelens veiledning som hard og urimelig her. Men til dette må vi si: Bibelens restriktive linje i disse spørsmålene viser hvor alvorlig Gud ser på ekteskapet og hvor viktig det er å bevare det. Vår tid er ellers et slående bevis på hvor galt det går når mange ekteskap blir oppløste. Det er blitt hevdet at familieoppløsningen koster den norske stat 50 milliarder kroner årlig! (Helge Seip) En svimlende sum, (som også har økt siden Eivind Gjerde gav ut sin bok i 1999. Men det er ikke det alvorligste. I dette regnestykket har man ikke tatt med alle selvmord eller selvmordsforsøk, ei heller fortvilelsen, utryggheten, angsten, tårene og skrikene regnet med! I 1995 ble 16 700 barn berørt av skilsmisse, og av disse var 10 700 under 18 år. Siden Gjerde skrev dette er tallene økt og titusener på titusener blir rammet av den ulykke en skilsmisse er. Når vi prøver å summere hva slags syn som er mest bibelsk, vil Søkelys ta til orde for et restriktivt syn på gjengifte, men dog uttrykke forståelse for alle dem som syntes dette er vanskelig. Imidlertid mener vi dog at Bibelen taler tydelig om dette vanskelige temaet -men som kristen menighet må vi være villige til å la det konservative grunnsynet være det som råder grunnen i våre menigheter. Vi har i norske konservative menigheter sett hvordan gjengifte problematikken faktisk har ført til at pastorer har måttet gå fra sin stilling på grunn av at vedkommende i forkynnelse å lære brøt med det læregrunnlag menigheten følger. Samtidig som vi følger en restriktiv linje vil vi likefult oppfordre til å avstå fra å stigmatisere med stygge og vonde ord, dem som ser annerledes på dette. I Herrens ord lærer vi at Den Hellige Ånds oppgave er å overbevise om synd, rettferdighet og dom. «Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. (Joh 16:7-14)
10) Avslutning Jeg avslutter denne artikkelen med å sitere noen ord som kanskje avklarer den etikk vi tror en kristen menighet skal stå for. Samtidig vil Søkelys understreke at vi mener troende som har et annet syn på denne saken, fortjener respekt og skal på ingen måte krenkes, mobbes eller ses ned på. Vi er alle mennesker som er underveis, som strekker oss mot målet. Jeg avslutter derfor med noen ord som jeg låner fra en menighets trosbekjennelse slik den foreligger. «Bibelen kaller alle til et rent liv. Paulus skriver at de som stjal, ikke skal stjele lenger, og oppfordrer de kristne til å avlegge det gamle menneske, og bli fornyet i sitt sinn, og ikle seg det nye menneske, avlegge løgnen, og tale sannhet, ikke la råttent snakk gå ut av deres munn, og holde seg borte fra bitterhet, hissighet og all ondskap, men være gode og barmhjertige mot hverandre, slik at en ikke gjør den Hellige Ånd sorg (Ef.4,22-32). Å arbeide svart, eller snyte på skatten, er ting som hører inn under dette, og som vi som kristne skal ha et avgjort og avklart forhold til. Vi er den Hellige Ånds tempel, og skal ikke gjøre tempelet urent, verken ved hor eller andre ting (1.Kor.6,15-20)

Vi tror at ekteskapet mellom mann og kvinne, som er innstiftet av Gud, er den eneste rette samlivsform, og at andre samlivsformer, inkludert samboerskap, er synd mot Gud. Ekteskapet er et paktsforhold som blir inngått fremfor Guds ansikt mellom mann og kvinne, og en mann eller kvinne er bundet til sin ektefelle inntil døden skiller dem ad. Ekteskapet er det jordiske, menneskelige bildet på forholdet mellom Jesus Kristus og menigheten som Hans brud (Ef. 5,32). Om menigheten er Kristi brud, og skal feire bryllup i Himmelen, forstår en at dette ikke kan åpne for for eksempel samboerforhold, eller andre urene forhold. Bibelen advarer også klart imot at kristne gifter seg med ikke-kristne (2.Kor.6,14-18). Erfaring viser også at for en troende som ønsker å leve for Jesus, vil et slikt forhold være en konstant kilde til sorg, samt ofte være et hinder for livet i tjeneste for Herren.

Siden vi med dette avslutter debatten, velger vi i denne saken å stenge for kommentering. Eventuelt saklige motinnlegg kan sendes til vår epost-adresse.