Luk 21,33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Vi lever i en tid hvor respekten for Guds Ord og kristne verdier er på vikende front i samfunnet. Gjennom en årrekke har teologiske institusjoner, liberale prester og biskoper hvert med på å underminere respekten og tilliten til Guds Ord også blant kristne. Svært ofte når man leser i avisenes debattspalter ser vi at prester som forsvarer den norske kirkes frafall i eksempelvis homofili-spørsmålet -ikke er med på at alt som står skrevet i Bibelen er Guds Ord.

Bibelen er Guds ord, et ord som Guds folk holder urokkelig fast på

«Bibelen inneholder Guds Ord,» er en frase man av og til hører prester bruke når de argumenterer mot konservative kristne som viser til hva Bibelen sier. Mange syntes kanskje at uttrykket «inneholder Guds Ord» virker fromt og sant, men for meg og sikkert mange andre kristne ringer det en alarmklokke hver eneste gang jeg hører en prest eller teolog argumenterer med at Bibelen inneholder Guds Ord. For oss som er bibelske kristne er det slik at Bibelen er Guds Ord, og dette gjelder fra første bokstav i 1.Mosebok 1,1 til siste vers i Johannes Åpenbaring 22,21 som avsluttes med uttrykket AMEN. Jesus Kristus som er Ordet ikledd kjød sier dette: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» (Matt 24,35) I Johannes evangeliet blir Jesus omtalt som «Ordet» og i 1.Johannes brev kapittel 1 møter vi ham som «livets Ord» og i Johannes 6,63 skriver Johannes at «de ord Jesus har talt er ånd og liv». I tradisjonell eller konservativ teologi blir det blir det fastholdt at hele Bibelen er Guds Ord og det betyr at alt som er skrevet er både inspirert og villet av Gud. Apostelen Paulus som mange liberale prester i vår tid forakter -spesielt dersom man argumenterer mot det kirkelige frafallet vi nå ser i den norske kirke, -skrev dette til sin unge bror Timoteus: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,» (2 Tim 3,16) Med litt andre ord bety dette at Den Allmektige og evige Gud har inspirert og drevet de hellige apostler og profeter som nedtegnet de ord vi finner i Skriften, og for en sann kristen, har disse ordene absolutt autoritet og er avgjørende for tro å lære. Det å si at Bibelen bare inneholder Guds Ord, slik mange liberale prester og biskoper i frafallskirken gjør, -betyr i realiteten at man setter seg som dommer over Guds Ord.

De holdt urokkelig fast på

Bokverket «De Apostoliske fedre» inneholder mye som kan være nyttig å lese også i vår tid.

Den første kristne kirke (ekklesia) som ble grunnlagt da Den Hellige Ånd falt på pinsedag i Jerusalem i år 33 var preget  av en urokkelig tro på datidens bibel som vi i dag omtaler som det gamle testamentet. De kristne skriftene ble forfattet i tiden rett etter Jesu død og oppstandelse og Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring ble forfattet omkring år 99 etter Kristus. I tillegg til disse Skriftene eksisterer det en rekke utenombibelske skrifter, deriblant «de apostoliske fedre» som kan være nyttige å lese, men som ikke har samme autoritet som de bibelske bøkene som er kanonisert og samlet i vår Bibel. Om de første kristne het det: «Og de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.» (Apg 2,42) Noe av det som kjennetegnet den tidlige menighet og de første kristne, var troskapen de viste mot sin Herre på tross av intense forfølgelser og drapet på Stefanus som ble den første kristne martyr. Den kristne tro vokste frem i et lite gjestfritt landskap hvor Jesus bevegelsen ble ansett som en farlig sekt som burde utryddes med alle midler. Men midt oppe i all motstand, i all forfølgelse og trusler fra omgivelsene, -stod Jesus folket urokkelig fast på den sannheten de var blitt overbevist om, nemlig at Jesus fra Nasareth var Messias, den levende Guds sønn som også gjorde krav på å være den eneste veien til Gud.

Intoleranse satt i system

Mange kristendomskritikere har omtalt kristendommen og det nye testamentet som intoleranse satt i system. I motsetning til mange andre religioner, gjør Bibelen og kristendommen krav på å være den eneste sannhet og den eneste veien til Gud. Muslimer, budhister, new-age tilhengere, hinduister og alle andre religiøse retninger og forestillinger er i følge Jesu og den nytestamentlige undervisning villfarelser som vil sende mennesker til den evige fortapelse. Uten tro på den bibelske Jesus er menneskene håpløst fortapt, og selv om man gjør titusen gode gjerninger vil man, i følge den kristne tro, gå flukesens til helvete og den evige ild. Både islam, hinduisme, budhisme, sikhisme og all annen religiøs dyrkelse er i følge kristen tro – avveier som sender folk i fortapelsen. Selv apostatkirkene som bevist velger å vende seg bort fra Guds Ord kan bli en avvei som produserer borgere som tror seg frelst, men som likevel går fortapt fordi de ikke hadde kjærlighet til sannheten.

Våg å stå for upopulære sannheter

Vi lever nå i en tid hvor de kristne sannheter er under kraftig press fra media og samfunnet rundt oss. Det å si at likekjønnede ekteskap er en synd og et svik mot Guds ord gjør deg ikke veldig populær verken blant ugudelige mennesker eller i den norske kirke. Det å stå fast på at fosterdrap er mord på et lite medmenneske er heller ikke et budskap som finner gjenhør blant verdens mennesker, og det samme gjelder, dersom man er kritiske til gjengifte, samboerskap eller andre av tidens mange synder. Å preke mot synd og slik advare mot den kommende dom, gjør deg ikke til en populær predikant som samler tusener rundt talerstolen. Selv kristne i disse dager vil ha søte budskap som klør i øret, eller lytte til predikanter og pastorer som syr puter under armene på folk. Menneskets store problem nå, er ikke mangel på velstand og penger, men mangel på den renhet og hellighet Gud krever, -og som vi kun kan få del i gjennom å bøye oss for korset og velge å leve et liv i lydighet mot Gud og Hans hellige og evige ord.

For dette korset er jeg villig til å dø

«For dette korset skal du dø,» er navnet på en gripende bok som er skrevet av Bruce Olson, -og det er også den konsekvens troen vil kunne få dersom vi kompromissløst og ubøyelig holde fast på Kristi ord når antikristens ånd virvler opp forfølgelse og motstand mot Guds folk. At Kristi menighet nå går stadig tøffere tider i møte, selv her i den frie verden, er noe vi alle kan sense i dypet av vår ånd. Fra land rundt forbi leser og hører vi om forfølgelsen av kristne og Søkelys har omtalt mange historier om hvordan unge som eldre kristne er blitt martyrer for Jesu navn skyld også i vår tid.  «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» skrev Paulus i 2. Tim 3,12. Dette ordet vil vi mer og mer komme til å erfare at vil bli sannet jo nærmere vi kryper inn på Jesu gjenkomst og menighetens bortrykkelse. » Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft – og disse skal du vende dig fra.» (2 Tim 3,1-5) Ordet vanskelig kan også bety «kritiske» eller problematiske, anstrengende, komplisert, krevende, utfordrende osv osv. Alt dette er noe mange kristne allerede har måttet gjennomleve og jo mer kompromissløs man er for Jesu navn skyld, desto mer problemer og vanskeligheter må man regne med å høste.

Bøye seg

I et avsnitt i Skriften leser vi dette: «Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,  så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» ( Fil 2,9-11) Det vil komme en dag da alle mennesker vil måtte bøye seg. Selv konger og statsledere og alle dem som har brukt livet på å banne, sverge, lyve,stjele, drive hor, utføre fosterdrap osv osv -vil en dag stå overfor Guds domsstol og selv den mest trassige og gjenstridige -som kanske har brukt hele livet på å spotte Gud og Bibelen, vil måtte bøye seg og erkjenne at Jesus Kristus er Herre. Bibelen sier i Hebreerbrevet 9,27 at det er menneskets lodd og engang dø og deretter dom, og dette er en sannhet som før eller siden vil ramme oss alle. Alle mennesker må en eller annen gang etter dette livet måtte bøye seg og erkjenne at Jesus er Herre, og Guds kall til deg og meg er at vi må gjøre det på denne siden av døden, for å kunne arve evig liv.

En evig fortapelse eller evig frelse

Kalt til å ta opp våre kors og følge Jesus Kristus

Alt for mange mennesker har gått ut av tiden og inn i evigheten uten noen gang å ha bøyd kne og åpent erkjent at Jesus Kristus er Herre. I følge Bibelen vil disse menneskene gå evig fortapt. Derfor er budskapet til deg som ikke tror dette: Omvend deg og kom til tro på Jesus Kristus -og start så vandringen med Jesus Kristus i fellesskap med Ham og hans lidelse. Og videre: Hold urokkelig fast på Skriftens ord om så alle biskoper, teologer, prester og pastorer proklamerer noe annet enn hva Bibelen sier og formidler. Å leve i livssamfunn med Jesus er ingen dans på roser, det gir heller ikke garanti om rikdom, penger og berømmelse, og kanhende mange vil se deg som en taper og mørkemann. Blås i hva folk sier å tenker: Stevne frem som Guds Ord sier og stå fast på Skriftens Ord, selv om du skulle bli gjort til latter eller bli spottet. Det å være et Guds barn har en pris: Paulus skrev:  «For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.  Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.  Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,  idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt – og vi velsigner; vi blir forfulgt – og vi tåler det;  Vi blir spottet – og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.» (1 Kor 4,9-13)

Løftene kan ikke svikte

I Guds Ord som er Bibelen finner vi mange løfter og som kristne er disse noe vi har del i gjennom troen på Jesu død og oppstandelse. Noen av løftene er gitt oss til hjelp og styrke på denne siden av døden, mens andre igjen er gitt med tanke på den dagen da Gud gjør alle ting nye. Løftene kan ikke svikte er tittelen på en sang som synges blant Guds folk. Og denne sanger kan vi ta med oss i alle livets situasjoner, både i gode og vonde dager