Homokampen i den norske kirke ser nå ut til å være tapt og mange har nok også resignert over å erkjenne at Den norske kirke nå ser ut til å være tapt som en evangelikal kirke. Selv om mange kanskje ikke ser problemet ennå, vil den norske kirke bryte med det store fellesskapet av evangeliske troende som ennå holder fast på Guds Ord som autoritet i viktige lærespørsmål, herunder homofili. Når den liberale svenske folkekirke for noen år siden innførte en liturgi i strid med Ordet fikk det den konsekvens at blant annet den etiopiske Mekane Yesu-kirken brøt med den svenske kirke, og det samme kan komme til å skje når folkekirkens kirkemøte i april vedtar å lage en liturgi for likekjønnede par, En av dem som har pekt på at kirken nå ser ut til å splitte seg fra evangelikal kristendom er Anne Lise Søvde, som ) er daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), -en fellesorganisasjon for 40 organisasjoner og kirkesamfunn. I et innlegg publisert på verdidebatt fredag, som så langt ikke har fått en eneste kommentar, tar hun opp dette anliggende
NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering beklager utviklingen som skjer i Den norske kirke. Dette gjelder synet på ekteskapet og arbeidet for å etablere en vigselsliturgi for homofile par i kirken. Hvor ble det av Bibelens budskap i det hele?
Om striden om ekteskapet vil skape splittelse i Den norske kirke, det er ikke opp til oss å vurdere. Men dersom Den norske kirke former en liturgi for å vie homofile i kirken har kirken selv splittet seg fra store deler av den verdensomspennende kirke. Som evangelikal bevegelse i Norge er dette trist å se.
NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering er sammenslåingen av Norsk Misjonsråd, den Norske Evangeliske Allianse og Lausanne Norge. Fusjonen ble gjennomført i 2001. Felles har medlemmene at vi står på evangelikal grunn og har forpliktet oss på Lausanne-erklæringen. Også Cape Town-erklæringen fra 2010 bekrefter dette.
Allerede i 2001 var man klar over at mange Lausanne-medlemmer og evangelikale organisasjoner som ble en del av NORME-fellesskapet hører hjemme innenfor rammen av Den norske kirke. Som paraplyorganisasjon for en del av disse er vi usikre på hvordan deres samarbeid med Den norske kirke vil se ut fremover.
På misjonsmarken vil det uten tvil skape utfordringer for organisasjoner som er knyttet opp mot Den norske kirke. Ett eksempel er den etiopiske Mekane Yesu-kirken, som brått avsluttet alt sitt samarbeid med Den svenska kyrken da det samme skjedde i Sverige.
NORME beklager retningen Den norske kirke har gått i, ved at bispekollegiet ønsker å jobbe med en liturgi for å vie homofile par. Hvor ble det av Bibelen som rettesnor for liv og lære? Hvor ble det av Luthers fokus på Skriften alene? Kan Den norske kirke med integritet feire Luther-jubileet i 2017 med fokus på Skriften og samme år utarbeide en liturgi for å vie homofile par? Jeg tror Luther selv hadde vært svært skuffet over hvordan man nå skyver Bibelen til side når det passer best.
Den evangelikale bevegelse skulle veldig gjerne samarbeidet mer med Den norske kirke, og mange steder lokalt er det evangelikale krefter som bærer mye av aktiviteten og de fleste av de frivillige i arbeidet. Men når DNK snur ryggen til Bibelens samlivslære, så er det vanskelig å se for seg at evangelikale kristne vil føler seg hjemme der. Også her mener jeg at det er DNK som vender seg bort fra sine trofaste kirkegjengere og frivillige.
Vi skulle gjerne stått sammen om flere ting, men opplever at DNK graver seg en dyp kløft mellom dem og resten av de evangelikale kristne. Og hva DNK kommer til å gjøre når disse frivillige etter hvert finner seg andre felleskap, det skal bli interessant å se. (Mye tyder jo på at en del av dem som stemte frem liberale ledere i DNK ikke akkurat er de mest aktive i frivillig lokalmenighetsarbeid).
Innlegget er skrevet av Anne Lise Søvde og er hentet fra verdidebatt.no