«Dette er mitt røkeri som jeg bygget på 1980-tallet. De gamle hadde bare noen få måter å oppbevare matvarer på – før den elektriske strømmen kom : Salting , røking og tørking.  Jeg var 10 år gammel da el-strømmen første gang kom hit der jeg er oppvokst. Således har jeg fått med meg hvordan man livberget seg i farne tider,» skriver Ture Andersen i et innlegg om praktiske råd for lagring og klargjøring før matmangelen setter inn. Ture Andersen har bakgrunn fra forsvaret og er blant dem som klargjør seg for vanskelige tider. Og det kan nok være klokt med tanke på at tilførselen av råvarer til matvareindustrien er fallende, prisene økende. Korn fra Ukraina er stanset opp. India har stanset eksport av ris og hetebølger, tørke og ildebrann har tæret hardt på jordbruksprodukter fra Sør-Europa.

Her er Tures tips og råd:

Lage lake

De gamle satte en fire-toms spiker i en middels stor potet. Når denne poteten kom opp til overflaten ; så var laken sterk nok. Men enklere : På butikken får man kjøpt grovsalt i 4-kilo poser. Jeg har en stor bøtte som tar nærmere 10 liter. Fire kilo salt i en slik bøtte gir god lake. Man må starte å røre ut saltet dagen før laken skal brukes – bruk kaldt vann.

Tørking av kjøtt

Ved påsketider og om høsten får man kjøpt rimelige frosne saue-lår i butikkene. Ha disse i lake fire døgn – da er de passe salt til å henges opp for tørking. Heng de på et luftig sted og etter et par måneder er de blitt til fenalår. Men jeg bruker også disse saue-lårene på en annen måte : Tiner lårene og bruker min bajonett-sag til å dele de opp i middags-porsjoner. Så legger jeg de i lake i fire døgn for deretter å fryse dem. Med løksaus og gode poteter er dette herrekost.

Salting av fisk

Langtids-lagring av salt fisk gjør jeg på denne måten : Jeg bruker en stor kasse med lokk som er kjøpt på Europris. I denne har jeg boret kring 30 små hull . Jeg flekker fisken og salter den godt med grovt salt lag for lag etter som jeg får fangst. Således må kassen stå ute der laken kan renne av – denne metoden gjør at fisken står seg over lang tid . Ellers kan man også salte fisken i et tett kar – men da blir laken værende i fisken og tynner ut salte-effekten.

Røking av fisk

Kjøper man røkt laks og makrell : så er fisken saltet i ett døgn og deretter røkt på kunstig vis. Jeg bruker den gamle oppskriften til » Laksekongen » som hadde røkeri i samme kommune som jeg bor. Laks og makrell legges under i laken i seks døgn. Deretter må den vannes i 24 timer – skift vann tre ganger. Så må den tørkes litt før røkingen starter. Jeg røker fisken kring ett døgn.

Salting av sild til spekesild

Når jeg har kommet hjem med sildefangsten ; så skjærer jeg et lite hakk i strupen på silda og har den oppi en stamp med vann . Dette hakket gjør at blodet renner ut og saltet kommer inn. ( før nyttet man en såkalt kverketang ). Så tar jeg en bøtte og flo-legger silda med buken opp og har på salt for hvert lag med sild. Til slutt slår jeg over saltlake . Legg noe tungt oppå silda slik at all sild er under i laken – ellers blir den lake-brent og uspiselig. Etter tre uker er silda blitt til spekesild. Da slår jeg ut gammel lake og har på ny. Den bør stå noenlunde kjølig og står seg i flere måneder. Jeg fisker sild ultimo september og ultimo februar ( fjordafeitsild ). Spiser man sild og poteter så får kroppen alle de næringsstoffer den trenger ; sier de kyndige.

Dyrking av poteter.

Dette året hadde vi satt våre poteter til 20. april . I fjor høst hadde jeg på kalk i åkeren samt dekket den med plen-gress. Kalk skal ikke brukes i » potet-året » – da blir det skurv på potetene. Så hadde vi på plen-gress : Dette gjør tre viktige ting ; hindrer ugress , gjødsler samt hindrer uttørking av potetene. Når potet-kålet visner og blir gult er det tid for å høste. Potetene bør tørke kring tre dager før de kommer i hus. Oppbevar dem på en kjølig plass – men de må ikke fryse. Kring fire grader pluss er best. Gå gjennom potetene etter tre uker for å plukke vekk råte. Senere om vinteren og våren må man gå gjennom potetene for å ta vekk spir. Settepotetene bør ha litt spir før de settes i åkeren. Rett etter at potetene er kommet i jorden ; så gjødsler jeg dem litt slik : Hagegjødsel ( fullgjødsel B ) samt blandet med 1/3 superfosfat i samme bøtte.

I fjor investerte jeg i et elektrisk tørkeapparat kjøpt fra Polen og kostet kring 4.000 kroner. Dette tar 1000 watt og bruker mange timer for å tørke kjøtt og fisk. Men jeg er slett ikke fornøyd med denne metoden : Denne kunstige tørkingen fjerner all god smak fra både fisken og kjøttet. Derfor la jeg salt-fisken min ut i solen i vår – med langt bedre resultat ! Den gamle metoden er ofte den beste !

Ture Andersen. Publisert på egen blogg: