Brannslukking i Nardus bevegelsen etter overgrepsskandalen  Beskylder Silva for løgn, hensynsløshet og for å fare med tøv og unyanser. Silva Henriksdottir’s bok om sin oppvekst og seksuelle overgrep i den kontroversielle Nardus bevegelsen har skapt sterke reaksjoner også internt i menigheten. Nardus leder Torkild Terkelsen har etter bokutgivelsen og media oppslagene blitt tvunget til å ta i bruk tung skuts mot overgrepsofferet som han mener regelrett lyver. Nardus bevegelsen har i dag i underkant av 600 medlemmer. I etterkant av Henriksdottir’s bok om sin oppvekst i Nardus menighetene, har flere frimenigheter arbeidet med å få på plass rutiner på hvordan man skal håndtere overgreps-situasjoner i egne sammenheng. «Vi må unngå å gjøre samme tabbe som det Nardus gjorde,» sier en pastor for en mindre pinsemenighet på Sørlandet til Søkelys.

Den Hellige Ånd er ikke et flygende fjærkre som ble over Jesu legeme

Nardus bevegelsens ubestridte leder fortsetter sitt korstog mot Silva Henriksdottir som nylig utgav sin selvbiografiske roman om sin oppvekst i den omdiskuterte bevegelsen.   I en lengre artikkel på bevegelsens egen nettside tar evangelisten opp selveste storsverdet og beskylder overgrepsofferet for å ty til usannheter og for å være hensynsløs. «At Silvia Henriksdottir’s bok har skapt sterk frustrasjon internt i Nardus kan vi bare konstatere ut fra Torkild Terkelsens sterke reaksjoner,» sier flere tidligere medlemmer  til Søkelys. I Terkelsens eget forsvarsskrift går den TV2 omtalte predikanten hardt ut mot Silva’s beskrivelse som han mener gir et feilaktig bilde av Nardus bevegelsen. » I boka fremstilles Nardus-menighetene og mange navngitte personer på en svært ufordelaktig måte. Dette har ført til mange reaksjoner og spørsmål og mange beskyldninger og anklager i innlegg på flere nettsteder,» skriver Terkelsen før han langer ut mot Silva Henriksdottir som han mener sprer usanne og ødeleggende beskyldninger om navngitte personligheter,» Og Torkild Terkelsen forsetter:  «Boka har mange unyanserte og tøvete beskrivelser av møter i Nardus-menighetene som latterliggjør vår forkynnelse, bønn og lovprisning. Noen av skildringene er sårende og andre er ganske artige, men de gir ikke et særlig godt bilde av vår gudstjeneste,» sier Torkild som er en ganske fornøyelig og morsom predikant å lytte til. Torkild Terkelsen selv fører en livsstil som ikke kan klandres og det finnes heller ikke grunner til å anklage Terkelsen for å ha begått umoral. Vår primære kritikk går utelukkende på behandlingen av overgrepssaken Silvia Heniksdottir har brakt fram i sin bok.

Silva får støtte

Imidlertid er ikke Silva den eneste som tegner et forstemmene bilde av menighetens møteform og stil. Et tidligere Nardusmedlem har på et annet nettsted delt sine erfaringer med Nardus og vi «sakser» litt fra hans vitnesbyrd her:
«I det siste halvåret av mitt medlemskap begynte jeg å registrere hva som egentlig ble sagt av «brødrene» i talene deres. Jesu navn nevnes sjeldent (mange ganger kun en eller to ganger pr preken) og det ble etter hvert frustrerende å sitte i timevis å høre på at andre forkynnere ble latterliggjort, troende i andre menigheter ble spottet og gjort narr av osv osv. I dag angrer jeg oppriktig på at jeg «støttet» dette med å le med i latter kulene. Det var en stor synd! Som vi alle vet finnes det tusenvis av kristne som gjør virkelig store ting i Guds rike, eksempelvis reiser ut til Afrika, Russland, Kina, India osv.
Det er frustrerende  at slike brennende sjeler blir latterliggjort i forkynnelsen, sier det tidligere medlemmet og legger til: «Nardus hevder selv å være det siste bolverk mot frafallet innenfor kristenheten og forkynnelsen er preget av å latterliggjøre presteskapet/pinsepredikantene for deres frafall. Torkild er en temmelig «morsom» forkynner, og man ler ofte i møtene, problemet er at man alltid ler på bekostning av alle andre menigheter.»

Forsøker å bagatellisere

Silva Henriksdottir’s bok inneholder mange fargerike og detaljerte fortellinger om ting som skjedde i oppveksten. En av dem som er nevnt med navn i boka er i dag en av bevegelsens predikanter som i følge boka er identisk med denne: «…hendes lillebror var irriterende. Han grabbede ud efter min røv hele tiden og viste pik på de underligste tidspunkter og steder.» I følge Terkesen som hevder at de aldri har sett gutten oppføre seg slik skjedde dette angivelig mens gutten var i førskolealderen. – En påstand Nardus selvfølgelig bygger på den omtaltes egen fremstiling. «At seksualmoralen i Nardus er langt under pari,» kan andre tidligere medlemmer fortelle. Utroskap og før-ekteskaplig sex forekommer dessverre blant ungdommene, og på mange måter er forkynnelse om seksualetikk og hva som er rett og galt i forhold til det seksuelle noe som forties i forsamlingen. «I en tid som denne trenger Nardus forkynneren å holde frem ekteskapet som den eneste rammen for seksualliv,» sier et nåværende medlem Søkelys snakket med.

Ord mot ord

Torkild Terkelsen som overhode ikke tar inn over seg kritikken for å ha unnlatt å hjelpe Silva Henriksdottir etter at hun ble utsatt for misbruk av hennes stefar som også var en «Nardusbroder». Kritikken fremsatt av jenta og hennes støttespillere går på at Nardus flere ganger forsøkte å bagatellisere det Silvia forteller i sin velskrevne bok  «I en passasje i boken forteller Silva at av fire jenter som var samlet til en samtale var tre av dem utsatt for seksuelt misbruk. I sitt kvasse og unødvendige  angrepsskrift mot overgreps-offeret sa Narduslederen at «de angivelige overgrep skal ha skjedd før jentene ble med i Nardus,» og Terkelsen stiller igjen spørsmål med Silva’s troverdighet. Dette er et vårt syn spesielt uklokt da det kan såre mennesker dypt dersom de får en følelse av at den forsamlingen de går i, ikke tar deres opplevelser på alvor. Selv om Terkelsen overfor media hevdet at det bare var denne ene historien, har Søkelys av kilder blitt gjort oppmerksom på at det finnes flere slike saker. Et annet eksmedlem, som vi av hensyn til vedkommendes  identitet har gitt navnet «Ole»  sa dette overfor Søkelys: «Under min tid i Nardus ble jeg kjent med ei jente som på mange måter var i en lignende situasjon. Overgrepene hun opplevde ble glattet over og verken politi eller noen som helst har i ettertid stilt opp for å hjelpe meg. «Jeg måtte selv bære på skammen og smertene, sier jenta vi ønsker å anonymisere.  De sår hun ble påført måtte hun bære alene og ingen viste tålmodighet og omsorg for henne når både livet og selve troen begynte å falle sammen i et  intens mørke. Det jeg savnet mest var medmenneskelighet og empati og sosialt fellesskap,» minnes jenta som mer og mer opplevde seg som spedalsk i bevegelsen. Et fall under et stevne gjorde ikke saken hennes bedre og ingen forstod at hennes fall og nedtur skyldes det hun opplevde som barn.
«Under mitt siste sommerstevne på Oggetun var hun også der, og jeg ble rystet over hvor foraktet og dårlig hun ble tatt i mot. I stedet for å formidle nåde og tilgivelse til henne ble hun skydd -og det ble hevdet at hun hadde  «besudlet leirstedet» med sitt fall. Det florerte med baktaling og da jeg gikk turer for å snakket med henne, ble jeg i ettertid  kraftig satt på plass av andre i forsamlingen,» sier et tidligere medlem til Søkelys.
«Det gikk endog så langt at noen sa til meg at jeg ikke fikk lov til å gå disse turene med henne fordi hun var spedalsk og en løgner,» forteller eksmedlemmet videre-
Hun holdt ikke ut mange stevnedagene før hun dro hjem og etter det kom hun aldri på stevner igjen,» erindrer det forhenværende medlemmet som kjenner Nardus på innsiden. Den jenta det var snakk om falt seksuelt i synd med et mannlig medlem av bevegelsen som nylig hadde gått fra kona. I ettertid ble det kjent at gutten fikk tilgivelse og kunne gifte seg på nytt, mens jenta -som har store deler av familien i Nardus, nå befinner seg på utsiden av bevegelsen.

Mener alt er løgn

Terkelsens endelige og totale avvisning av Silva Henriksdottir’s bok finner vi avslutningsvis i hans lange og lite ydmyke forsvarsskrift: «I boka utleverer Silvia mange mennesker på en hensynsløs måte. Hun refererer følelsesutbrudd, tanker og opplevelser som er betrodd til henne, private forhold som ikke er ment å offentliggjøres. Hun kommenterer deres intelligens, tilegner dem motiver og følelser og beskriver deres utseende på en sårende måte. Mange føler dette som en stor belastning. Silvias mor vies stor plass i boka og hun tillegges motiver og karaktertrekk som er uforståelige for oss som kjenner henne. Det presenteres konspirasjonsteorier om at Silvias farsarv er blitt stjålet og grunnen til at stefaren adopterte henne som virker urimelige. Silvias mor er fortvilet over datterens fremstilling som hun sier er løgnaktig og absurd.»

Motsier Terkelsen

Også et annet forhenværende Nardus medlem som har hatt nære bånd til menigheten forteller om overgrep og snusk blant medlemsmassen i Nardus. «Samtidig kan jeg bevitne og flere kan bekrefte at en Leder av Nardus, som nå er ex Leder, og bor i Sauda.. Ble DØMT for voldtekt i Sauda på en 15 år gammel jente for flere år siden. Denne mannen fikk støtte av Menigheten, og Nardus dysset ned alt sammen. Da jeg fant ut av dette, konfronterte jeg min ex mann, som benektet dette, og mennesker ble i mot meg, men jeg trodde på det som ble sagt av lokalbefolkningen på Sauda, senere ble det bekreftet at det som ble sagt stemte, og jeg slapp å måtte besøke denne mannen igjen. Mannen har nå egne voksne barn, men det er allment kjent at barna har vokst opp i et hjernevaska og voldelig hjem, med en underkuet mor som bare har stått å sett på alt og måtte godta det, det var og en selvfølge at denne kvinnen ikke skilte seg fra sin mann, etter voldtekten. Disse menneskene hadde og denne kvinnen fra Sverige og hennes barn hjemme hos seg i lange, korte..og flere perioder gjennom flere år!!

Jeg lurer på hva Torkild Terkelsen har å forsvare seg med ang dette? For han VET jeg snakker sant ;o)» skriver det tidligere Nardus medlemmet i kommentar feltet til TV2 nyheten om Silva Henriksdottir’s bok.