De evangelisk-lutherske kirker feiret i 2017 sitt 500-årsjubileum for den lutherske reformasjonen. Historiker Kjetil Braut Simonsen minner om reformator Martin Luthers mindre hyggelige og antijødiske sider.  – Jeg mener et søkelys på Luthers hat mot jødene kan bidra til å gi et innblikk i antijudaismen og antisemittismens kontinuitet og betydning i europeisk historie. Ettersom antisemittismen og antijudaismen er en sentral del av denne historien, mener jeg at Martin Luther og andre sentrale aktørers holdninger bør løftes frem. Hatet mot jødene er ikke et perifert tema – forestillinger om «jøden» som antitese har bidratt til å definere og befeste majoritetsbefolkningens identitet og selvforståelse, forteller Simonsen, som til daglig arbeider som historiker ved Jødisk Museum i Oslo.

Bildet av «jøden» en mektig, truende, indre fiende, som arbeider for å undergrave majoritetssamfunnet – har satt sitt preg den på europeiske kulturen helt siden middelalderen. I førmoderne tid var slike forestillinger oftest religiøst begrunnet. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble den religiøse argumentasjonen supplert med og delvis erstattet med nye ideologiske motiver. Jødene ble nå karakterisert som en kultur, nasjon og/eller «rase», ikke bare som medlemmer av et religiøst fellesskap. Et motiv som har vært konstant i antisemittismens historie, er fremstillingen av jødene som mektige og truende. Fiendtligheten mot jødene har i nesten alle historiske faser vært knyttet til konspirasjonstenkning.

Om jødene og deres løgner fra 1543, identifiserte Luther jødene med djevelen, og betegnet dem som giftslanger, blodhunder, blasfemikere og løgnere. Den jødiske minoriteten ble fremstilt som en indre fiende som arbeider for å undergrave kristenheten. Luther antydet blant annet ryktene om at jødene forgiftet kristne drikkevannskilder og utførte ritualmord på kristne barn var sanne. I siste del av skriftet tok han blant annet til orde for å sette fyr på jødiske synagoger

Det var nettsiden «fritanke.no» som i 2017 rettet det ubehagelige søkelys på Martin Luther og en side ved ham som lutheranere helst ønsker å fortie. Martin Luther som forkynte mye sant og riktig, hadde helt åpenbart en mørk side som ville ha ført til at de aller fleste evangeliske kristne ville ha stemplet han som en falsk lærer. Hele artikkelen i fritanke kan leses her:https://fritanke.no/nyheter/kirkereformator-martin-luther-om-joder-giftslanger-blodhunder-blasfemikere-og-lognere/19.10374h