17 mai sies å være barnas dag. Dagen da nordmenn feirer sin grunnlovsdag med pøler, is og cola, men andre med sprit, sex og i bakrus etter feiringen 16 mai som i år var andre pinsedag. Det var ikke Den Hellige Ånd som preget gårsdagens mange fyllefester blant russen og de mange andre som har kastet seg på, men synd, ugudelighet og lovløshet som i stadig sterkere grad preger vårt samfunn. I 2018 vil vi feire 40 års jubileum for dagens fosterdrapslov, og på de førti årene som da er gått siden 1978 har nærmere 600 000 barn i mors liv blitt abortert bort, -og dette er en synd som nå tynger vår nasjon, som ikke har bedt Gud om tilgivelse for disse mange drap av de ufødte barna

17 mai er en festdag for Norge, en barnas dag -hvor tilnærmet alle hyller vår grunnlov og vår frihet til å gjøre som vi selv vil. Men hvordan tenker Gud om denne dagen, da vi hyller vår grunnlovsdag -samtidig som vi i stadig større og større grad har fjernet oss fra den ånd grunnloven ble skrevet i. Skrittvis men også bevist, har vår nasjon som ennå synger «Gud signe vårt dyre fedreland» med sin munn, fjernet seg mer og mer fra Guds lov, bud og vei, -og som nasjon og kirken med er vi blitt som de som refses av profeten Jesaja: «Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til meg med sin munn og ærer meg med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært,» (Jes 29,13) Og slik som Herrens profet advarte og refset Nordriket -har Gud opp gjennom årene sendt sine tjenere som har refset nasjonen og kalt oss tilbake til seg. På 1980 og 1990 tallet figurerte Børre Knudsen og Ludvig Nessa som to mektige profetrøster som med ord og symboler refset oss for synden med fosterdrap, men ingen ville lytte. I dag, ytterligere noen år senere, har røster refset nasjonen og også kirken for å tillate homofili og homoekteskap -men i trass, har folket valgt en vei. Som nasjon og folk, men også som kirke, har vi i yrende stolthet over alt hva våre hender har utrettet -nektet å gi Gud ære, nektet å omvende oss og nektet å søke Herren med anger og bot.

Derfor sier Herren:

» se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig» ( Jes 29,14) Vår nasjon er alt under dom, men det er en mild og refsende dom -for mange forstår ikke at Gud er i ferd med å slå brødets stav. I profetisk kontekst betyr dette at Gud vil slå det som er grunnsøylen i vårt lands økonomi, -som er og har vært oljen. Norge har gjennom oljen vi har pumpet opp av Nordsjøen gjort oss til en rik nasjon, men på samme måte som med tidligere nasjoner, har vi ikke brukt rikdommen rett og vi har heller ikke takket Gud for vår velstand. Hos 13,6: «Fordi deres beite var godt, ble de mette; og da de ble mette, ophøiet de seg i sitt hjerte, og så glemte de meg,» sa Herren gjennom den gammeltestamentlige profeten. Kan vi med hånden på hjertet si at dette profetordet ikke gjelder oss? Har vi æret Gud med vår rikdom? Har vi på tross av de velsignelser vårt land har fått, gitt Herren takk og pris, eller er det ikke heller slik: At jo rikere vi ble, desto mer grådige ble vi og opptatt av å dyrke materialismen og hva vi kunne kjøpe for penger?

Norge tilbake til Gud

Mange troende har opp gjennom årene kommet til Norge med svulstige budskap om vekkelse og folkevekkelse. -Og la meg allerede nå gjøre det klinkende klart: Gud ønsker at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Dette er et sant apostolisk budskap som forteller at Gud ønsker det gode for mennesker, at de skal omvende seg fra synden, at de skal vende seg til Kristus med bønn og tårer og slik erfare Jesu frelsende makt. Og bønn om dette må være tema der Guds folk kommer sammen -bønn om frelse og vekkelse, ikke bare for vår egne og dem vi har kjær, men også for alle dem vi ikke kjenner, våre nye landsmenn og alle dem som ikke kjenner Jesus. Men samtidig som vi har denne sannheten fra Guds ord for våre øyne, må vi også ta i betraktning at vi lever i en tid som blir kalt frafallets tid i Bibelen. Selv vi tror at Gud kan frelse selv den verste synder, er det jo likevel slik, at i Skriftens ord om de siste tider, finnes få ord om store folkevekkelser i nasjoner som har vendt seg bort fra Gud. I ordene for den siste tid leser vi mer om store villfarelser enn store vekkelser.  «…og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. (Matt 24,11)  «For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.» ( Mark 13,22)  Sannheten er vel at det er nettopp slike bevegelser vi har sett vokse frem i den vestlige verden i det senere år. Store massebevegelser som er blitt kalt det ene eller det andre, men som primært har fått kristne som allerede var aktive i en kristen sammenheng -til å hoppe på toget som gikk til Livets Ord i Uppsala eller til Redding California -for å koble seg på det siste som er hipt og kult blant kristne. Slike ting er ikke vekkelse, men nettopp slike forførelser Jesus advarte sitt folk om.

Advarsler til Norge

Det har vært flere navn som har fremsatt advarende budskap til nasjon om en straffedom som skulle komme over vårt land i den siste tid. Disse budskapene fikk i fjor omtale i flere kristne aviser da det ble kjent at norske kristne gjennom flere år har dradd opp til Nord-Norge for å be om beskyttelse for vårt land fra en stor fiende i Nord-Øst. Den russiske bjørn. Opp gjennom årene har det i Norge versert en rekke profetier som har gått på at en gang i fremtiden ville russiske styrker angripe Norge, og ta landområder som i realiteten betyr at vårt land blir delt. Allerede på 1980 tallet reiste Emanuel Minos rundt med et budskap som hadde tittelen «Norden i faresonen» hvor det ble vist til slike profetier. Selv om disse profetiene ennå ikke har materialisert seg, ligger de likevel og venter på sin tid. Gud har gitt vår nasjon og vårt folk noe vi kan kalle en «nådetid» som også er en tid for beslutning om hvem vi vil følge. Vil vi følge Jesus og hans ord, eller vil vi gjøre som forhistoriens Israel, være gjenstridige å gå vår egen vei. Selv om mange fnyser av slike profetier og ord fra de gamle, bør man ikke så snart avvise at dette kan skje. Glem ikke at  det gikk over 750 år mellom profeten Jesajas profeti om Herrens lidende tjener, til ordet fikk sin oppfyllelse i Messias Jesus. Jeg tror personlig at disse ordene fra de gamle ligger å venter på sin tid og oppfyllelse. Historien burde ha lært oss alle, at vår tid nødvendigvis ikke er den tid fastsatt av Herren i sin storhet og nåde. Amen