Stian Syvertsen fra Grimstad og Zion menigheten reiser rett etter jul igjen til India for å tjene Gud som en Jesu Kristi representant blant Indias mange fattige gatebarn
Stian Syvertsen fra Zion menigheten på Fevik har vært to ganger i India for å arbeide med menighetens barnehjem og misjonsprosjekt i India. Blant de mange fattige indiske barna Stian møtte på under sine besøk var det møte med treåringen Ashwin, et indisk gatebarn som gjorde sterkest inntrykk. «Straks den lille gutten så meg kastet han seg i mine armer og ville ikke slippe,» forteller Stian i samtale med Søkelys. Tjuefireåringen som brukte hele sin sommerferie på nettopp foreldreløse og fattige barn i India er en dypt hengitt kristen som brenner for Kristus og de fattige gatebarn i håpløshetens India. Søkelys traff og snakket med 24 åringen i etterkant av et møte med den indiske evangelisten Israel Daniel som selv er engasjert i et annet barnehjemsarbeid i Madurai i det sørlige India.
Troen på Jesus Kristus har makt både til å frelse men også til sende avsted unge
mennesker fra en liten Sørlandsby med rett over 22000 innbyggere til det veldige India med 1,2 milliarder mennesker. En av dem som har tatt et viktig skritt ut for himmelens rikes skyld er den 24 år gamle Stian som til vanlig er å finne bak miksepulten når menigheten i Zion (bildet) har sine ukentlige møter. Inni mellom dette, fulltidsjobb og turntrening er Stian en av dem som har kastet seg inn i et viktig arbeid -for de fattige gatebarna i en indisk by hvor målet er å skape et trygt hjem for et tjuetalls foreldreløse barn samt å dele de gode nyheter om Jesus Kristus til et folk fanget i håpløshet og dyp nød og fattigdom. Mens unge europeere og amerikanere på 1970 og 1980 tallet valfartet til dette store India for å søke åndelig mening og svar på livets viktige spørsmål til en eller annen guru som loppet dem for dollar i bytte mot åndelig tomhet, reiser Stian ned til det fattige landet for å gi – av sin kjærlighet, omsorg, tid og penger til disse smilende barna som eier nærmest ingenting og som lever sine liv i dypeste fattigdom, nød og håpløshet.
Et engasjement for hele menigheten
Zion menighetens arbeide med barnehjemmet «Zion Home Of Hope» engasjerer både unge og eldre i den vesle pinsemenigheten. Foruten Stian har også Carina Nærbø og Ruth Elise Hausevik Johnsen som alle er tjueårene kastet seg inn i arbeidet og vil bidra til at ett tjuetalls barn skal få et godt hjem i en trygg og god kristen atmosfære. «Å reise til det fattige India er som å hoppe tjue år bakover i tid, og mange av de ting vi her i Norge oppfatter som en selvfølge finnes rett slett ikke der,» sier Stian som beskriver det hele som en totalt annerledes verden. Under møtet på lørdagskvelden med den indiske Israel Daniel blir det fortalt fra en morsom episode som skjedde under hans besøk i Zion menigheten. «Under sitt opphold her, bodde den 34 år gamle indiske evangelisten på et fem-stjernes hotell -nemlig hjemme hos et av menighetens medlemmer. Den indiske evangelisten som aldri hadde vært i Norge før viste godt hva en mikrobølgeovn var, men en komfyr hadde han aldri sett -og langt mindre brukt. Ved Ina Guthu’s private «fem-stjerners hotell» fikk den indiske gjesten oppleve norsk selvbetjening, -og ved et tilfelle skulle han steke seg pommes frites til middag da de andre var ute. Hjemmefra kjente han som sagt mikrobølgeovn og han trodde at komfyr var samme prinsipp. Han fylte på en langplate med frosne pommes frites, stilte komfyren på 200 grader -og satt i gang andre gjøremål mens han ventet på at «ovnen» skulle si pling og chipsene skulle være ferdig. Men tiden drøyde og gikk, intet pling fra ovnen -og den nå sultne evangelisten begynte å lurer på hvorfor ovnen aldri plinga. «Det må jo snart skje noe,» tenkte evangelisten som etter en stund til kikket inn i ovnen -og fikk se brune og sortbrente Pommes frites inn i ovnen. Når Ina kom hjem og fikk høre om de brente chipsene spurte hun Israel -hvor kastet du de sortbrente pommes-fritesene hen? «-Kastet dem? Jeg spiste dem,» svarte Israel Daniel -som altså hadde trodd at stekeovnen i en komfyr fungerte som en mikrobølgeovn.
Ønsker å gjenspeile Jesu omsorg for de fattige barna
Et bærende element i Stian Syvertsens liv er Jesus Kristus og troen på en god og allmektig Gud, i samtalen med Søkelys understreker tjuefireåringen at besøkene i India har gjort dype inntrykk på ham som menneske og det han har sett og opplevd har forandret hans syn på mange ting. «Det som gjorde sterkest inntrykk på meg under hele India turen var uten tvil guttungen som kastet seg i armene på meg og ikke vil slippe selv om moren prøvde å løfte ham vekk,» sier Stian som kan fortelle at den tre år gamle Ashwin opprinnelig hadde bodd på gata sammen med sine foreldre og en døv storebror, men at en norsk giver nå finansierer bopel og strøm for den vesle familien som har levd i den dypeste nød. På Zion Home Of Hope’s nettside heter det at «neste skritt blir å finne ut hva vi kan gjøre for Ashwins døve storebror, Jeya Suriya, i forhold til skole og hjelpemidler.» Bilde viser Ashwin som ikke lenger er et gatebarn fordi noen i Norge har latt seg gripe av den nød gutten og familien har befunnet seg i. «Jeg gleder meg virkelig til å reise ned igjen til dette landet og disse folka som på tross av sin nød og fattigdom er takknemlige for det lille de har, selv om det bare er en tennisball til leketøy,» forteller Stian som reiser ned til India igjen rett over nyttår -og betaler reise og opphold av egen lomme som også de andre fra Zion menigheten gjør.
Vil hjelpe de fattigste av de fattige
Den dype nød og fattigdom Stian har fått sett og oppleve i Palani, Keeranur og andre indiske byer har gjort et dypt inntrykk på 24 åringen som kunne ha brukt sin tid og penger på alt annet enn fattige barn i India. Mens de aller fleste av oss er opptatt av å få slå kloa i siste utgave av Ipad eller Iphone og i realiteten blåser en lang dag i fattige barn på andre siden av jordkloden er Stian glad for å kunne være delaktig i dette viktige arbeidet. «Jeg vil hjelpe og det er stort for meg å kunne få lov til å være med på dette, -det å kunne hjelpe disse med mat, bopel, skolegang og et trygt sted å kunne sove -har også gjort mye med meg som menneske,» forteller Stian som har lagt igjen sitt hjerte blant barna som lever i ubeskrivelig nød og elendighet -men som likevel er takknemlige for det lille de har, om det så bare er en tennisball.» Videoen nedenfor er fra India og viser noe av fattigdommen barna faktisk må leve under i dette enorme landet som Gud har lagt inn på Stian hjerte. Og tro på Jesus innebærer et nytt liv og et kall til å engasjere seg i der nøden er størst, og det er nettopp det Zion menigheten på Fevik forsøker å gjøre med å bygge et barnehjem for barn som som må overleve på gate, ligge henslengt på et fortau eller som bor på søppelplasser. (Saken fortsetter under videoen som viser den nøden indiske barn lever i)
Vil gi fremtid og håp
Barnehjemmet Zion menigheten på Fevik midtveis mellom Grimstad og Arendal nå er i ferd med å bygge skal etter planen bli et hjem til mellom 20 og 25 foreldreløse barn. Bildene fra Keeranur forteller oss at bygningen som skal bli hjem til et tjuetalls barn nå er i ferd med å bli reist på tross av at India er land med økende forfølgelse mot kristne. På tross av dette er mange åpne for evangeliet og Stian kan fortelle at India under møtene bruker man å rette høyttalerne ut av lokalet slik at folk på utsiden av lokalet kan få høre evangeliet om Jesus. «Disse menneskene er på tross av sin fattigdom og nød nøyaktig like mye verd som det jeg selv er,» sier Grimstadgutten som blir åpent grepet når han forteller om India og de fattige barna.
Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen
På spørsmål om hvorfor kristne og andre i Norge skal bry seg om disse fattige barna svarer Stian dette: «Vi skal bry oss fordi vi faktisk kan være med på å forandre liv og bringe håp til barn, unge og eldre som opplever at de ikke har noen fremtid. Selv et lite bidrag vil kunne bety mye for de aller fattigste. En annen side er også at engasjement her kan forandre vår egne liv, og gjøre livene meningsfulle for andre gjør også livene meningsfulle for oss selv,» sier Stian Syvertsen som faktisk med egne øyne har sett og opplevd at dette er sant. Å kunne være med på å løfte barn ut av den dypeste fattigdom og samtidig gi dem en trygg og god oppvekst hvor kjærlighet, omsorg men også tro på Jesus er det sentrale i visjonen om barnehjemmet og det kristne misjonsprosjektet i denne vesle byen som ligger i den indiske delstaten Tamil Nadu. Byen hadde i 2001 litt over 6300 innbyggere og er i en region hvor hinduer, kristne og muslimer lever i harmoni, i hvert fall frem til nå.
Et land av lyd som må oppleves
Det som først og fremst preger India er at det er et land med masse lyder, masse mennesker og masse fattigdom. I tillegg til alt dette er det også en stor misjonsmark hvor hinduismen med den kastevesen rår grunnen. Zion menighetens arbeid er primært rettet mot kasteløse eller folk som er lav kaste og det unike med bibelsk kristendom er at overfor vår Gud er alle mennesker like mye verd, enten de er fattige kasteløse indere eller rike nordmenn. Guds kjærlighet til menneskene i India er akkurat like stor som den er for oss, -og budskapet om dette er også en av grunnene til at Stian engasjerer seg. Gjennom å vise omsorg og kjærlighet til de fattige, samt å dele Kristus med dem, er håpet at disse også skal finne troen på Jesus og den Gud som virker i Norge virker også i India,» sier Stian som avslutningsvis oppfordrer mennesker til å engasjere seg for barnas skyld.
Søkelys kommentar: Hvordan bidra?
Vi står nå foran en julehøytid hvor rike nordmenn bruker tusenvis av kroner på flott mat, gaver og alt som hører til julen. Midt i alt dette stresset som julehøytiden normalt fører med seg har mange lett for å glemme den store gaven vi alle fikk i og med at vår frelser ble født i en stall. Vi kjøper det ene og kjøper det andre og spanderer store summer på oss selv og våre barn og glemmer så lett at Kristus ble født i en fattigslig stall uten alt det glitter og stas vi i vår tid omgir oss med. Som kristne burde vi dempe litt på denne kjøpefesten til oss selv og våre nære -og dele også med dem som intet har. Min oppfordring til dere som leser dette er å være med å gi Zion menigheten en liten håndsrekning til dette viktige arbeidet de er i full gang med å iverksette i denne lille byen i det enorme India. Jeg kan varmt anbefale arbeidet, og til dem som kanskje tenker på å bidra vil jeg si dette: Alt det du bidrar med går uavkortet til arbeidet. Intet av det man eventuelt ønsker å gi går vekk til administrasjon eller profesjonelle telefonselgere og ingen her hjemme mottar annen lønn enn den som gis i himmelen for arbeidet de gjør.
Kontonummer virksomheten: 2801 17 68484, merk gaven India
Mer informasjon om barnehjemmet og Zion-menighetens arbeid i India kan du finne på nettsiden www.homeofhope.no og Zion menighetens nettside kan du sjekke ut her
Fotokreditt: Zion Home Of Hope
Flott sak, flott ungdom. Denne historien viser at det nytter å engasjere seg i det gode. Må Herren velsigne denne unge mannen og hans glød for noe stort og viktig.