Langfredag er kanskje den aller viktigste dagen i kristendommens historie for det var på langfredag at Jesus ble plaget, torturet og til sist korsfestet for din og min synd. Det var på langfredag at Jesus på korset ropte ut: «Min far, min far, hvorfor har du forlatt meg,» og det var på korset at Jesu dyre blod ble utgytt til syndenes forlatelse og til renselse for all synd. «Songen om blodet» er en sang som minner oss om Jesu død på korset og hvor uendelig takknemlige vi alle må være over at Kristus led og døde for din og min skyld
Profeten Jesaja skrev om ham: «Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. (Jes 53,3-6) Jesus var på ingen måte den populære og kule frelseren mange forsøker å fremstille ham som. Han var den foraktede, blodige, forslåtte og sårede lam som ble gjort til synd og en forbannelse for oss alle. Skriften sier «forbannet er hver den som henger på et tre,» og den forbannelse og konsekvens som synden gir rammet Ham, det sårede Guds lam, for at du og jeg skulle gå fri. «Det er songen om blodet som forkynner påskens budskap til oss alle…Songen de lærde nekter å høre på…Her synger Fjordinganen «Det er songen om blodet» -en sang man ikke hører så ofte lenger i Guds forsamling
Takk for beste andakt og fin sang. Like staute karer som Fri Hals.
The hardest thing that ever was done..
The gratest pain that ever was known…
Jeg hørte den sangen for mange år siden på en LP plate jeg hadde fra 1983 . Det var vel Notlaget som hadde en rockeplate med den sangen på.
Denne her https://www.youtube.com/watch?v=_wIB2Bc25ZU
Det er en vakker sang også i regi av Notlaget, men disse gutta synger live og gjør seg bedre i et oppslag enn kun et bilde av en gammel plate.
Men du verden. Notlagets versjon er også rørende
Måtte høre på den.
Men Fjordhestene er best 🙂
Hos Jesus blir du virkelig fri , Jesus sletter all din gjeld , denne verden gjør denne verden gjør det motsatte .
Ingen må tro de kan slippe unna , ingen må tro at fordi de er gjeld fri , eller de har nød lager av matt, eller de har bygget seg en bunker osv.. Ingen må to at noe av det gjør at de kan slippe unna , for ingen kan slippe unna domen uten å fly til Jesus, om du er verdens mest fornuftige person og har sikret deg på alle måter og føler deg trygg på deg selv uten å fly til Jesus, da var det bedre for deg om du hadde gjort alt gale i livet og på grunn av det trygler på dine kne om nåde fra Jesus.
Til alle dere som lurer på er vi i trengsels tider eller ikke , jeg kan svare dere vi er i trengsels tider og de blir bare verre jeg har kjent trengsels tidene på kroppen siden jeg startet på skolen i første klasse i 1979… Vi er i trengsels tider !!! Tro meg !!
Så våk og be !!!
VEIEN TIL MÅLET (Svar til Søkelys)
Ordene ”jeg er” betyr ikke nødvendigvis at om noen sier ”jeg er snekker”, ”jeg er veien” eller ”jeg er troende”, så betyr det at fordi ”jeg er” er sagt, så er den som sier det Jehovah Gud selv.
Guds egennavn JHVH betyr nemlig i sin grammatikalske oppbygging på paleo-hebraisk noe mer enn bare subjektet ”jeg” og predikatet ”er”. Filologisk sett betyr nemlig navnet ”jeg skal vise meg å være”. I og med overleveringen av Hans egennavn vil Han altså gi oss et fremtidig håp om en frelse for menneskene frem i tid.
Jehovah Gud er ikke ”veien”. Han er Målet. Jesus er den første Han skapte – odelsgutten – og viste oss hvilken livsførsel og vei vi må gå på for å komme frem til Jehovah – målet. Jesus er dessuten stein død som menneske. Var han ikke det var ikke verdien av gjenløsningsofferet verdt fem øre. Adam var fullkommen og døde som følge av sin synd. Han får aldri livet tilbake.
Guds grunnlov sier ”like for like, liv for liv”. Ettersom alle Adams etterkommere arvet hans synd og dødelighet, måtte Jesus som tidligere fullkommen åndeskapning fødes via Marias morsliv. Og den fullkomne sædcellen med Jesu personlighet nedlagt var også genetisk dominant og overskygget Marias recessive eggcelle slik at barnet ble fullkomment. Etter at Jesus levde i 33,5 år syndfritt før han døde, oppfylte han Guds grunnlov og nullet ut følgene av Adams fall og død. Dette gjør at vi tross vår ufullkommenhet kan ha en mulighet til selv å velge evig liv i fremtiden.
Mennesket Jesus døde for alltid lik Adam. Hadde han ikke det ville han tatt tilbake verdien av sitt offer og vi var like langt uten håp. Jesus er derfor stein død som menneske, og kan aldri bli menneske igjen. MEN ”han led døden i kjødet, men ble levendegjort i ÅNDEN”. Ved sin oppstandelse fikk han således tilbake det livet som den åndeskapning han var før han ble menneske på jorden. Hadde han derimot vært Jehovah Gud selv hadde ikke loven om ”like for like, liv for liv” kunne blitt oppfylt. For ikke er Gud selv noe menneske, og Bibelen sier at Gud kan ikke dø. Videre at ”mennesker kan ikke se Gud og leve”. Han er jo lys.
”Kjøtt og blod kan således ikke arve Guds rike”. Det kan heller ikke sønnen. Vi som har himmelsk håp må likeledes også dø fra vårt jordiske legeme for alltid. Vinen på minnehøytiden symboliserer Jesu blod. Å drikke blod er det dødsstraff for i både NT og GT. Vi frasier oss derved rett til livet på jorden for evig når vi tar av vinen denne kvelden. Men i motsetning til menneskene med jordisk håp, har vi da et annet håp. ”Vi skal bli Kristus lik”, sier Bibelen. Og alle med noenlunde vett og forstand skønner da at vi selvsagt ikke blir lik Skaperen Jehovah, men sønnen, førsteskapningen. Vi får et åndslegeme likt hans og blir konger, men han vil fortsatt være odelsgutten og altså kongenes konge.
Men etter de tusen år skal både han og vi kaste av våre kroner og Jehovah Gud skal være alt i alle, slik det står skrevet. Tusenårsriket varer kun i tusen år, og da vil også alle jordmenneskene ha blitt fullkomne som Adam – både de som overlever Harmageddon, og alle de døde som har stått opp til nytt liv på planeten jorden og kan leve evig der i det gjenopprettede paradiset.
Derfor lever Jesus i dag i himmelen, som den åndeskapning han var før han kom til jorden. Han har i dag et navn ingen mennesker kjenner. Vi ber imidlertid – akkurat som Jesus gjorde – til hans Far Jehovah. Og vi avslutter alltid våre bønner til Jehovah ved å vise til Jesu navn. Derved viser vi at vi tror på gjenløsningsofferet. ”Amen i Jesu navn”.
PS. Det er i strid med all grammatikalsk logikk å bruke JAhveh om Faderen og JEsus om sønnen. JEsus betyr Jehova er frelse. Sier du JAhveh, må du følgelig benytte forstavelsen/prefixet JA.. også i JAsus, JAremiah, JAshuah, JAsaja, JAremiah etc. Når du likevel ikke er konsekvent og gjør det viser det bare at:
– Du skyr Guds navn Jehovah
– Du får ikke lov av Faderen å bruke det fordi du mishager Ham.
– Jehovah skulle nemlig ”utvelge et folk for sitt Navn”, som flertallet ikke får lov å bruke.
Mvh.
Josef
Ego eimi fikk jødene til å finne frem steiner ved et annet tilfelle i skriften. Ego eimi betegner i denne forbindelse det å være den som er eller knytter Jesus opp til det å ha det evige væren.
Når det gjelder Guds navn som er «Jahve» uttalen all moderne forskning peker på.
Jehova er så langt forskningen viser et blindskudd de aller fleste lærde peker på at Jahve er den mest sannsynlige uttalen av Guds hellige navn.
Jehova eller Jehovah er en uttale som er uhyre lite sannsynlig.
Hele forskningsmiljøet rundt teologi bruker Jahve der man gjengir Guds navn og ikke Jehova som JV feilaktig anvender.
Og Jesus har aldri vært en åndeskapning fordi han er Guds enbårne «monogenes» er lik den enestefødte.
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er av evighet og Jesus er ikke en skapning som du og jeg.
Jeg og Faderen er ett forteller helt klart at Jesus er knyttet sammen med Faderen. Jesus som er logos var hos Gud og han var Gud. I begynnelsen (opphavet) var Logos og han var hos Gud og han var Gud.
Treenigheten er et udiskutabelt faktum i det bibelske gudsbildet.
Vi er her saklig uenige og la oss være det i vennlighet.
Når Jesus sier ”jeg og Faderen er ett”, betyr ikke det at de er ”en”. Ordet ”ett” brukes også om den gifte mann og hustru, og Jesus oppfordrer disiplene til ”også å være ett, liksom han og Faderen er ett”. Vi skjønner da at det koinegreske ordet for ”ett” ikke kan betyr at verken disiplene eller mann og hustru er ”en”. Dette motbeviser di påstand.
At Jesus er den førstefødte betyr ikke at Jehovah fødte ham på fødselsklinikken som en kvinnes fødselskanaler. Jehovah fødte/skapte ham som sitt første verk, i fordums tid, og derfor er den førmenneskelige ”monogenes” såkalt enbåren – båret frem av en. I Ordspråkene 8 omtales Jesus som visdommen fra fordums tid. Dette var noe nytt i himlene og må være Jesus i sin førmenneskelige tilværelse der han var byggmester for sin Far. Etter at Jehovah skapte ham, skapte de nemlig resten sammen. At Jehovah alltid har hatt visdom bør jo være ganske klart, så det var ikke noe nytt. Det var den første skapningen og hans praktiske visdom som var det nye etter at Jehovah hadde vært helt alene tidligere.
Du viser til at det står ”i begynnelsen var ordet”. Det understreker at Jesus ikke er Gud selv, for Gud selv har ingen begynnelse. Han er fra evighet til evighet. Ordet var derfor ikke Gud selv, men ”en gud” eller som andre oversettelser sier: ”ordet var av guddomsart”. Naturlig nok når Gud selv var faren. For øvrig finnes ikke små bokstaver på koine-gresk, så det blir feil å utheve ”Ordet” med stor O, mens resten av setningen har små bokstaver.
De ”forskerne” som hevder at Navnet skal uttales Jahveh sier fortsatt JEsus, JEsajah, JEshuah, JEremiah etc. De motbeviser derved også sin egen påstand. Måtte derfor JAsus åpne dine forblindede øyne Kjell.
Mvh. Josef
Her er vi saklig uenige Josef. Johannes prologen innebærer at Jesus er Gud, Han er ikke Gud Fader, men Guds sønn.
Han er ikke et skapt åndevesen, men Han er som Faderen av evighet.
Jeg brukte stor O av respekt for Han som er Logos. Jesus Kristus.
Forskningen viser at Jesu navn ikke er nevnt i de hebraiske skrifter, men i de greske skrifter brukes navnet «Iesus» -så det blir feil og blande hebraisk og koinegresk her.
Forøvrig vil jeg legge til at jeg har et respektfullt og avslappet forhold til de Jehovas Vitner jeg ble kjent med for mange år siden.
Hyggelige mennesker som var vennlige og imøtekomne.
Jeg har en venlig tone overfor dem og håper å ha det samme overfor deg, selv om vi er uenige saklig i teologi.
Dog forsvarer jeg din og Jehovas vitners frihet til å komme sammen og formidle sin tro i overnstemmelse med tros og ytringsfriheten.
Men det bør ikke forhindre debatt og spørsmål i all vennlighet. Forøvrig storkoste jeg meg under et gigantstevne i Gimlehallen hvor mange tusen Jehovas vitner var samlet fra hele sørlandet..
Mvh Kjell
Påstander er ikke det samme som bevis. Jeg konstaterer greit at mine velbegrunnede utsagn står fjellstøtt. For øvrig tilhører jeg ikke Vakttårnet, som jeg anser som det frafalne Israel. Kristenheten derimot representerer den fremste eksponent for skjøgen/Babylon den store.
Jeg jubler aldri over organisasjoner som hevder seg å være kristne men som i virkeligheten fører mennesker til evig fortapelse. Det er derfor Jehovah Gud ved Kristus vil ødelegge disse først. Verst av alle er mennesker som falskelig benytter Guds Navn Jehovah. Deretter følger kristenheten for øvrig. Begge kategorier fører ødeleggende lærdommer og det tross at «en liten surdeig (lærdom) ødelegger hele deigen» i Faderens øyne.
Jeg tror vi må lete i slutten (siste stavelsen) på de hebraiske navnene for ofte å finne hentydningene til Guds navn, f.eks i Jeremia, Jesaja, Gedalja, Hananja, Josjia, Asarja osv.
Når det gjelder navnet Jesus, er det kommet til oss via gresk I-e-sous. Det igjen kommer fra hebraisk Jesuja eller i fullform Jehosjua. (Jahve`/Jehova er frelse).
Men bare for å stadfeste at vi ikke må legge for stor vekt på forstavelsen JE, kan vi se på noen navn som begynner på JA: Ja`asanja (Jahve`/Jehova har hørt) Jeremia 35:3; Jakin (Jahve`/Jehova har sterkt stadfestet) 1. Mosebok 46:10; Jaseja (Må Jah legge merke til) Esra 10:15; Jakim (Jah har reist opp) 1.Krønikebok 8:19 og Jada (kortform av Jedaia),(Jah vet/kjenner til) 1.Krønikebok 2:28.
Kortformen Jah baserer seg på en sammentrekning av J(ehov)AH. Første og siste bokstaver i utgjør da kortformen som gjerne benyttes i salmer og poetisk sammenheng. Det er derimot ingen tvil om at velger man JAhveh, så blir konsekvensen JAshuah, eller JAhoshuah (=Jesus), og ikke JEshuah eller JEhoshuah. Det er på hebraisk prefixet (forstavelsen) og ikke postfixet som i hovedsak styrer den påfølgende handling.
For JEsu/JEshuah/JEhoshuahs del betyr det at ”JEhovah er frelse”. For JHVH’s egen del betyr navnet spesifikt ”jeg er den jeg skal vise meg å være”. Jesu navn på hebraisk innebærer derfor nøyaktig ”jeg er den jeg skal vise meg å være er frelse”.
Benytter du derimot JAhvEh, og prosederer at postfixet styrer handlingen i et hebraisk mannsnavn må jo dette i særlig grad gjelde Guds eget navn. Kausaliteten tilsier fortsatt at du må si JE.. som prefix der Guds egennavn innleder handlingen i et hebraisk mannsnavn.